Yngves blå box

Svaret er penger fra staten – hva var spørsmålet?

2011-10-28T09:33:00.002+02:00

FrPs Tord Lien er flink til å reise debatter. Men han besitter den samme manglende politiske kreativiteten som hele partiet hans lider av: Uansett hvilket problem man diskuterer finnes det bare ett svar: Mer penger fra staten.

Nå har Lien oppdaget at det er en del skoleelever som ikke får med seg matpakke hjemmefra. Løsningen hans på utfordringen er å foreslå at staten skal finansiere skolemat til alle. Det høres kanskje besnærende ut. Men det er altså slik at de fleste sender med barna sine mat på skolen. Tord Lien og FrP vil altså gi et gratis tilbud til hundretusenvis av barn og unge som ikke trenger det for å hjelpe et mindretall som har en utfordring.

Samtidig sliter skolen med at mange barn ikke lærer å lese eller skrive. Vi har en skole hvor mange lærere ikke har noen faglig fordypning over hodet i fag de underviser i. Hvis man velger å bruke de store pengene på å finansiere mat til alle elever blir det mindre penger til å styrke læringen i skolen. Det er kanskje ikke til å undres over at de fleste lærere ikke synes det er viktig å innføre offentlig finansiert skolemat.

Fremskrittspartiet har en politikk som ikke henger sammen: Den ønsker sterke reduksjoner i skatter og avgifter. De ønsker å bruke mer penger på alle gode formål. De påstår at de er liberalister, men alle utfordringer i det norske samfunnet skal løses med at staten tar over oppgaver fra enkeltmennesker og familien. Nå vil de til og med at staten skal ta fra foreldrene ansvaret for å sikre barna sine mat. Dette er kanskje kjennetegnet på populister, det er ikke kjennetegnet på en styringsdyktig regjeringspartner.

Når mange elever ikke får med seg mat hjemmefra finnes det et annet svar enn at staten skal ta over oppgaven: Foreldrene kan begynne å sende med barna sine mat. De kan ta ansvar for sine egne barn. Det norske samfunnet trenger mer, ikke mindre, personlig ansvar. Vi ser på flere områder hvordan forventningen til at ”noen andre” skal ordne opp for oss skaper problemer: Her i Trondheim har vi for eksempel et forsøplingsproblem. Mange flenger fra seg søppel på gata, i parken, på stranda og i skogen – og regner åpenbart med at noen rydder opp etter dem. Det forventes at våre eldre skal underholdes av profesjonelle når de havner på sykehjem. Og nå vil altså FrP la staten ordne maten for barna våre.

Dette er ikke bare et spørsmål om penger. Det er et spørsmål om hvilket samfunn vi vil ha. Jeg er overbevist om at et samfunn hvor det personlige ansvaret nærmest fullt ut blir erstattet av statlige løsninger blir et kaldere samfunn. På samme måte er jeg overbevist om at det ligger omsorg og kjærlighet bak hver tørre brødskive med leverpostei eller hvitost som stressete foreldre sender med ungene sine i skolen hver dag.

Det er selvsagt barn i Norge i dag som ikke får med seg matpakke på skolen, og det er et stort problem for dem det gjelder: Uten skikkelig ernæring lærer de mindre. La oss løse problemet for dette mindretallet, og ikke frata foreldre flest ansvaret for sine egne barn. Det er nemlig ikke slik at mer penger fra staten er løsningen på et hvert problem. Noen ganger kan til og med statlige penger skape problemer, fordi det fører til et samfunn hvor det personlige ansvaret forsvinner og omsorgen mennesker i mellom blir mindre. Det er åpenbart for mye forlangt at ”liberalistene” i FrP skal klare å tenke så langt. For dem er det alltid et svar: Mer penger fra staten, uansett hva spørsmålet er.

Ikke ødelegg fredsprisen

2011-09-29T10:31:00.000+02:00

Den norske nobelkomite har de senere årene skapt debatt med sine tildelinger av Nobels fredspris. Den vi i Norge har merket mest til er bråket etter at den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo fikk prisen. På bildet til venstre ser dere den tomme stolen fra da han ble tildelt prisen uten å kunne være til stede. Han sitter nemlig fensglet for å ytre meninger som er i strid med det som blir tillatt av det herskende kommunistpartiet. Xiaobo fikk prisen for sin kamp for å kunne utøve sin soleklare menneskerett: Retten til å ytre seg. Det er en tildeling nobelkomiteen bør være stolt av: Ytringsfrihet og demokrati er nødvendige forutsetninger for å skape fred.

Kinesiske myndigheter reagerte som kjent med å nærmest stenge all dialog med norske myndigheter. Det er skapt store problemer for norsk eksportnæring i Kina, blant annet er det blitt svært vanskelig å eksportere norsk oppdrettslaks til landet.

Dette får nå Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen til å ta til orde for at Stortinget må endre på hvem de oppnevner til komiteen. Han sier til Dagens Næringsliv at han har forståelse for "den forvirringen som kan oppstå når vi har sentrale ekspolitikere i komiteen, og at alle som sitter der kommer fra politiske partier". Videre sier han at han vil "styrke uavhengigheten til prisen". SVs Akhtar Chaudry har tidligere reist samme spørsmål. Merkelig nok kom også hans utspill etter at det kommunistiske Kina reagerte med et voldsomt raseri på tildelingen av prisen til Liu Xiaobo.

Jeg sitter med et bestemt inntrykk av at både Johansen og Chaudry aller mest er bekymret for hvordan prisen skaper utfordringer for Norges politiske og økonomiske forhold til et diktatur som reagerer negativt på at tildelinger av fredsprisen. De dekker seg bak formuleringer om uavhengighet og hensynet til at prisen bør "speile verden". Det er påfallende at disse innspillene kommer nå. Da komiteen i sin tid ga prisen til kampanjen mot landminer, en tildeling som i praksis var et spark på skinnleggen til blant andre USA, kom det ingen forslag fra Arbeiderpartiet og SV om at man må endre sammensetningen av komiteen.

Saken er ganske enkelt den at Johansen tar grundig feil på minst ett punkt: Han sier han vil styrke uavhengigheten til prisen. Men tildelingen av prisen til Liu Xiaobo viste jo nettopp at komiteen er uavhengig. Utenriksminister Jonas Gahr Støre prøvde jo som kjent å påvirke komiteen til ikke å tildele prisen til Xiaobo, en innblanding fra norske myndigheter i komiteens arbeid som man sjelden eller aldri har sett tidligere. Den norske nobelkomite viste at den var uavhengig og i stand til å ta en beslutning ut fra hvordan de mener de skal forvalte arven fra Alfred Nobel, uavhengig av hva Gahr Støre måtte mene.

Kinas reaksjon på prisen har vist hvor riktig og viktig tildelingen til Xiaobo var. Vi i Vesten har gjort oss avhengige av Kina som produsent av våre forbruksvarer. Våre TV'er, telefoner, klær og joggesko lages i stor grad i et diktatur som suverent ignorerer mange av de mest grunnleggende menneskerettigheter: De henretter mange tusen mennesker hvert eneste år, de sperrer opposisjonelle inne og de nekter folk retten til å ytre sine meninger fritt. Fordi vi er blitt så økonomisk avhengige av Kina lukker vi alt for ofte øynene for forhold vi egentlig burde kritisere. Nobelkomiteen gjorde noe med det. Ved å gjøre noe så uskyldig som å tildele en pris fikk de diktaturstaten til å nærmest gå av hengslene.

Selvsagt har det en kostnad for Norge. Vi går glipp av eksportinntekter. Men det skyldes at kinesiske myndigheter nekter å akseptere at Norge er et demokrati. Her i landet er det slik at en komite, selv om den er sammensatt av ekspolitikere, kan være helt uavhengig av landets myndigheter. At de ikke forstår dette er ikke vårt problem, det er et problem for kommunistpartiet i Kina. Hvis det er ett land i verden som bør stå på at man må klare å skille mellom en priskomite, landets myndigheter og landets næringsliv så er det nettopp Norge. Ved å bøye av, for eksempel ved å endre sammensetningen av nobelkomiteen, viser vi kineserne at vi mener de har rett i sin kritikk. Ved å ikke bøye av viser vi dem noe av meningen med et demokrati: Staten bestemmer ikke alt. Selv ikke tildelingen av Nobels fredspris.

Nobels fredspris er verdens mest prestisjefylte pris. Den har blitt det takket være kloke, dumme og kontroversielle beslutninger fattet av en komité sammensatt av norske ekspolitikere. Vi må stille oss et grunnleggende spørsmål: Ønsker vi å la et diktaturs overdrevne reaksjon på denne komiteens tildelinger tvinge oss til å endre sammensetningen i komiteen? Og hva skal i så fall være hensikten med det? Finne medlemmer som begynner å ta hensyn til følelsene til myndigheter som kan bli misfornøyde med pristildelingen? Finne medlemmer fra hele verden som kan sørge for at komiteen tar så mange hensyn at prisens innhold blir fullstendig utvannet?

Det er trist at Arbeiderpartiet og SV ser ut til å bøye av for press de åpenbart er utsatt for fra kinesiske myndigheter. Det eneste de skader på denne måten er faktisk Nobels fredspris. Jeg håper de tenker seg om både en og to ganger før de ødelegger fredsprisen for å tekkes kommunistene i Kina.

Hardt å være USA-venn

2011-09-22T15:49:00.000+02:00

Troy Davis ble henrettet. Tross store internasjonale protester. Det største problemet med denne saken er ikke at Troy Davis kanskje var uskyldig dømt. Det gjør den bare enda verre. Det virkelige problemet er at USA stadig praktiserer dødsstraff.

Dødsstraffen er en barbarisk straffemetode. En av de mest sentrale menneskerettene er retten til liv. Det er ingen forbehold i erklæringen om at denne retten kan tas fra drapsmenn. Statens fremste oppgave er å sikre alle sine innbyggere denne retten. USA er heldigvis svært opptatt av at grunnleggende menneskeretter skal respekteres av alle land og samfunn. USA er en rettstat og et demokrati. Derfor er det desto mer skuffende at de stadig praktiserer dødsstraff. Uansett hvilke praktiske argumenter man kan finne mot - eller for - dødsstraff står det prinsipielle fast: Staten skal verne liv, ikke ta dem. Det eneste unntaket fra dette prinsippet er når staten må ty til militær makt. Og selv i slike tilfeller skal man vurdere behovet for bruk av makt opp mot den enkeltes rett til liv.

