Pensjonsreformen er nødvendig

Adresseavisen setter i dag fokus på avtalefestet pensjon - AFP. Det er definitivt på sin plass. I løpet av årene fra 1999 til 2008 økte utgiftene til ordningen fra 3,3 milliarder kroner til 9,9 milliarder. Ordningen er bra for dem som trenger den, men det er grunn til å spørre seg om den ikke er blitt for omfattende. For samtidig med at vi blir stadig friskere og lever stadig lenger går vi tidligere av med pensjon. Vi risikerer at de gode ordningene vi har i dag er så gode at de truer grunnlaget for fremtidens pensjoner.

Ordningen er dyr for samfunnet og arbeidsgiverne, arbeidsgiverne må dekke deler av kostnadene ved den og samfunnet går glipp av verdifull arbeidskraft.

Høyre var med da Stortinget vedtok pensjonsreformen. Reformen var helt nødvendig. For å si det enkelt: Enten endrer vi systemet, eller så risikerer vi at grunnlaget for folketrygden forvitrer. Derfor var den ekstra viktig for alle oss som arbeider i dag, og som kommer til å gå av med pensjon om 25-30 år. Reformen betyr at man kan gå av med pensjon like tidlig som i dag, men man vil tjene på å stå lenger i jobb. Og grunnlaget for pensjonsutbetalingene vil endres i takt med hvor lenge vi lever.

Høyre vil ha konkurranse om søppelkjøringen

Bystyret behandlet torsdag kveld spørsmålet om fremtidig organisering av Trondheim Renholdsverk. Bakgrunnen for saken er at dagens organisering gir grobunn for mistanker om at det foregår ulovlig kryssubsidiering mellom den delen som driver med monopol (transporten av avfall fra private husholdninger) og den delen som opererer i et fritt marked (kjøring av avfall fra næringslivet, kjent som Retura).

Sosialistene i bystyret mener transporten av avfall må utføres av kommunens eget firma som skal slippe å konkurrere med andre om jobben. Og de ser over hodet ikke problemet med at Konkurransetilsynet mener dagens organisering er tvilsom eller at tre juridiske utredninger konkluderer med det samme. De vil fortsette som før.
Vi i Høyre vil selge Retura, både fordi det vil gi kommunen sårt tiltrengte inntekter fra salget og fordi Retura driver en ren forretningsmessig virksomhet som det ikke er noen grunn til at kommunen skal holde på med. Vi vil konkurranseutsette transporten av avfall fra husholdningene, fordi konkurranse gir bedre tjenester og sannsynligvis til en lavere pris enn den vi betaler i dag.

På slutten av nittitallet gjennomførte Trondheim kommune, under Marvin Wiseths ledelse, konkurranseutsetting av renovasjonen i byen. Den gang ga det så store innsparinger at man kunne gjennomføre kildesortering i hele byen uten å øke avgiften. Den erfaringen viser at konkurranse på dette området er bra for alle oss som bor i Trondheim. Sosialistemes ideologiske skylapper gir dyrere og dårligere tjenester. Denne byen trenger et nytt flertall!

Ikke gå i tog mot vaksinen!

Noen mennesker har fått det for seg at vaksine mot svineinfluensa er verre enn sykdommen. Jeg er uenig. Jeg stoler på rådene norske helsemyndigheter gir, og mener de som nå advarer mot vaksinen bør tenke seg om både en og to ganger.

Vaksiner er en av grunnene til at vi lever så lenge som vi gjør i dag (en annen viktig grunn er kjøleskapet, men det er en helt annen sak). De mobiliserer vårt eget, naturlige immunforsvar mot sykdommer vi kan bli smittet av. Vaksiner er som sådan en type medisin som er grundig dokumentert og brukt gjennom en årrekke.

Tar du influensavaksinen beskytter du deg selv mot å bli smittet og du reduserer faren for at andre skal bli smittet. Derfor skal jeg ta vaksinen når jeg får tilbud om det fra Trondheim kommune, og anbefaler alle andre å gjøre det samme.

På torsdag skal det arrangeres fakkeltog mot vaksinering mange steder i landet. Jeg håper alle som leser denne bloggen velger å ikke delta i den aksjonen.

Ærlig talt!

Eierne av et av Trondheims styggeste bygg, Lykkegården i Munkegata, ønsker å pusse opp fasaden på bygget. På bildet ser du hvordan bygget ville bli seende ut etter opprustingen. Bygningsrådet, som jeg sitter i, har sagt ja til de foreslåtte endringene, men nå sier jammen meg Riksantikvaren nei.

Jeg er for vern av både bygg og byggelinjer i Trondheim. Men i dette tilfellet mener jeg Riksantikvaren tar feil. Fasaden på dette bygget er ikke det minste verneverdig, og den lille utvidelsen av fasaden er nødvendig for å gjøre det mulig å vaske vinduene på innsiden av fasaden. Den betyr ikke et dramatisk brudd med byggelinjen i Munkegaten. I denne saken betyr Riksantivkvarens holdning at byen blir påtvunget denne fasaden også i fremtiden, en rimelig håpløs situasjon. Hvis eierne prøver å få saken brakt videre vil de ha Høyres støtte, vi vil ha ny fasade på Lykkegården.

