Var krisen virkelig over så raskt?

NRK Dagsnytt meldte i morges at juleshoppingen i USA kommer til å vise om den økonomiske krisen er over. I så fall er det nesten for godt til å være sant. For et år siden gikk store deler av banknæringen over ende, dels på grunn av overdrevet optimisme og utlån til kunder som ikke klarte å betale lånene sine og dels på grunn av en grunnleggende usunn kultur i deler av næringen. Pengene er oljen i hele samfunnsmaskineriet vårt. Stopper finansnæringen stopper i praksis resten av oss også.

Jeg har lært en grei leveregel:
Hvis noe er for godt til å være sant - så er det gjerne nettopp det.
Jeg har vanskelig for å forstå at de grunnleggende ubalansene i verdensøkonomien er gjenopprettet allerede. Amerikansk etterspørsel ble i årevis holdt oppe ved hjelp av lånte penger, både til investeringer i hus og til forbruk. Deler av amerikansk næringsliv har vært for dårlig drevet og blitt utkonkurrert av andre (husk hvordan bilbransjen måtte reddes av den amerikanske staten). Hvis de allerede nå kan begynne å bruke penger som før er jeg redd det ikke er fundert i reelle endringer i økonomien, men i at eksempelvis de statlige redningspakkene, både fra USA og andre land, holder den amerikanske etterspørselen kunstig høy. Og stemmer det har vi et alvorlig problem. For det er grenser for hvor lenge verdens regjeringer kan holde økonomien oppe med stimuleringspakker.

Det er nå deler av industrien i Norge merker følgene krisen for alvor. Jeg antar det samme gjelder industrien i utlandet: Nå har de produsert ordrene de fikk før krisen og sitter med tomme ordrebøker fordi ingen har våget bestille nye båter og andre store anlegg under krisen.

Det kan godt være at jeg er for pessimistisk. Jeg håper det. For dersom denne krisen ikke er over til det bety at fallet i 'neste runde' kan bli langt hardere enn det vi har vært gjennom til nå.

Statsministerens arroganse

Arbeiderpartiets Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er blitt statsråd. Uten noe departement, og uten noe annet formelt ansvar enn de vedtakene han er med på å fatte i statsråd. Han skal ikke komme til Stortinget og svare på spørsmål, fordi han ikke har ansvar for konkrete saker. Derfor var det statsministeren selv som svarte på spørsmål om Schjøtt-Pedersens rolle i dag. Opposisjonen på Stortinget reagerer, fordi en hver statsråd står til ansvar ovenfor Stortinget.

Statsministeren står fritt til å organisere arbeidet i regjeringen - regjeringens adgang til å organisere seg selv er til og med grunnlovsfestet. Men dette forsøket på å slippe unna å stå til ansvar for Stortinget er temmelig oppsiktsvekkende. Det bør bekymre flere enn bare opposisjonen på Stortinget. Stortingsgruppene for de tre regjeringspartiene burde være akkurat like bekymret for denne arrogante holdningen til Stortinget. For regjeringen er utgått av deres partier, og handler på deres vegne. Dersom de aksepterer at regjeringen går frem på denne måten abdiserer de i realiteten - og vil stille langt svakere den dagen regjeringen måtte finne på å gjøre noe de selv ikke er fornøyd med. De degraderer seg selv til politiske marionetter for Jens Stoltenberg.

Denne situasjonen utgjør et demokratisk problem: Det norske demokratiet er tuftet på at all makt ligger i Stortinget - regjeringen handler på Stortingets vegne, og står til ansvar for Stortinget. Når Stortinget i praksis abdiserer mister vårt demokratiske system en sikkerhetsventil. Det bør altså bekymre langt flere enn opposisjonen.

Hold Radio Revolt på lufta!

Radio Revolt - tidligere kjent som Studentradion - ble offer for noen av Trond Giskes siste handlinger som kulturminister. Han tok fra dem konsesjonen. Det er en rimelig håpløs beslutning. Radio Revolt er en av få lokale radioer som faktisk produseres lokalt, med lokalt innhold og for et lokalt publikum. Studentradioen i Trondheim har vært tilnærmet hoffleverandør av unge, dyktige journalister til mediebransjen i Norge. Byen og landet trenger nærradioer som representerer et reelt alternativ til NRK og de kommersielle aktørene.

Høyres stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland tok opp saken i Stortingets spørretime, men fikk et nedslående svar fra dagens kulturminister.

Høyre kommer til å kjøre saken videre - Trondheim trenger Radio Revolt på lufta.

Kortere arbeidsdag?

Jeg ser på adressa.no at Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen mener kortere arbeidstid kan gi arbeid til flere. Selv om det kan høres fristende ut å jobbe mindre er dette en dårlig idé.

Kortere arbeidstid koster mye. Norge er i ferd med å få en befolkning som øker i alder, det blir færre aktive arbeidstakere bak hver pensjonist. Hvis hver arbeidstaker i tillegg skal jobbe mindre sier det seg selv at vi kommer til å få en stor utfordring - ikke bare får vi problemer med å betale for velferden vår. Vi vil få problemer med å levere tjenester som eldreomsorg og skole når folk skal jobbe kortere.

Norsk næringsliv vil få enda høyere kostnader enn sine konkurrenter i utlandet enn de har i dag - og vi har allerede et skyhøyt kostnadsnivå. Norske varer kan altså tape i konkurransen, med de konsekvenser det får for inntektene til landet vårt og i sin tur for de offentlige velferdstilbudene som finansieres av skatter fra næringslivet.