I tillegg til at dødsstraff bryter med viktige menneskerettigheter er det en rekke praktiske argumenter mot: Det finnes intet system for straffeforfølgelse som er perfekt, som bare avsier riktige dommer. Det hender skyldige går fri, det hender uskyldige blir dømt. Men når en dødsstraff er idømt og utført er det ingen vei tilbake. Dersom det på et senere tidspunkt viser seg at den dømte var uskyldig finnes det ingen måte å rette opp justismordet på. Fordi det ikke bare er utført et justismord, staten har også begått et drap.

Mange av tilhengerne av dødsstraff i USA mener denne straffemetoden bidrar til å redusere kriminaliteten. Det er ikke tilfellet. Dødsstraff virker ikke forebyggende - hvis det hadde vært tilfellet skulle USA hatt langt færre drap pr. innbygger enn for eksempel England, som kanskje er det europeiske landet som ligger tettest opp til USA på mange områder. Tvert i mot har USA langt flere drap pr. innbygger enn England.

Jeg er en varm forsvarer av Norges tette forhold til USA. Jeg setter stor pris på USAs engasjement for demokrati i resten av verden. Norge og Europa skylder USA mye. Men det er fullstendig uforståelig at landet ikke for lengst har avskaffet dødsstraffen. USA er i selskap med land som Kina, Iran, Vietnam og Saudi-Arabia. Ikke akkurat land som er kjent for å ta menneskerettighetene på alvor.

Dødsstraffen er like grusom, uansett hvor den skjer. Vi har en tendens til å glemme alle de andre landene som praktiserer dødsstraff på grunn av alt fokuset USA får. Men det er lett å forklare: Vi reagerer spesielt sterkt når vår nærmeste allierte praktiserer denne barbariske straffemetoden. Derfor er det hardt å være USA-venn i dag, etter at Troy Davis ble avlivet med en giftsprøyte.

Valgvinner uten å vinne makten

2011-09-19T15:25:00.000+02:00

Valget i Trondheim er over, og for oss i Høyre ble det en svært hyggelig opplevelse: 12,2 prosentpoeng fremgang. Mer enn dobling av antall stemmer fra valget i 2007. Siden bystyret ble redusert i størrelse fra 85 til 67 mandater får de fleste partier redusert sin gruppe. Høyre øker sin fra 13 til 18. Vi får tre representanter i formannskapet, mot to i forrige periode. De rødgrønne partiene ble svekket, og gikk samlet tilbake med omtrent 7 prosentpoeng. Selv når de får med KrF på lasset er flertallet svekket i forhold til opposisjonen. Og nesten all fremgangen for oss i opposisjonen skyldes Høyres formidable fremgang.

Det er med andre ord artig å være leder for Trondheim Høyres bystyregruppe. Samtidig skulle vi selvsagt gjerne tatt hele kaka når vi først vant valget. Det er en dramatisk forskjell på å sitte med flertallet og å sitte i opposisjon. Arbeiderpartiet gikk markant tilbake. De mistet ti prosent av oppslutningen de hadde for fire år siden. Arbeiderpartiet opplever naturlig nok en betydelig slitasje etter de siste fire årene ved makten her i byen. Det har vært fire turbulente år, med underskudd, dramatiske kutt på tjenestene til mange av byens aller svakeste, etablering av en ny bomring kort etter at den gamle forsvant og dramatiske økninger i eiendomsskatten. Helt mot slutten av valgkampen kom det på ny opp at Trondheim kommune har begått mange brudd på arbeidsmiljøloven. Mange velgere opplever nok at Arbeiderpartiets styring av byen er temmelig langt unna partiets egen glansete fremstilling.

Jeg har med undring sett hvordan Arbeiderpartiet igjen har valgt å bruke negative påstander om sine motstandere som et av deres viktigste virkemidler i valgkampen. Rita Ottervik har for eksempel gjentatte ganger sagt at da hun tok over var det 22 skoler som ikke var godkjent etter inneklimaforskriften. Det er rett. Men hun nevner selvsagt aldri at det opprinnelig var 40 skoler som ikke var godkjent, da forskriften kom i 1997. De borgerlige partiene hadde med andre ord kommet halvveis i å få byens skoler godkjent da hun tok over, og det var under Anne Kathrine Slungård planen for oppgradering av de gjenstående skolene ble vedtatt. I egne løpesedler har Arbeiderpartiet påstått at ”Høyre vil gjøre kollektivtrafikken dårligere” – enda sannheten er det stikk motsatte. Rita Ottervik har gjentatt til det kjedsommelige at Høyre ”ikke ville bygge Kattem sykehjem”, enda hun godt vet at vi ville utsette byggingen ett år. Ottervik har i denne valgkampen vist sitt sanne ansikt: Hun griper gjerne til negative påstander om sine motstandere for å beholde makten. Vi i Høyre har tviholdt på vår strategi om å snakke om våre egne saker – hvilket kommer godt frem i de sakene vi fikk oppslag på i mediene. I vårt valgkampmateriell er ikke Arbeiderpartiet nevnt med ett ord. Det kommer vi til å fortsette med, for vi vet at negativ kampanje før eller siden bare slår tilbake på den som kommer med påstandene. Det skaper bare politikerforakt. Det vil ikke vi bidra til.

Noen vil kanskje hevde at Trondheim Høyres seier i denne valgkampen utelukkende skyldes at Høyre fikk et sterkt, nasjonalt løft i dette valget. Det er en alt for enkel analyse. Marvin-epoken viste at velgerne i Trondheim skiller sterkt mellom lokalvalg og riksvalg. Mens Høyre gjorde dårlige nasjonale valg på 90-tallet gjorde Trondheim Høyre sine beste valg. For fire år siden var Høyre nasjonalt en av valgets vinnere, Trondheim Høyre gjorde det dårligste valget vårt noen sinne. Det faktum at vi klarte å øke vår oppslutning med 12,2 prosentpoeng og å doble antall stemmer er intet mindre enn en kraftprestasjon. Vår oppslutning her i byen er sannsynligvis en funksjon av at Høyre lykkes bedre nasjonalt og lokalt samtidig.

En interessant effekt av dette valget er at den gamle polariseringen mellom Høyre og Arbeiderpartiet er tilbake for fullt. På valgdagen må det ha vært to svære hauger med stemmesedler hos stemmestyrene, med stemmer for de to partiene. Nær 70 prosent av velgerne gikk til et av de to partiene. Jeg mener selvsagt dette er bra. Det gir velgerne klarere alternativer å velge mellom i årene fremover. Høyre og Arbeiderpartiet har det til felles at begge er partier med en helhetlig politikk, og med klare ideologiske ståsteder. Ved å stemme på et av disse partiene velger man en retning for samfunnet og ikke bare styrke en enkeltsak. Det er bra for politikken i Trondheim at det er nettopp våre to partier som nå fremstår som de sterkeste og som de førende på hver sin side.

For oss i Høyre blir spørsmålet ganske enkelt: Vi vant valget, uten å vinne ordførerkjedet – hva nå? Først og fremst står vi foran et viktig stortingsvalg. Dersom fylkestingsvalget hadde vært et stortingsvalg ville Sør-Trøndelag Høyre fått tre representanter på Stortinget, for første gang siden 80-tallet. Dersom vi får like god oppslutning i valget om to år kan stortingsvalget komme til å bli avgjort i Sør-Trøndelag. Det er en inspirerende tanke. Som jeg nettopp har skrevet selv er ikke oppslutningen i et lokalvalg direkte overførbar til stortingsvalget, men oppslutningen vi nå fikk viser at Høyre har en evne til å mobilisere velgere her i fylket mange trodde vi hadde mistet. Nå er tiden inne for å forberede de neste skrittene for Høyre. Valget 2011 markerer starten for Trondheim Høyre.

Storm i vannglass, en fjær blir til fem høns...

2011-08-26T13:31:00.000+02:00

På Trondheim Høyres løpeseddel og på vår plakat med bilde av meg holder jeg i en kopp fra en kjent kafekjede i byen. Bildet ble til ved en tilfeldighet: Broren min (som er fotograf) skulle ta bilder av meg til valgkampen, jeg kjøpte med kaffe til oss to. Jeg ble sittende med kaffekoppen i hånden på det ene motivet, og logoen til kafeen vises på bildet.

Det klarer Snorre Valen fra SV og Ronny Kjelsberg fra Rødt å gjøre et stort poeng ut av på Twitter i dag. De spør om kafekjeden har sponset oss i Trondheim Høyre - Kjelsberg bruker til og med uttrykket "hemmelig sponsoravtale" for å gjøre det skikkelig skummelt.

Saken er altså denne: Det er ingen forbindelser mellom kafekjeden og Høyre. Jeg kjenner ikke dem som driver den. Kafekjeden er uavhengig av Høyre - og så vidt jeg vet, av alle andre partier. Vårt bilde er ikke et forsøk på å misbruke deres varemerke. Jeg beklager selvsagt dersom de føler at vi på denne måten har misbrukt deres varemerke. Vi har ingen hemmelige "sponsoravtaler", hverken med denne bedriften eller andre. Høyre følger regelverket for partistøtte til punkt og prikke.

Det er litt typisk at slike ting blir blåst opp i valgkampen. Når representanter for de rødgrønne partiene klarer å bruke masse tid på dette er det et uttrykk for at de ikke har mye annet å bidra med i valgkampen. Kanskje de heller skulle bruke tiden sin på å fortelle sine følgere på twitter om hvor de vil at Trondheim skal gå i årene fremover?