Stråling i Midtbyen

I dagens formannskap reiser Senterpartiets Tone Sofie Aglen spørsmålet om strålingen fra trådløse nettverk til pc'er og mobiltelefoner er i ferd med å bli for stor i midtbyen. Bakgrunnen for spørsmålet er målinger foretatt av Miljøvernforbundets Kurt Oddekalv og oppslag i NRK Trøndelag.

Det er selvsagt legitimt å stille spørsmålet dersom strålingen virkelig er høy, men i dagens Adresseavisen kan vi lese at de høye strålenivåene skyldes at man målte rett ved en mobilmast. Ellers er strålingen omtrent som før.

Strålingen kan selvsagt virke skremmende. Men det er viktig å huske at strålingen vi utsetter oss selv for når vi benytter mobiltelefonen er langt større enn de dosene vi får fra trådløse nettverk og mobilmaster. Denne pressemeldingen fra Statens Strålevern kan være grei å ha lest for den som er bekymret.

Selv har jeg mistet hørselen på høyre øre, og én av de mistenkte årsakene bak tilstanden er nettopp bruk av mobil. Jeg er imidlertid ikke bekymret for strålingen, jeg stoler på at verdiene myndighetene har satt er sikre. Jeg prøver å ta noen enkle forholdsregler: Mobiltelefonen bruker jeg helst til korte samtaler, jeg bruker fasttelefon når jeg kan og øreplugg på mobilen når jeg kan. Og hjemme har jeg trådløst nettverk som jeg slår av når det ikke er i bruk.

Senter for hukommelsesbiologi har gjort det igjen

Ved Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU, som ledes av May-Britt og Edvard Moser (bildet), har man i følge Adresseavisen nok en gang gjort et banebrytende funn: De kan forklare hvordan hjernen sorterer informasjonen fra sansene og hukommelsen. Nok en gang er det på sin plass med en gratulasjon!

Ekteparet Moser, og laget rundt dem, er mildt sagt utrolige. Deres forskning klarer å finne forklaringer på hvordan komplekse prosesser skjer i hjernen. Deres forskning kan få enorm betydning for hvordan vi avdekker og håndterer skader og sykdom i hjernen i fremtiden. I grunnen er de superstjerner innen forskningen - hadde de drevet med idrett ville unger stanset dem på gaten og bedt om autografen.

Arbeidet ved Senter for hukommelsesbiologi viser i grunnen to ting:

• For det første at grunnforskningen må ha gode kår. Dette er forskning som i utgangspunktet ikke er ment å være til annen nytte enn å avdekke hvordan ulike prosesser skjer i hjernen, men kan som sagt få enorm betydning i fremtiden. Forskningen ved senteret er så langt fremme at NTNU får økt status internasjonalt, og tiltrekker seg toppforskere fra hele verden.


• For det andre at dyreforsøk er nødvendig. Forskningen som gjøres ved senteret er helt avhengig av at man kan bruke rotter til forsøk - dette er forsøk som man hverken kan eller bør gjøre på mennesker.

May-Britt og Edvard Moser er selvsagt svært attraktive forskere. Det er ikke usannsynlig at de får gode tilbud fra andre universiteter i andre land. La oss håpe NTNU klarer å fortsette å legge så godt til rette for dem at de blir i byen.

Nei eller ja til datalagringsdirektivet?

Debatten om EUs datalagringsdirektiv er blitt svært tilspisset. Tilhengerne av det - som Arbeiderpartiets Helga Pedersen - påstår at et nei til direktivet betyr at det blir umulig å bekjempe for eksempel barneporno. Argumentasjonen faller på sin egen urimelighet, all den tid slike saker stadig blir oppklart innenfor dagens lov- og regelverk. Men spørsmålet er om enda mer kan oppklares med verktøyene direktivet åpner for, og om den gevinsten rettferdiggjøres av inngrepet i privatlivets fred. Motstanderne fremstiller det som om direktivet betyr slutten på personvernet slik vi kjenner det i dag.

Jeg tillater meg å være usikker. Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til store deler av innholdet i direktivet, men det er fordeler og ulemper med det. Vi må ha oversikt over alle sider ved det før vi tar endelig stilling til det. Det er så langt også Høyres holdning. Vår leder Erna Solberg har stilt en rekke spørsmål til statsministeren om hva som vil være konsekvensene av å innføre eller reservere seg mot direktivet. Når vi har fått svaret på disse spørmålene har vi grunnlag for å ta stilling i saken.

Det er avgjørende hva Høyre kommer frem til. For Arbeiderpartiet har - som eneste parti på Stortinget - sagt ja til direktivet. Om Høyre også sier ja blir det innført i Norge. Om vi sier nei vil Norge reservere seg mot det. Derfor er det god grunn for alle som er opptatt av denne saken å følge debatten i Høyre i tiden fremover.