Britene utviklet et legendarisk slagord under tyskernes terrorbombing av London under andre verdenskrig: "Keep calm and carry on". Ikke direkte oversatt betyr det "lev som normalt selv i tider som dette". Det bør inspirere oss alle i tiden vi nå er inne i, med mange skremmende terroraksjoner både fjern og nær.
Etter terroren i Sverige var det mange som skrev på Facebook og andre sosiale medier at de opplevde dette ekkelt, terroren føltes med ett nærmere oss. Det er grunn til å minne om at terroren har rammet oss her hjemme allerede: Benjamin Hermansen ble stukket i hjel av ytterliggående rasister. 22. juli husker alle. Felles for begge disse var at terroristene var "dyrket" her hjemme i Norge. De grusomme terroraksjonene vi har sett i for eksempel Paris og Stockholm ble utført av ekstremister med innvandrerbakgrunn.
Terror er å utøve vold mot andre, tilfeldig og uventet, for å spre frykt og for å skape oppmerksomhet rundt det man selv tror på og derigjennom styrke sin sak. Den som er villig til å ty til terror mener at ens egen overbevisning er viktigere enn andres liv. Denne måten å tenke på står i rak motsetning til fundamentet under et moderne demokrati: En rettsstat med eiendomsrett, folkestyre og ytringsfrihet som respekterer og beskytter menneskerettighetene setter hensynet til menneskeliv foran alt annet. Ekstremistene og terroristene mener de har rett til å tvinge sin mening på andre, og at de har rett til å ta andres liv for å oppnå sitt mål.
Når terroren rammer møter vårt demokrati en av sine tøffeste utfordringer (den eneste som er enda verre er vel krig). Vi må både stanse, dømme og straffe eventuelle terrorister og vi må forebygge nye terrorhandlinger. Dette må vi klare innenfor rammen av vår rettsstat. I tilfellet 22. juli klarte vi det: Terroristen trodde at han ville kunne bruke et fengselsopphold til å spre sine giftige holdninger. Han ble overrasket over at han vil bli holdt i isolasjon og med streng kommunikasjonskontroll i det meste av sitt liv. Han hadde ikke forstått hvordan samfunnet han levde i fungerte, og betaler nå (fullt fortjent) prisen for det.
Nå, etter det som skjedde i Sverige, ser jeg flere som etterlyser generell bevæpning av norsk politi. Dette er en høyaktuell debatt etter at et utvalg ledet av tidligere departementsråd Anne Kari Lande Hasle nettopp foreslo ovenfor justisministeren at vi fortsatt ikke skal ha slik generell bevæpning av politiet her til lands. Politiet i Sverige er bevæpnet. Det hindret ikke terroristen i å meie ned uskyldige mennesker i en stjålet lastebil. Det vil neppe hindre terror om politiet i Namdalen går med våpen. Generelt går kriminaliteten ned her til lands.
Vi vil aldri kunne beskytte oss mot all terror. De landene som har forsøkt å innføre den graden av kontroll som kreves for å klare det har alle endt som skrekkregimer som undertrykker sine innbyggere, hvor verdiskapingen er lav og hvor menneskerettighetene bare er en fjern drøm. Skal vi vinne kampen mot terror må vi gjøre det på rettsstatens premisser og med dens virkemidler.
Derfor må vi nå gjøre som engelskmennene gjorde under krigen: Holde hodet kaldt og leve som normalt. Ekstremisme og terror må forebygges ved å hindre at mange unge mennesker faller utenfor og blir en del av ytterliggående miljøer. Det er en komplisert, tidkrevende og evigvarende jobb. Lettvinte løsninger, som å gi myndighetene enda større mulighet til å tre inn på privatlivets sfære eller bevæpne politiet vil ikke løse problemene. Men det vil sakte men sikkert svekke og til slutt fjerne det umistelige vernet av hver enkelt av oss mot overgrep fra staten. Og da har faktisk terroristene vunnet.