Valgkampen i gang

2011-08-16T20:04:00.000+02:00

Da er valgkampen endelig skikkelig i gang. På en måte er det rart å starte opp etter det som skjedde tidligere i sommer. Rart fordi jeg på mange måter føler landet vårt er forandret for all fremtid etter terrorangrepet. På en annen måte er det godt. Godt at terroristen ikke lenger får sette rammene for hva vi kan si eller gjøre.
Nå er oppgaven å vise at demokratiet vårt er sterkere enn noen bombe, sterkere enn kuler. Vi lar oss ikke trur til å vrake sentrale verdier i samfunnet vårt. Jeg er stolt over at Høyre mener mangfoldet i samfunnet er bra. Det kommer vi til å holde fast ved.
I går startet vi valgkampen med å forsøke å få på en sak i avisen om skolen. Hvis lykken står den kjekke veps kommer den på i onsdagens avis.
Vi fikk en liten overraskelse da vi oppdaget at Arbeiderpartiet har kopiert vårt slagord 'Glad i Trondheim'. Noen av oss ble forståelig nok sure. Jeg ler av hele greia. Det er ingen som vinner noe på en krangel om slike ting. Jeg vil heller diskutere sakene våre - Norges beste skole, kvalitet i omsorgen og bedre vilkår for næringslivet i byen.
Vi startet å gå på hjemmebesøk. Det er utrolig morsomt og trivelig, og slett ikke så skummelt som mange tror. Veldig mange stiller gode spørsmål, men de aller fleste ønsker rett og slett lykke til. Det tar tid, og det blir sene kvelder av å gå slik fra dør til dør. I går var jeg ferdig på 'jobb' etter tretten timer.
I dag har Merethe Ranum og jeg deltatt ved åpningen av Aqua Nor. Det er verdens viktigste messe for oppdrettsnæringen. Vi er stolte over at den finner sted i Trondheim.
I skrivende stund er klokka 20.00. En tolvtimers arbeidsdag er over. Jeg er sliten. Men heldigvis på den gode måten. Gleder meg til i morgen.

Forskjellen mellom læring og surmaget kritikk

2011-08-14T11:18:00.000+02:00

Etter terrorangrepet 22. juli har ble politiet, og alle andre etater som var involvert i arbeidet med å redde dem som var direkte berørt, berømmet for sin innsats. Nå kommer kritikken. Noen hevder at de skulle og kunne vært mye raskere til stede på Utøya. Man kunne for eksempel valgt raskere veier frem, kunne valgt mer egnet båt, kunne hatt bedre helikopterberedskap. Mange pårørende sitter nå med en grusom uvisshet: Kunne deres barn vært reddet om man hadde gjort andre valg denne ulykksalige dagen?

La meg først slå fast dette: Det er gjerningsmannen som er ansvarlig for alle som ble drept i terrorangrepet hans. Ikke politiet eller andre som forsøkte å redde livene til dem som ble rammet.

Så er det viktig at vi alle har tungen rett i munnen i tiden fremover. Alt som skjedde 22. juli vil bli nøye og grundig vurdert, både av politiet selv og av 22. juli-kommisjonen. Mye vil komme frem i rettsaken mot gjerningsmannen. Pressen kommer til å fortsette å ettergå alt som skjedde på sitt vis. Men for alle som ønsker å mene noe om det som skjedde denne dagen er det viktig å huske at det er forskjell mellom å lære av det som er skjedd og surmaget kritikk.

Politiet stod oppe i en svært vanskelig og uoversiktlig situasjon. En bombe hadde sprengt regjeringskvartalet. En mann gikk rundt på Utøya og massakrerte ungdommer. Alle avgjørelser handlet om liv og død, og måtte tas meget raskt. Selvsagt vil vi i ettertid se at det var ting som skulle vært gjort annerledes. Selvsagt vil vi lære av det som er skjedd. Mest sannsynlig vil deler av norsk beredskap bli endret.

Men ingenting av dette vil bringe tilbake dem som ble drept på en fullstendig meningsløs måte. Skylden for det som skjedde er gjerningsmannens.

Det farlige utenforskapet

2011-08-09T18:16:00.001+02:00

Det har oppstått et "opprør" blant ungdom i England. Fra London har det spredt seg til andre byer. Frankrike har tidligere opplevd det samme. De har hatt opptøyer i flere store byer tidligere. Også der er det i hovedsak unge menn som trekker ut på gatene og bedriver hærverk. Det er skremmende å se at unge mennesker ramponerer sine egne byer. Enda mer skremmende er det å tenke på hva som kan være årsaken til opptøyene.

Jeg vet for lite om bakgrunnen for det som skjer til å kunne uttale meg skråsikkert om saken. Men det som skjer er uansett en grunn til bekymring: Det skal mye til før unge mennesker går ut på gatene på denne måten og ramponerer sine omgivelser. Jeg er redd mange europeiske land har skapt seg en generasjon med unge menn som opplever at de ikke har noen fremtid. De er blitt en generasjon som står utenfor det vi liker å oppfatte som velferdssamfunnet vårt. Det er en oppskrift på trøbbel.

Også her i Norge skjer det noe som gir grunn til bekymring, selv om det ikke har gitt seg det samme dramatiske uttrykket som i England enda: Det er i hovedsak guttene som faller utenfor i skolen. Det er guttene som ikke fortsetter med utdanning etter grunnskole eller videregående. I en verden hvor din kompetanse og din evne til å tilegne deg kunnskap blir stadig mer avgjørende for hvilke muligheter du har er mange gutter i ferd med å sakke akterut. De som faller utenfor skolen vil også i stor grad falle utenfor et stadig mer spesialisert og kompetansekrevende arbeidsliv. Det er først og fremst et problem for den enkelte. Men det er også et problem for samfunnet. Det er kostbart å ha mange borgere som ender opp i et fremmedgjørende utenforskap. Og det kan i ytterste konsekvens - som i England og Frankrike - i verste fall være direkte farlig. Hege Tunstad har gjort seg noen interessante betrakninger i bloggen sin om at det er fellesskapet som skaper utenforskapet. Hun skriver blant annet:

"Faren ved Det Norske Fellsskapet er at det ikke er en mangfoldsmodell. Det er ikke en sammenslutning av rommelige regler som gjelder for ulike mindre fellesskap som skal kunne sameksistere. Tvert imot. Det er sterk fokus på å tilpasse ulike grupperinger til Det Norske Fellesskapet. I praksis ser vi dette i enkeltsaker som kontantstøttedebatten, barnehagedebatten, familieorganiseringen altså. Og i skoleverket. Den sterkeste samordningen inn under Fellesskapet skjer i påvirkningen og styringen av livs- og utviklingsvilkårene for små barn og gjennom deres oppvekst. Sosialt er dette en sårbar periode."

Vi trenger en skole som ikke slipper fra seg unge mennesker som ikke kan lese og skrive godt nok til å klare seg i videre utdanning. Vi trenger et arbeidsliv som ikke er så stramt organisert at døren inn i arbeidslivet blir alt for trang. Vi må skape et samfunn hvor alle unge vokser opp med troen på at de kan og vil skape en trygg og god fremtid for seg selv og sin familie.

Vi kommunepolitikere kan faktisk utgjøre en forskjell her. Vi kan skape en skole som gir hver enkelt elev mulighet til å utvikle sine evner. Vi kan sørge for at unge gutter som holder på å falle utenfor fanges opp og hjelpes til å finne en vei inn i arbeidslivet. Det er en vanskelig jobb. Men jeg tror fremtiden vil dømme oss som er politikere i dag hardt om vi ikke klarer å gjøre den.

Et demokratisk problem

2011-08-09T14:42:00.001+02:00

NRKs Kyrre Nakkim er bekymret over at den politiske debatten har forstummet etter terrorangrepene 22. juli. Det har han selvsagt rett i. Det er et problem at ingen politikere vil delta i noen form for samfunnsdebatt. Det er også svært uvanlig. Men det er viktig å ikke glemme årsaken: Det norske demokratiet er hardt rammet av alvorlig terror.

Det største partiet i landet er ekstremt hardt rammet, og angrepet på AUFs sommerleir var det verste massedrapet på norsk jord vi kjenner til. Det gjør at hele det politiske Norge er i sorg. Vi sørger over de døde. Vi avstår fra normale politiske debatter blant annet av respekt for at flere av de drepte ikke er begravet enda. Arbeiderpartiet er tilnærmelsesvis satt ut av spill, deres ledelse har mer enn nok med å håndtere situasjonen etter terrorhandlingene. Å føre en vanlig politisk debatt samtidig som det største partiet er forhindret fra å delta er umulig. Derfor oppfører vi oss ikke normalt i disse dager.

Statsministeren og andre politikere har imidlertid sagt at v skal møte terroren med mer demokrati og mer åpenhet. Det håper jeg vi vil vise i praksis etter at valgkampen har startet førstkommende lørdag. Dette blir ikke en "normal" valgkamp. Men samtidig er det en valgkamp hvor vi føler at vi virkelig har noe å kjempe for, i tillegg til kampen om flertallet i landets kommunestyrer og fylkesting: Vi kjemper for det norske demokratiet. Ved å vise at det norske demokratiet fungerer, og kanskje til og med kommer sterkere tilbake (det siste avgjøres blant annet av om folk bruker stemmeretten sin), gir vi det beste svaret til terroristen og alle andre ekstremister: Vårt demokrati og vårt samfunn er sterkere enn noen bombe.

Situasjonen vi nå er inne i er en slags unntakstilstand. Og hvis vi hadde fortsatt på dette viset hadde vi nesten gitt terroristen en seier han ikke fortjener: Han ville ha klart å bringe det norske demokratiet til taushet. Så langt har svaret vært rimelig rungende fra oss alle: Vi har deltatt i markeringer i gatene hvor vi har vist at vi møter terror og vold med engasjement og kjærlighet. Jeg håper svaret som kommer i ukene frem til valget blir like rungende: Ingen terrorist kan bombe og skyte norske politikere og til taushet, eller norske velgere vekk fra stemmeurnene.

Inntil lørdag må vi leve med den selvpålagte politiske "fredningen" etter udåden. Tiden etterpå vil vise om vi klarer å ta det ansvaret begivenhetene har lagt på oss.

Stolt av Erna!

2011-08-04T11:22:00.000+02:00

I dag er jeg stolt av Erna Solberg. Jeg er selvsagt alltid stolt av henne, men dagens oppslag i VG er både riktig og viktig.

For et par år siden var jeg selv på Falstadsenteret i Verdal. Det var en sterk opplevelse. I den permanente utstillingen deres er det blant annet noen avisartikler fra 30-tallet. Hvis man bytter ut ordet "jøde" med "muslim" vil mange av dem plutselig bli skremmende aktuelle.

Jeg hører med til dem som mener islam som religion må tåle det samme kritiske søkelyset som kristendommen. Jeg mener vi må ta på alvor at deler av innvandrerbefolkningen er overrepresentert i deler av kriminalitetsstatistikken. Disse spørsmålene må vi klare å diskutere uten å miste sentrale og viktige verdier av syne: Vi skal aldri skal glemme at et hvert menneske er nøyaktig like mye verdt. Mangfoldet i samfunnet er en berikelse og et gode.