Forslaget er dessverre typisk for mange i dagens regjeringspartier. De er gode til å fordele penger ut fra det offentlige, ikke til å sørge for at verdiene skapes.

Tear down this wall!

For tyve år siden ble Berlinmuren revet. Det har det blitt skrevet mye om i mediene i det siste, med god grunn. For alle oss som vokste opp under den kalde krigen var murens fall en utrolig opplevelse, som snudde opp-ned på hele vår virkelighet. For meg var et besøk i Berlin i 1985 - da jeg var femten år og den kalde krigen fremdeles var på sitt mest hysteriske - en av hovedårsakene til at mitt politiske engasjement virkelig tok av: Et politisk system som i sin ytterste konsekvens er villig til å sperre sitt folk inne bak murer og som lyver til sine innbyggere fordi deres ledere (som ikke en gang var demokratisk valgt) mener de vet bedre enn alle andre må bekjempes. Sosialismen fremstod rett og slett som menneskefientlig, og jeg ble mer overbevist enn noen gang om at jeg stod på rett side når jeg hadde meldt meg inn i Unge Høyre. På vinduet hjemme hang det to klistremerker: "Fred i frihet med NATO" og "SS20 - nei takk!". De fikk virkelig mening den gangen i Berlin.

Blant de mange som har sin del av æren for at muren falt står USAs president Ronald Reagan i en særstilling: Hans presidentskap handlet i stor grad om å avslutte den kalde krigen - dels gjennom forhandlinger og bygging av tillit mellom USA og Sovjet, dels gjennom å ødelegge grunnlaget for kommunismen gjennom økonomisk og militært overtak og press. Han klarte det, og verden ble forandret for all fremtid.

Denne talen er det mange som har henvist til i det siste. Det kan være vankelig å forestille seg hvor sterkt ordene virket den gangen. Men det betød noe at den amerikanske presidenten sa at muren måtte rives. Det ga håp til de mange hundre millioner som var sperret inne bak jernteppet.

Odd Reitan tar feil

Kanskje en modig overskrift denne gangen. Odd Reitan har tross alt demonstrert rimelig tydelig at det er mangt og mye han virkelig kan. Nå har han imidlertid tatt til orde for gratis buss i Trondheim. Det høres fristende ut, og når vi i Trondheim Høyre har foreslått gratis buss for barn og unge (i budsjett og i vårt forslag til transportpakke) ville kanskje det neste logiske skrittet være gratis buss til alle.

Jeg er imidlertid uenig med Reitan denne gangen. For det første er det forskjell på et målrettet tiltak som gratis buss for barn og unge, som er ment som et tiltak for å gjøre de unge til gode brukere av kollektivtransport og samtidig hjelpe skoler og barnehager å komme seg ut på tur og ekskursjoner, og gratis til absolutt alle. Jeg er definitivt for billigere buss for alle, for forsøket med lavere pris i Trondheim var en suksess, da økte trafikken mer enn i dag. For det andre er det selvsagt ikke slik at bussen blir gratis om det offentlige tar hele regningen. Pengene må tas fra noe. Og etter min mening blir det galt å ta penger fra skole, eldreomsorg eller barnevern for å finansiere jobbreisene til voksne mennesker.

Vi tar i dag egenandeler av helsetjenester i Norge. De tjenestene handler om liv og død for folk. Det er vanskelig å se logikken i at busstransport i praksis skal prioriteres enda høyere enn helsetjenester på denne måten.

Derfor mener jeg Odd Reitan tar feil. Men det er bra han engasjerer seg i debatten om hvordan transporten skal organiseres i Trondheim i fremtiden. Mange andre av innspillene hans om byutviklingen er nemlig svært gode.

Et trist stasbudsjett for forskningen

Da regjeringen i går la frem sitt statsbudsjett klarte de noe jeg ikke trodde var mulig: De fortsatte sulteforingen av forskning og høyere utdanning. NTNU forteller i dagens Adresseavisen at de bare får en økning i sine budsjetter på 2,7 prosent. Det er lavere enn hva regjeringen venter i lønns- og prisvekst neste år, og betyr med andre ord at NTNU står foran nedskjæringer. I tillegg settes det ikke av midler til å fullføre utbyggingen av felleseuropeiske CO2-laboratorier ved NTNU. I 2009 ble det bevoilget 120 millioner til dette over den såkalte tiltakspakken. Hvis det ikke bevilges penger til å fullføre laboratoriene blir de ikke ferdige innen 2012. Konsekvensene er at klimaforskningen ikke får det løftet den trenger, og at NTNU og Norge taper anseelse i resten av Europa.

Norge har sannsynligvis passert toppen på vår produksjon av olje- og gass. Vi må forberede oss på hva vi skal leve av når oljealderen tar slutt. Selv om det såkalte oljefondet er stort vil det ikke kunne finansiere all velferd i landet vårt i fremtiden, men det vil være til god hjelp. Vi må tjene det meste av verdiene vi skal leve av selv. Og skal vi unngå å måtte senke levestandarden vår dramatisk må vi finne varer å produsere som det lønner seg mer å lage i høykostlandet Norge enn i resten av verden. Vi er et lite land i utkanten av Europa, som ikke en gang er medlem av EU. Vi har høye kostnader og må jobbe smartere og raskere for å klare oss i konkurransen med verden rundt oss.

Derfor må innsatsen til forskning og høyere utdanning bli styrket, ikke svekket. Dagens regjering er flinke til å fordele de verdiene som er skapt i landet. Men de tar ikke ansvar for at våre barn skal få oppleve at Norge er verdens beste land å bo i også når de blir voksne.