Fordommer og rasisme forsterker de utfordringene vi måtte ha med innvandrere i Norge. Inkludering, dialog og samarbeid reduserer dem. Så enkelt, og så vanskelig, er det.

Godsterminalen sør for byen

2011-08-03T07:38:00.000+02:00

Høyre foreslo i formannskapet tirsdag at den nye godsterminalen i Trondheimsregionen må komme sør for byen. Dette har Torhild Aarbergsbotten og jeg allerede tatt til orde for i Adresseavisen.
Saken om godsterminalen dreier seg om to ting på en gang:
Hvor og hvordan skal gods håndteres i fremtiden? Og hvordan skal noen av de mest sentrale delene av byen utvikles i fremtiden?
For oss i Høyre er det åpenbart at den nye terminalen må plasseres slik at den gir en effektiv og miljøvennlig transport. Det betyr at en plassering øst for byen blir uaktuell. Da må enorme mengder gods transporteres gjennom byen og tilbake. Det hjelper ikke mye at man på Hell, Storsand eller i Muruvik kan få samlet havn, jernbane og lastebiler. Gevinsten er rett og slett for liten til å gjennomføre en slik utbygging. En terminal sør for byen vil gjøre toget langt mer konkurransedyktig, og er derfor vårt alternativ.
Denne saken handler altså i tillegg om bruken av store arealer midt i Trondheim. Og her snakker vi om områder som kan bli noen av de beste og mest attraktive næringsarealene i Norge. Da må godsterminalen flyttes. Og det meste av havnas aktiviteter må flyttes. Derfor er vårt alternativ å flytte sjøtransporten av gods til Orkanger. Det kan være med på å utvikle industrien i Sør-Trøndelags fremste industrikommune videre.

Gi dem svar på tiltale!

2011-08-01T16:34:00.000+02:00

Det er grunn til å tro at vi som samfunn har gjort en alvorlig tabbe: Vi har latt folk med ekstreme meninger dyrke frem holdningene sine på sine egne nettsteder. Vi har latt dem være i fred, ganske enkelt fordi vi ikke orker å ta stilling til alle de ekstreme påstandene, konspirasjonsteoriene og det regelrette tøvet de presterer å skrive. Jeg mener ikke at dette er årsaken til at en mann til slutt kunne bli terrorist. Men jeg mener at gale holdninger må møtes med motargumenter. De som tror verden er så gal som den fremstilles på SIAN.no og document.no, eller for den del på Tjen Folkets hjemmesider, må få motbør.

Derfor er oppfordringen min i dag: Finn en nettside med debattforum for ekstremister og gi dem svar på tiltale. Samtidig noen råd med på veien: Vær svært nøye med å være saklig. Unngå kraftuttrykk, unngå å svare med den indignasjonen du sannsynligvis føler når du leser innleggene deres. Vær nøye med fakta. Vis ekstremistene at de tar feil.

Verdier under angrep

2011-07-28T10:50:00.000+02:00

Dagene etter det grusomme angrepet mot AUFs sommerleir på Utøya og mot regjeringskvartalet har vist at vi ikke kan ta mange av våre viktigste verdier for gitt. Oppfatningen om at hvert eneste mennesker er like mye verdt, uansett hvilken hudfarge eller tro det har provoserer noen så mye at de tar til våpen.

Det er selvsagt akseptabelt å diskutere hvor mye innvandring landet vårt tåler. Men den debatten er vanskelig, fordi den temmelig raskt rører ved holdninger som i sin ytterste konsekvens er farlige. Derfor er det så viktig at vi hele tiden slår ring rundt noen av de viktigste verdiene i vårt samfunn:

Livets ukrenkelighet
Likeverdet
Ytringsfriheten og trosfriheten
Respekten for ulikhet
Mangfoldet
Rettsstaten

Ekstremister, uansett hvilken bakgrunn de har, har et likhetstrekk: De tror det er greit å tvinge sine meninger og holdninger på andre - om nødvendig med makt. Vårt samfunn er bygget på den stikk motsatte oppfatningen: Vi kan ha ulike syn og holdninger, men vi kjemper for hverandres rett til å si og mene hva vi vil. Et slikt samfunn kan bare bygges på gjensidig tillit og respekt.

Derfor er det så viktig at alle politiske partier i denne situasjonen viser at vi står sammen. Vi skal etter hvert føre en valgkamp i høst, hvor vi igjen skal være uenige om både målene for vårt samfunn og om virkemidlene vi skal bruke. Men vi skal vise at en slik debatt kan føres med respekt for hverandre.

Det har vært mange vakre, rørende og sterke øyeblikk etter terrorangrepet på fredag. For meg var et av dem da dommeren formidlet kjennelsen fra fengslingsmøtet for verdenspressen. I all sin tørre saklighet demonstrerte han for fulle dette: Det norske samfunnet har bygget institusjoner som takler alt, selv en katastrofe av disse dimensjonene. Tørt og saklig og juridisk korrekt hadde det norske rettsystemet sørget for at gjerningsmannen ble pågrepet i live, og fengslet ham. Jeg håper vi i fortsettelsen kan fortsette å vise den samme verdigheten i gjennomføringen av rettsoppgjøret etter dette massemordet. Det vil være ett av mange viktige bidrag for å vise mennesker med ekstreme holdninger at Norge er tuftet på verdier som omfatter alle. Selv tidenes verste norske massemorder.

Et forsøk på sette ord på det meningsløse

2011-07-26T17:02:00.000+02:00

Fredag 22. juli 2011 ble en dag ingen i Norge kommer til å glemme. Dessverre. Helst skulle det vært en hvilken som helst dag, midt på sommeren. Midt i ferien. Jeg skulle irritert meg over all den utrolig billige dekningen Ap fikk fra AUFs sommerleir på Utøya, bare fordi det var sommer og agurktid og Gro tok en tur utover. Det ble en helt annen dag. Det ble den svarteste dagen i norsk moderne historie.
Han som gikk løs på regjeringskvartalet og på AUFs sommerleir må ha konstruert en egen virkelighet hvor massedrap kan rettferdiggjøres. Vi har fått noen hint om hva som rører seg i sinnet hans, både gjennom hans eget ”manifest” og gjennom det hans advokat forteller. Han trodde selv at han ville bli skutt på vei til retten, og at tortur er vanlig i norske fengsler. Det ser ut til at virkelighetsforståelsen hans er svak. Prisen for dette betalte alle AUFerne som befant seg på Utøya.
Mange av oss distanserer oss fra gjerningsmannen fordi han begikk så ekstreme handlinger. Det gjør jeg også. Nettopp derfor er det nesten ekstra vondt å vite at han egentlig bare er et menneske. Han er et menneske som har tenkt ut og gjennomført et bombeattentat og kaldblodige henrettelser av uskyldige mennesker.

Samfunnet kan aldri sikres hundre prosent mot denne typen anslag. I forsøket på å skape en slik sikkerhet ville vi skape et overvåkningssamfunn som ville vært et rent diktatur. Dermed blir vi også sårbare. Men slike handlinger kan forebygges. Det har vi gjort hver eneste dag, gjennom å skape et samfunn hvor fri debatt, fri meningsutveksling og et levende demokrati sørger for at alle meninger må møte dagens lys. De som er for ekstreme blir korrigert gjennom det offentlige ordskiftet.

Men disse mekanismene er under press. For det første fordi færre engasjerer seg i de demokratiske prosessene. Dette er ikke fordi folk er latere enn før. Jeg tror ganske enkelt det skyldes at det er flere ting som spiser av tiden vår enn før. Vi velger å engasjere oss i det som er presserende for oss, der og da. Og fungerer samfunnet rundt oss sånn rimelig greit er det andre ting som tar oppmerksomheten vår i stedet. I tillegg har fremveksten av de nye mediene gitt oss et langt mer fragmentert landskap for offentlig debatt. Mange søker til egne nettsteder hvor de treffer meningsfeller. Jeg hadde ikke hørt om document.no før terroraksjonene i Oslo og på Utøya. Hadde jeg hørt om det ville jeg neppe oppsøkt det, fordi meningene som fremmes der er så ekstreme at jeg ikke orker å lese innleggene. Her var det altså gjerningsmannen fra fredag 22. juli ”møtte” noen å diskutere med. Hans meninger ble ikke testet i en åpen debatt med det øvrige samfunnet, de møtte bare meningsfeller. Han har gjennom mange år utviklet en forakt for det norske samfunnet og for norske politikere som ble farlig. For ham ble det legitimt å angripe de fremste eksponentene for et samfunn han forakter – regjeringen og Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Men i bunn og grunn var det oss alle han angrep.

Et langt liv som politisk aktiv har lært meg at det er risikofylt bare å møte sine egne meningsfeller. Da ender man raskt med å skape seg et verdensbilde og en argumentasjon som bare ”menigheten” kjenner seg igjen i. For et parti er dette livsfarlig, fordi da ender man opp som et marginalisert fenomen med lav oppslutning. For folk som allerede er marginaliserte betyr denne risikoen åpenbart lite, men risikoen for resten av samfunnet er at noen av dem kan gjøre sine ekstreme meninger om til handling.

Jeg er ikke redd etter det som har skjedd. For jeg er rimelig sikker på at det ikke er mange andre som står klare til å følge eksempelet til fredagens gjerningsmann. Jeg er også sikker på at det norske demokratiet og det norske samfunnet vil vise seg langt sterkere enn bomber og kuler. Dessverre gjelder ikke det samme for dem som stod ansikt til ansikt med en falsk politimann på fredag. For dem ble kulene fatale, alt for mange ble drept og alt for mange ble skadet for livet.
Etter å ha skrevet alt dette er jeg like tom som jeg var da jeg startet. Det er ikke mulig å finne noen mening i det som har skjedd. Jeg klarer ikke å finne trøst i ord om at de som døde skal bli hedret gjennom at vi styrker demokratiet vårt. For de ble ganske enkelt drept helt uten grunn. Det hele er fortsatt like meningsløst nå som det var på fredag.

Senterpartiet plutselig forbrukernes beste venn?

2011-03-21T20:26:00.001+01:00

Senterpartiet vil gjøre noe med den maktkonsentrasjonen i matbransjen: De vil splitte opp de fire store aktørene som driver de aller fleste matbutikkene her i landet (Rema, Coop, Norgesgruppen og Ica) i mindre enheter. En spennende tanke, og jeg liker tanken som ligger bak: For stor markedskonsentrasjon hos noen få aktører er ikke bra, det kan føre til lite konkurranse og at vi som forbrukere blir lurt til å betale for mye.

Samtidig er det ikke alltid slik at antall aktører avgjør hvor mye konkurranse det er i et marked. SAS og Norwegian er i praksis de to eneste flyselskapene av betydning i Norge (SAS eier Widerøe), men konkurransen dem i mellom er steinhard. Faktisk så hard at SAS brøt loven da de skaffet seg informasjon om Norwegian på ulovlig vis og ble dømt for det.

Mitt fremste ankepunkt mot forslaget til Senterpartiet er imidlertid bakgrunnen for at det kommer. Senterpartiet har aldri før vært noen ivrig talsmann for konkurranse og maktspredning i matbransjen, snarere tvert i mot: De er de fremste forkjemperne for at mest mulig av omsetningen av mat i Norge skal gå gjennom samvirkebedriftene som er eid av bøndene. De som driver konkurrentene til Gilde og Tine har ikke noen sterk venn i Senterpartiet. Omsorgen for forbrukerne og konkurransen strekker seg altså bare til det siste leddet i omsetningen av maten, Senterpartiet ønsker markedsregulering, monopol og importrestriksjoner på alle ledd før dette.

Forslaget deres bunner nok mer i omsorgen for norske bønder enn i en bekymring for at manglende konkurranse rammer kunden. De ønsker å redusere makten til matkjedene for å sikre at bøndene får godt betalt. Dette står da også rett ut i uttalelsen fra landsmøtet deres:

"Vi må få ei ny maktfordeling mellom næringsmiddelindustrien og daglegvarekjedene slik at produksjonsleddet blir styrkja i høve kjedene. Kjedemakta i daglegvarebransjen kan reduserast ved at dagens kjeder blir splitta opp i fleire økonomisk, juridiske einingar med ulike eigarar. Konkurransetilsynet må få i oppdrag å gjennomføra dette. Dermed kan også gardbrukar og næringsmiddelindustri få sin rettmessige del av dei verdiane som blir skapte i matkjeda."

Det er grunn til å holde nøye øye med de fire store bedriftene som omsetter nesten all mat her i Norge. Jeg avviser ikke at dersom det viser seg at de misbruker sin stilling til å berike seg urettmessig på oss forbrukere kan staten bruke tøffe virkemidler mot dem. Men Senterpartiets plutselige omsorg for forbrukerne er et tynt dekke over partiets egentlige hensikt: Å sørge for at norske forbrukere skal tvinges til å kjøpe mest mulig norskprodusert mat til regulerte og høye priser. Det blir helt feil grunnlag å ta en slik diskusjon på.

Sliten og inspirert

2011-03-20T11:31:00.001+01:00

Jeg er på vei hjem fra helgens kampanjesamling i Høyre. Over 600 tillitsvalgte (hvorav rundt 40 fra Sør-Trøndelag) var til stede. Vi har lært om partiets hovedsaker og retorikk, og vi har blitt inspirert til å lage tidenes beste valgkamp. Det har vært intense og lærerike dager. Slike samlinger er enorme vitamininnsprøytninger for alle som er med.
Det er artig at Sør-Trøndelag Høyre stilte med så mange denne gangen. Forrige gang var vår delegasjon liten. Og ekstra artig er det at Unge Høyre stilte opp med mange deltagere. Sør-Trøndelag og Trondheim Unge Høyre gjør en utrolig innsats for tiden, det merkes både på medlemstall og den politiskaktiviteten deres.

For min egen del er det ikke å komme fra at det var utrolig artig å få presentere en av partiets hovedsaker, skole, på konferansen. Det er en ære å få et slikt oppdrag, så man sier ikke nei når man blir spurt. Men det er utrolig krevende. For i en slik sal sitter det mange med veldig forskjellige utgangspunkt. Noen har vært med lenge og kan mer enn meg selv om saken, andre er ganske nye i Høyre. Alle skal høre en innledning som helst både skal lære dem noe og inspirere dem.

Når jeg jobber med slike innlegg har jeg en enorm ulempe: Jeg bruker veldig mye tid på å tenke gjennom hva jeg skal si og hvordan jeg skal si det. Men ofte kommer ikke de beste ideene og innfallsvinklene før tett opptil at innlegget skal holdes. Og så skal jeg lage en presentasjon som skal bygge opp under det jeg sier.

Manuset og presentasjonen var ikke ferdig før samme morgen som innlegget skulle holdes. Det gir litt lite tid til øve på fremføringen.

Jeg var forbausende lite nervøs før jeg skulle starte. Det eneste usikkerhetsmomentet var om salen kom til å forstå det første poenget mitt; at skolen kjemper en kamp om elevenes oppmerksomhet i en tid hvor deltagere i realityprogrammer på TV blir kjendiser uten stengt tatt å ha gjort noe mer enn bare å være på TV. Heldigvis satt poenget, derfra var det bare artig å stå på scenen foran en svært vennlig sal.

Nå går turen altså hjem. Sliten, full av inntrykk og inspirert.

Hammerfestsaken avslører Arbeiderpartiets naive tro på offentlig drift

2011-03-04T12:36:00.001+01:00

Finnmark Dagblad har avslørt at det Arbeiderpartistyrte Hammerfest har begått det Arbeidstilsynet beskriver som "grov arbeidsmiljøkriminalitet": For andre gang på to år er avdekket bruk av trippelvakter i helsesektoren i kommunen, og 21 ansatte har jobbet til sammen 9.464 timer overtid i kommunen. Ikke bare har kommunen innrømmet grove overtramp, de varsler at de akter å fortsette med praksisen. Kommunalsjef Kaj Gunnar Dahl sier til Finnmark Dagblad at de ikke vil klare å gi de lovpålagte oppgavene til innbyggerne om de følger loven. NRK Finnmark har lagt ut mer av innholdet på sine nettsider enn Finnmark Dagblad har på sine egne sider.

I Hammerfest kommune har dette skjedd kommunale enheter. Arbeiderpartiet hevder alltid at offentlig drift vil være bedre for de ansatte og for brukerne enn om man bruker private til å produsere tjenestene. Denne saken viser at man ikke kan overlate drift av viktige samfunnstjenester til offentlige monopoler, da blir arbeidskraften utnyttet, kostnadene høye og tjenestene til befolkningen dårlige. Arbeiderpartiets naive tro på at offentlig drift alltid er best fører til utbytting av de ansatte.

Hvis du synes denne argumentasjonen er merkelig kan jeg godt si meg enig. Jeg har nemlig brukt samme måte å argumentere på som Jens Stoltenberg gjorde i Adeccosaken. Han påstår at "Privatiseringsspørsmålet handler om hvordan vi skal sikre arbeidstagernes rettigheter". Hvis vi i Høyre hadde argumentert på samme lettvinte måte kunne vi nå sagt at "når man insisterer på offentlige monopoler skaper man rom for utbytting av de ansatte". Begge deler er selvsagt like feil.

Som jeg har skrevet tidligere her på bloggen: Det skjer feil, både når det offentlige driver en tjeneste selv og når man bruker private til å drive den. Det er ikke gitt at den ene måten å organisere tjenestene på gjør dem bedre eller verre. Det avgjørende er om man krever at tjenestene skal utføres på en ryddig og ordentlig måte, om man forebygger overtramp og ikke minst hvordan man reagerer når noen gjør en feil.

Hammerfestsaken viser at kommunal drift ikke er en garanti for ryddige arbeidsforhold, slik Arbeiderpartiet prøver å fremstille det. Jeg gleder meg til å høre Jens Stoltenbergs reaksjon og forklaring på denne saken, og venter ikke minst spent på om han har like stor omsorg for disse arbeiderne som han hadde for dem som jobbet i Adeccos sykehjem.

Adeccosaken

2011-03-02T17:39:00.000+01:00

Adecco-skandalen har aktualisert debatten om private supplement i eldreomsorgen. Oppskriftsmessig bruker Arbeiderpartiet saken til å hevde at saken viser hvor ille det blir når private driver et slikt tilbud. Det er trist at de legger seg på et slikt nivå.

I Trondheim er det i all hovedsak kommunen selv som driver sykehjemmene (eller "helse og velferdssentrene" som det heter i kommunal nytale). Og i Trondheim kommune ble det i fjor rapportert om nesten 200 tilfeller av vold mot pasienter på sykehjemmene i fjor. Mange ansatte i eldreomsorgen i byen jobber deltid selv om de egentlig ønsker seg fulltids stilling og på tross av at bystyret har ønsket å redusere bruken av ufrivillig deltid. Mange av dem som opplever å arbeide deltid føler at kommunen nærmest driver med rovdrift av dem. Det er selvsagt alvorlige forhold begge deler, men ingen av partiene som ønsker private innslag i eldreomsorgen finner på å påstå at dette viser at kommunal drift fører til dårlig drift av omsorgen. For vi vet at ingen systemer er perfekte. Feil skjer. Det viktige er å forebygge feilskjær, og å reagere raskt når de skjer.

Fordelen til Oslo kommune når de oppdaget feilen var at det var en ekstern leverandør som hadde begått overtrampet. Dermed hadde kommunen et skikkelig ris bak speilet: de kunne si opp kontrakten. Og det var nettopp det de gjorde. Nå vet eventuelle fremtidige private drivere av sykehjem at slike alvorlige overtramp vil få konsekvenser, det vil forhåpentligvis bidra til at slike ting ikke skjr igjen.

Det var nettopp denne tankegangen som lå bak da Klæbu Høyre foreslo at Klæbu kommune skulle si opp sin kontrakt med Adecco, som ser ut til å ha gjort mange av de samme feilene der som i Oslo. Vi bruker gjerne private, men vi vil være en tøff og krevende kunde. Høyre gir ikke noen private firma sugerør inn i kommunekassen, vi bruker private hvis det lønner seg for kommunen eller aller helst hvis det gir bedre tjenester til de eldre.

Næringslivsledere uten etisk gangsyn

2011-02-27T09:40:00.000+01:00

Norske næringslivsledere fortsetter å "imponere" med sin innsikt i etiske spørsmål.

Tidligere har Gerhard Heiberg kritisert tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo, fordi det skadet forretningsvirksomhet han er innblandet i der borte. Så rykket skipsrederen Jacob Stolt-Nielsen ut og ville skyte piratene på Afrikas østkyst. Nå mener Veritas-sjef Henrik Madsen at fredsprisen er så skadelig for norsk næringsliv at Nobelkomiteen ikke lenger bør være helnorsk.

Det virker som en stor del av norsk næringsliv har behov for et kurs i etikk. Alternativt kunne de ta deler av ungdomsskolen om igjen. Jeg er uansett ikke imponert, snarere tvert om skuffet over at det ser ut til at de med glede ofrer noen av våre viktigste verdier for å tjene penger.

Arrogant? Jeg?

2011-02-26T19:52:00.001+01:00

Morten Ellefsen i Fremskrittspartiet mener jeg er arrogant. Bakgrunnen er et intervju med meg i Adresseavisen, hvor jeg blant annet sier at det ikke er mulig å fjerne bomringen i Trondheim. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger (blant annet i VG) sagt at en av deres hovedsaker i den kommende valgkampen er å få fjernet bomringen. Problemet deres er at transportpakken i byen, inkluddert bommene, er vedtatt av både bystyret, fylkestinget og Stortinget. Pakken skal gjennomføres i løpet av 15 år. Dette forandrer seg ikke, selv om det skulle bli en borgerlig valgseier i Trondheim til høsten. Det forandrer seg heller ikke om det blir borgerlig flertall på Stortinget om to år.

Høyre er lei av at at deler av veinettet i Trondheim er helt utdatert. Underdimansjonerte veier gir ulykker og køer. Vi vil ikke leve med at kollektivtilbudet i byen er for dårlig. Vi vil ha gode og trygge gang- og sykkelveier. Aller helst skulle vi sett at alt dette ble finansiert fullt og helt over offentlige budsjetter. Men dessverre er det slik at staten ikke bevilger nok penger til veiutbygging i de største byene i landet vårt. Og i tillegg er deler av de viktigste veiene i byen (for eksempel Sluppen bru) eid av fylkeskommunen, som er lut fattig og ikke kan finansiere utbygging til fullgod standard innenfor sine budsjetter. Derfor har vi i Høyre - motvillig - akseptert bompenger for å finansiere transportpakken i Trondheim. Det står vi for. De som holder på at det ikke skal finnes bommer på veiene i Trondheim sier samtidig nei til utbygging av E6 sørover fra Tonstad til Klett, nei til ny Sluppen bru og alle de andre tiltakene som ligger i transportpakken.

Jeg respekterer selvsagt at Fremskrittspartiet er prinsipielle motstandere av bompenger. Men de må forholde seg til at bomringen i Trondheim er vedtatt. Samme hva slags flertall det blir i bystyret etter valget er det ikke mulig å forhandle vekk det Stortinget har vedtatt. Vi kan godt være med på å forandre på transportpakken i Trondheim. For eksempel ønsker også Høyre å gjeninnføre 2+-feltene som ble fjernet til fordel for rene kollektivfelt. Vi ønsker å fjerne finansiering av trikk og annen skinnegående transport fra pakken, fordi det vil føre til at noen få i byen får et svært godt kollektivtilbud på bekostning av alle andre. Vi ønsker å øke farten på veiutbyggingen som skal skje i denne pakken. Alt dette kan vi, Fremskrittspartiet og de andre borgerlige partiene forhandle om etter valget. Hvis vi vinner det. Men å fjerne hele pakken, slik Fremskrittspartiet ønsker, er ikke aktuelt.

Adresseavisens leder i dag omhandler denne saken. Etter min mening overdriver de hvor vanskelig denne saken kommer til å være for et eventuelt borgerlig samarbeid til høsten. For å si det enkelt: Blir det borgelig flertall kommer vi til å bli enige - både om denne saken og alle andre vi måtte være uenige om. Avstanden mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke verre enn den var mellom de rødgrønne partiene i 2003.

Og til slutt et lite, personlig hjertesukk: Fremskrittspartiet kommer alltid med anklagene om at vi i Høyre er "arrogante" når vi sier fra at vi er uenige med dem i en eller annen sak. Det blir litt komisk i det lange løp å høre hvordan de alltid skal fremstille seg selv om ofre for oss arrogante Høyrefolk. Særlig når det kommer fra Morten Ellefsen - som jeg har samarbeidet tett med på fylkestinget i mange år. Hvis det er arrogant å være en tydelig politiker som sier rett ut det jeg mener - da lever jeg godt med den anklagen fra Fremskrittspartiet.

Nei til søskenbarnekteskap

2011-02-16T11:58:00.000+01:00

Arbeiderpartiets integreringsutvalg har fått mye oppmerksomhet for at de går inn for å forby søskenbarnekteskap. Jeg klarer egentlig ikke å forstå hvorfor dette ikke har vært forbudt tidligere her i landet, uavhengig av eventuelle utfordringer med integrering. Et forbud er etter min mening helt rett.

Nå viser det seg at et av medlemmene i Ap-utvalget, Farahnaz Barami, selv er gift med sitt søskenbarn, og at hun også støtter et forbud. Jeg kan bare ta hatten av for en politiker som klarer å skille så til de grader mellom sin personlige situasjon og hva hun mener er rett for samfunnet generelt. Jeg skal ikke blande meg inn i hvem Arbeiderpartiet løfter frem som tillits- og folkevalgte. Men dette utspillet fra Barami gjør henne unektelig til et spennende navn som jeg håper vi får se mer til i tiden fremover.

Sjokkert over skipsreder som vil ofre sjømenn

2011-02-15T10:45:00.002+01:00

Noen ganger tar jeg meg i å undres over om deler av de ledende skikkelsene i norsk næringsliv har hoppet over store deler av skolegangen sin, eller om de er fullstendig fratatt en hver form for etisk gangsyn. Tidligere har vi sett at IOC-medlem og forretningsmann Gerhard Heiberg har ment at man ikke skal plage Kina for mye med "mas" om menneskerettigheter fordi det kunne skade hans egne engasjement i landet. Nå er det skipsrederen Jacob Stolt-Nielsen som i et innlegg i Dagens Næringsliv skriver at det er uforståelig at ikke militære flåter senker piratenes båter «med mann og mus». Det sitter i dag over 700 sjøfolk som gisler på mer enn 30 kaprede skip. Skipsrederen innser i følge Dagbladet at strategien med å henrette piratene vil koste mange liv blant internasjonale sjøfolk på kort sikt, ved at noen av gislene kan bli drept som hevn for eventuelle senkninger av pirater.

Situasjonen med piratvirksomhet er meget alvorlig. Mannskapene på skipene i området lever med en konstant trussel, og de som blir kapret risikerer liv og helse. Piratvirksomheten er en konstant trussel mot transporten av viktige varer. Det er etter min mening et forståelig krav når rederiene ønsker at den store skipsfartsnasjonen Norge skal stille med styrker som kan bidra i arbeidet med å verne skipsfarten mot slike angrep, men det er selvsagt et spørsmål om Norge har kapasitet til å stille med slike styrker.

Selv om dette er alvorlig er det fullstendig uakseptabelt når norske næringslivsledere tar til orde for at man skal ta livet av kaprerne, og til og med gir uttrykk for at er innforstått med at dette betyr at sjømenn kommer til å miste livet.
- Dette er krig, og det koster liv å føre krig, skriver Stolt-Nielsen i sitt innlegg.
Han tar feil. Dette er ikke krig. Sjømennene på skipene er ansatte, ikke soldater. Det er oppsiktsvekkende og skuffende at representanter for deres arbeidsgivere åpenbart mener at hensynet til deres egen inntjening er viktigere enn hensynet til sine ansattes liv og helse. Reaksjonene har da heller ikke latt vente på seg, og denne gangen er jeg hjertens enig med fagbevegelsens representant.

Jeg forventer at ledere i næringslivet i Norge har en høy etisk standard. Minstekravet til dem må være at de setter menneskeliv og menneskeverdet høyere enn vi ser at den politiske ledelsen i land som Iran og Kina.

Ti grunner til at Trondheim er bedre enn Oslo

2011-02-11T15:18:00.000+01:00

Jeg har bodd i Oslo. Flere ganger. Og jeg liker Oslo. Vi er velsignet med verdens beste hovedstad. Men likevel: Jeg elsker Trondheim. Og synes det er mange gode grunner til at man heller bør bo i Trondheim enn Oslo:

1: Rosenborg
Trondheim er velsignet med landets beste fotballag. Og ikke bare er de best, de er morsomst å se på også. Vålerenga har kanskje litt bedre supportere, men Kjernen henger ikke langt etter.
2: Midtbyen
Trondheim sentrum er kompakt, oversiktlig og forbausende grønt. Og ingenting slår Munkegata en dag på våren, med siktlinjen helt fra Domen til Munkholmen. Karl Johan er flott, men må nok se aller best ut fra kongens kontor på slottet. Munkegata er Norges flotteste paradegate.
3: NTNU
Norges fremtid skapes i Trondheim, og ved NTNU. Norges mest spennende og beste universitet ligger her i byen. Universitetet i Oslo er bra, men NTNU er rett og slett bedre.
4: Studentene
Studentene preger Trondheim sterkt. Og gjør en fantastisk by enda bedre. Siden Trondheim er mindre enn Oslo merker man studentenes tilstedeværelse mye bedre her. Selvsagt har studentlivet sine mindre sympatiske sider, som de latterlige "russefestene" deres på Festningen. Men summen av studentenes aktiviteter i byen er enormt positiv. Ikke minst har studentene gitt oss Studentersamfundet, Norges aller beste kulturhus.
5: Dahls pils
Dahls pils er et nydelig øl. Ringnes er pregløst.
6: Trøndelag Teater
I en liten by som Trondheim skal det i teorien ikke være mulig å prestere teater i toppklasse. Men det klarer Trøndelag Teater. År etter år. Og ikke bare det: Trøndelag Teater er et av Norges best drevne teater, som ikke bruker mer penger enn de har. Trøndelag Teaters "nye" bygg fra 1997 ser fortsatt splitter nytt ut, fordi de klarer å ta godt vare på det. Oslo har gode teatre og mange gode skuespillere. Men de har ikke Trøndelag Teater.
7: Pstereo
Denne festivalen er av relativt ny dato. Men den er utrolig bra. Øya er sikkert en bra festival. Men Pstereo er på Marinen, rett foran Domen og på Nidelvas bredd. Med fantastisk logistikk, gratis program for familiene på den ene dagen og en herlig blanding av artister.
8: Solsiden
På Solsiden har vi fått en ny bydel, som riktig nok er mindre enn Aker Brygge. Men som er triveligere. Med utesteder og scener og gode butikker. På sommeren ser Aker Brygge ut som en turistfelle hvor du knapt nok finner dem som bor i byen. På Solsiden kryr det av trøndere hele året.

9: Festningen
På Festningen finner man verdens flotteste utsikt og et unikt område å gå tur i. Ingenting i Oslo ligner.
10: Domen
En domkirke skal være monumental. Nidarosdomen er nettopp det. Selv ateister senker stemmen i respekt når de kommer inn i landets nasjonalhelligdom. Oslo domkirke er fin til sitt bruk, men når ikke Nidarosdomen til anklene.

State of the union

2011-02-11T10:46:00.001+01:00

Jeg kan ikke noe for det: Barack Obamas talegaver er så ut av en annen verden. Derfor: Her er hans State of the union fra januar, i en såkalt utvidet utgave med grafikk ved siden av. Se, nyt og lær.

Fire fine bøker

2011-02-10T15:43:00.001+01:00

Jeg var invitert til å holde et kort innlegg på "litterær lunsj" på biblioteket i dag. Det var en artig opplevelse, for det ga en anledning til både å tenke på og snakke om noe helt annet enn de vanlige politiske sakene. Jeg klarte ikke å plukke ut én bok å snakke om. Jeg snakket om fire bøker som hver for seg betyr noe for meg. Her er de:

1: Garps bok av John Irving (The World According to Garp)
Garps bok var den første "voksenboka" jeg leste. Jeg tror jeg var 15 eller 16 da jeg leste den første gang. Boken er et overflødighetshorn, full av innfall og ideer og en fryd å lese. Den forteller historien om hele livet til en mann som heter TS Garp, fra unnfangelse til død. Boken bærer preg av at John Irving må ha følt at alt stemte i skriveprosessen, for han tar mange avstikkere fra hovedhistorien og bygger opp bifigurer som lever et eget liv og gjerne kunne båret en hel bok på egen hånd. Noen elementer i boken kjenner jeg meg veldig igjen i - for eksempel at Garps mor var en dame som krever sin plass og som var svært opptatt av kvinnesak.

2: Veien av Cormac McCarthy (The Road)
Dette er foreløpig den siste boken jeg har lest (jeg rekker dessverre å lese alt for lite). Jeg fikk den i 40-årsgave av Tone Sofie Aglen (Senterpartipolitikeren som dessverre skaffet seg jobb som rådmann i Moskenes og flyttet fra Trondheim). Det er en bok som viser til fulle at man trenger ikke skrive langt for å skrive godt. Boken handler som mange vet om en far og sønn som prøver å overleve etter at verden på en eller annen måte har brutt fullstendig sammen. De utrolig nøkterne beskrivelsene av deres kamp for tilværelsen etter at tingene vi har tatt for gitt er forsvunnet griper leseren og nekter å slippe taket. Dette er den eneste boken som har klart å gi meg mareritt.

Et lite apropos til både Garps bok og Veien: Jeg har lest begge i norsk oversettelse. Det gjør jeg med de fleste utenlandske bøker. Jeg har ingenting mot i lese engelsk, men synes det er langt mer behagelig å lese boken oversatt. Oversetteren har gjort jobben med å forstå nyanser som fort kan forsvinne når man leser på et annet språk enn morsmålet sitt, og gode oversettelser er en fryd å lese.

3: Primary Colors av "Anonymous" (Joe Klein)
Boken handler om en valgkampen til en som prøver å bli Demokratenes presidentkandidat på starten av 90-tallet. Bokens kandidat heter Jack Stanton - og er en dårlig forkledd utgave av Bill Clinton. Boken gir et godt innblikk i livet på innsiden av Clintons kampanje, forholdet mellom han og Hillary og hvordan de takler de selvskapte problemene som dukket opp gjennom kampanjen. Og boken forklarer hvorfor Clinton faktisk er en stor politiker, til tross for alle sine feil og mangler.

4: Landet bak døra av Yngve Frøyen
Dette er en nyere barnebok. Og siden jeg for tiden definitivt leser mest barnebøker er det naturlig å ha med en av dem i en slik oversikt. Disse bøkene (det er tre av dem) handler om en familie som flytter inn i et hus med en merkelig bakdør: Utenfor den finnes fantasiverdenen. Den som går ut gjennom bakdøra kan få virkeliggjort sine fantasier og drømmer. Og det kan være temmelig skummelt. Der dukker det opp alt fra forelskede tannleger til pirater i barnestørrelse som stapper pappa ned i en kanon for å skyte ham ut til en brødrister som ønsker å bli diktator i den virkelige verden. Bøkene har sine svakheter, men skaper sitt helt eget univers som er fascinerende for en sjuåring. Og er artig for pappa å lese.

Imponert over Norges Kreative Fagskole

2011-02-03T09:22:00.001+01:00

Formannskapet besøkte i går Norges Kreative Fagskole i Trondheim. Jeg tror de fleste av oss ble overrasket over både størrelsen på skolen, kvaliteten på tilbudet og ikke minst bredden i tilbudet.

Norges Kreative Fagskole i Trondheim har tilbud innen blant annet musikkdesign, film, foto, macdesign, journalistikk. Disse fagområdene er blitt tiltagende viktige i takt med at informasjonstilbudet øker og at bruken vår av ulike informasjonskanaler har eksplodert. Samtidig er det svært mange om beinet hver gang en jobb lyses ut i disse bransjene, de som har en god utdanning i ryggen stiller selvsagt sterkere.

Den som søker Norges Kreative Fagskole på youtube finner mye morsomt, blant annet en "reklame" for Stella Artois. Den tør jeg ikke legge ut her, men den er hysterisk morsom. Denne lille snutten for Kosmorama 2010 kan jeg imidlertid trygt anbefale:

Sakene Ottervik bør ta opp med statsministeren

2011-02-02T09:44:00.000+01:00

For noen dager siden hadde Adresseavisen et stort oppslag med ordfører Rita Ottervik og statsminister Jens Stoltenberg, hvor et av poengene var at det er svært nær kontakt mellom de to. Jeg håper denne "direktelinjen" kan føre til resultater for byen vår. Derfor går jeg i dagens Adresseavisen ut med en liste over saker jeg håper statsministeren kan hjelpe Trondheim med:

1. Fjern forskjellsbehandlingen av HIST slik at Høgskolen i Sør-Trøndelag får like store bevilgninger som skolene i Oslo og Bergen. Det vil gi skolen ca 100 mill mer pr år.

2. Trondheim har underdekning på studenthybler i forhold til resten av landet. Likevel bevilger regjeringen mindre til nye hybler i Trondheim enn studenttallet tilsier. Flere studenthybler i Trondheim vil lette presset på boligmarkedet i byen.
3. Tillat privat finansiering av bygg for høyere utdanning slik at for eksempel økonomimiljøene ved HIST og NTNU kan samlokaliseres så snart som mulig.
4. Opphev hvileskjæret i satsing på forskning og høyere utdanning. Norges fremtid kan skapes i Trondheim hvis regjeringen prioriterer forskning på en annen måte.
5. La helseforetakene bruke private behandlingsalternativ i større grad for å fjerne helsekøene.
6. Sett i gang bygging av det nye psykiatrisenteret ved St. Olavs Hospital, slik Trond Giske, Øystein Djupedal og Bjarne Håkon Hanssen lovte før valget i 2005.
7. Sørg for en rask behandling og bygging av overføringslinjene for kraft fra Vestlandet til Midt-Norge slik at kraftkrisen kan ta slutt.
8. Gi fullfinansiering til barnehagene også i storbyer som Trondheim. Det vil gi Trondheim kommune flere titalls millioner kroner ekstra hvert år.
9. Avklar statens bidrag til E6 Sør fra Tonstad til Jagtøien slik at veien kan bygges langt raskere og gi de reisende noe igjen for bompengene de betaler.
10. Sørg for at Jernbaneverket bidrar positivt til en rask løsning for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Ny terminal må inn på neste versjon av Nasjonal Transportplan slik at Brattøra og Nyhavna åpnes for en ny og spennende byutvikling.
11. La Trondheim kommune igjen overta det helhetlige ansvaret for barnevernet. Dette har vært prøvd før og med svært gode resultater.

Jeg håper - og regner selvsagt med - at Trondheim blir behandlet likt av landets statsminister, uansett hvem som sitter med det politiske flertallet i byen. Men hvis det virkelig er slik at ordfører Ottervik har bedre tilgang til statsministeren enn den politiske ledelsen i landets øvrige kommuner kan vi håpe at det fører til noe.

Høyre vil ha en åpen by

2011-01-31T15:33:00.000+01:00

I helgen ble jeg oppringt av Radio Adressa som ville ha en kommentar til at store deler av utelivsbransjen i byen vil ha tilbake den gamle åpningstiden. Tidligere kunne utesteder ha åpent til 03.00 om natta, nå må de stenge kl 02.00. Jeg svarte at Høyre er enig med bransjen. Høyre vil ha en åpen by, også om natta. Nå har Kristelig Folkeparti svart, de vil stenge kl 01.00.

Jeg har stor respekt for KrFs engasjement på dette feltet. De har rett i at alkohol er det rusmiddelet som påfører samfunnet vårt størst skade (ganske enkelt fordi det er rusmiddelet flest bruker), og at det er viktig å begrense disse skadevirkningene mest mulig. Det er generelt stor enighet om alkoholpolitikken i Norge. De alle fleste partier aksepterer at prisnivået skal være relativt høyt, og at tilgangen til alkohol skal være begrenset gjennom at man må ha tillatelse for å selge det. Men vi er uenige om graden av slike begrensninger.

Etter min mening tar KrF feil når de tror veien til færre problemer bare går gjennom begrensninger og høye priser. Det mest ekstreme forsøket på å kvitte seg med problemene knyttet til alkohol er forbudstiden i USA og andre land. Det gikk som kjent ikke særlig godt, tvert om førte det til en oppblomstring av kriminalitet og svart økonomi.

Selvsagt må det være kontroll med utelivet, og med omsetningen av alkohol. Men hvis man lager for strenge rammer fører det bare til at folk drikker andre steder. Fordelen med utelivsbransjen er at den er under streng kontroll: Man må ha tillatelse for å selge alkohol, kommunen gjennomfører skjenkekontroller for å sikre at regelverket blir fulgt. Steder som bryter bestemmelsene kan bli fratatt bevillingen sin, lengden på inndragningen henger sammen med hvor alvorlig bruddet på bestemmelsene er. Skjenkestedene er pålagt å ikke skjenke overstadig berusete personer, og sørge for at gjestene deres oppfører seg skikkelig. Derfor er det bedre at folk er ute på de legale utestedene enn at de finner andre alternativer, som er helt utenfor innsyn for både skjenkemyndigheter og politi. Og derfor bør utelivet være attraktivt, og hvor lenge de kan ha åpent er med på å avgjøre hvor attraktivt utestedene er.

Jeg har blitt sitert på at politiet leser sin egen statistikk kreativt. Årsaken til det er at de aldri nevner nedgangen i volden i Trondheim sentrum startet før skjenketiden ble innskrenket. Eller at voldsnivået nå er det samme som det var før volden plutselig toppet seg. Eller at mange av dem som utøvde volden ikke var gjester på utesteder, men folk som bare "hang" i Midtbyen. Alt dette tilsier at det ikke er en automatisk sammenheng mellom når skjenkestedene må stenge og volden i Midtbyen.

Høyre ønsker en trygg og trivelig by, også på natta. Vi vil ha mest mulig synlig politi i gatene, for det vet vi virker forebyggende mot vold. Vi vil ha hyppige og grundige kontroller av utelivet i byen, og mener steder som bryter bestemmelsene for skjenking skal miste bevillingen.

Mitt innlegg i budsjettdebatten

2011-01-30T20:24:00.002+01:00

En smule på overtid: Her er innlegget mitt i budsjettdebatten i bystyret i desember:

Den som synes lyd og bilde er skikkelig dårlig har helt rett, men det ligger utenfor min og Høyres kontroll. Opptaket er gjort av Trondheim kommune.

En trussel - eller et løfte?

2011-01-27T12:58:00.001+01:00

I følge Dagens Næringsliv truer kilder i SV med at partiet kan komme til å bryte ut av regjeringen hvis Arbeiderpartiet tvinger igjennom en konsekvensutredning av en utbygging av olje i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er sikkert ment som en trussel, men hvis jeg hadde vært Jens Stoltenberg ville jeg nesten sett på det som et hyggelig løfte.

For Arbeiderpartiet må regjeringssamarbeidet tidvis fortone seg skikkelig tungt. De vet at de har mulighet til å skaffe seg flertall for det aller meste av sin politikk uten store problemer i Stortinget, men må gjennom gjentatte knallharde kamper internt i regjeringen for å få gjennomført den samme politikken. Og ofte må de forhandle seg vekk fra viktige standpunkter for å få med seg SV og Senterpartiet. Slik er det å samarbeide. Dersom SV og Senterpartiet går ut av regjeringen finnes det i dag bare ett regjeringsalternativ som kan overleve i Stortinget: En ren Ap-regjering (og slik vil det være til velgerne gir Høyre mulighet til å regjere etter valget i 2013). Det vil være en mindretallsregjering, men den vil ha et stort handlingsrom: De kan få vedtatt en sak ved hjelp av Høyre. Eller Fremskrittspartiet. Eller Senterpartiet og SV. Eller Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Kort fortalt ville de fått et nesten ubegrenset handlingsrom.

Her er de gode grunnene til at Arbeiderpartiet bør se frem til at SV og Sp går ut av regjeringen med glede og forventning:

De slipper de interne kranglene i regjeringen, med bare Ap-folk i regjeringen blir de interne uenighetene langt mindre.
Arbeiderpartiet vil gjennom å "kjøre slalom" i Stortinget - det vil si søke støtte fra sak til sak - få flertall for nesten all sin politikk.
De slipper å la andre partier holde på viktige statsrådposter, som olje- og energi-, kommunal og utdanningsministrene.
De slipper å bære belastningen ved at ett eller flere regjeringspartier åpent uttrykker misnøye med sin egen regjerings politikk.

Her er imidlertid noen gode grunner for Arbeiderpartiet til å håpe at de to juniorpartnerne fortsetter sammen med dem i regjering:

De beholder det rene flertallet i Stortringet. Når partiene først er blitt enige i en sak bestemmer de akkurat hvordan det skal bli, også i Stortinget.
En mindretallsregjering kan bli et lett offer for opposisjonen dersom den klarer å samle seg mot regjeringspartiet i viktige saker.

Det mest sannsynlige er at SV og Senterpartiet fortsetter i regjering ut perioden. Alle de involverte har investert så mye i dette samarbeidet og har så mye prestisje i det at nederlaget ved at to partier går ut er for stort til at de kan tillate at det skjer. Men jeg tror Jens Stoltenberg med jevne mellomrom dagdrømmer om hvor befriende deilig det måtte være om SV gjorde alvor av trusselen og gikk ut av regjeringen.

Er angrep det beste forsvar?

2011-01-26T10:31:00.000+01:00

Trønderenergi og Trondheim Energi sine nett er blitt fusjonert. Det viktigste resultatet er at nettleien går ned i distriktene og opp i byen. Men utslagene av sammenslåingen er temmelig annerledes enn det som ble lovt på forhånd: Prishoppet for kunder i Trondheim er dobbelt så stort som det som ble lovet fra Trønderenergi før fusjonen. På bildet signerer konsernsjef i Trønderenergi Rune Malmo, styreleder i Trondheim Energi og konserndirektør i Statkraft, Jon G. Brandsar og styreleder i Trønderenergi Per Kristian Skjærvik avtalen om fusjon av de to nettene.

Trønderenergis svar har hittil tydeligvis vært inspirert av det gamle munnhellet "angrep er det beste forsvar". Jeg anbefaler alle å se dette innslaget i Midtnytt om saken. Der viser styrelederen, Per Kristian Skjærvik (som også er Arbeiderpartiordfører i Rissa) noe av Trønderenergis problem: De leverer en vare langt dyrere enn de opprinnelig lovte, de har informert svært dårlig om det som skjer og svarer på kritikk med krasse angrep. Det er i grunnen spesielt å se hvor hissig han blir i omtalen av meg, når Trønderenergis egen kommunikasjonsdirektør Ole Jørgen Frostad har sagt offentlig at prisen på nettleien skal fortsette å være like høy i årene fremover. Det står i skarp kontrast til at Trønderenergi før fusjonen lovte å effektivisere driften og på den måten få prisen på nettleien ned: I Adresseavisen 23. desember 2010 sa Frostad det slik:

– Kommer nettleien til å ligge på dette nivået, eller vil dere være i stand til å sette den ned senere?

– Det vi har sagt er at vi skal klare å holde den på dette nivået, pluss pristigning, gitt at det ikke skjer noe spesielt.
– Et det ikke mulig å ta ut flere synergieffekter etter fusjonen?
– Det er litt tidlig å si. Vi har allerede tatt ut noe, men intensjonen er at nettleien skal ligge på dette nivået, sier Frostad.

Skjævik var også tydelig irritert over at jeg ikke har tatt kontakt med Trønderenergi. Det er i grunnen nok et godt eksempel på at Trønderenergis ledelse har betydelige utfordringer med å forstå rollen sin: Når de utsettes for skarp kritikk bør de sørge for å få sitt budskap ut til dem de måtte mene å ha behov for å snakke med.

Dialog med fagbevegelsen

2011-01-24T14:28:00.001+01:00

Erna Solberg brukte talen sin til Høyres sentralstyre i går til å strekke ut en hånd til fagbevegelsen. Det er tydeligvis overraskende for mange, for det ble mange oppslag av det. Arbeiderpartiets tilsvar var imidlertid ingen overraskelse, og kan tyde på at de føler seg truet av Solbergs invitt til noen som tradisjonelt er Arbeiderpartiets næmeste allierte. Erna Solbergs signal er helt i tråd med hvordan vi i Trondheim Høyre allerede tenker og arbeider. (På bildet til venstre ser dere Erna sammen med en fornøyd ordførerkandidat.)
Jeg mener vi i Høyre må bestrebe oss på å ikke være motstandere av fagbevegelsen. De er en viktig samarbeidspartner for myndighetene - og dermed oss politikere. Selvsagt skal vi ikke snakke dem etter munnen, og selvsagt er det mange saker vi er uenige med deler av fagbevegelsen i. Det er i grunnen ikke mer oppsiktsvekkende enn at vi selvsagt også er uenige med arbeidsgiverorganisasjonene i noen saker. Men å det er bare dumt av oss om vi stiller oss slik at vi ikke har en god dialog med dem.

Jeg har gjennom årene fått et godt samarbeid med Utdanningsforbundet. Jeg har lært mye av dem - og har hatt gode diskusjoner med dem. Og i fjor høst, i forbindelse med Trondheim Høyres programarbeid, har jeg møtt de aller fleste av fagforeningene som organiserer ansatte i Trondheim kommune. Det har vært interessant.

Jeg tror fagbevegelsen ville tjent på å fremstå som partipolitisk uavhengige, og på å ha en god dialog med alle partier. Det kunne begge parter hatt godt av. Mitt mål er i hvertfall å ha en slik dialog med hele fagbevegelsen i Trondheim.

Garåsen vurderer flere spesialavdelinger på sykehjem

2011-01-18T11:03:00.004+01:00

Kommunaldirektør Helge Garåsen orienterte i formannskapet tirsdag om vold i kommunens sykehjem. Bakgrunnen for orienteringen var oppslagene som har vært om at eldre utsettes for vold fra medpasienter. Garåsen kunne fortelle at det i 2010 ble registrert hele 188 tilfeller av vold hvor pasienter i kommunens sykehjem er involvert, og han varslet at det vil bli vurdert å bygge flere avdelinger som er spesielt tilpasset utagerende pasienter.

Garåsen svarte ikke på mitt spørsmål om hvordan det kan være mulig at pårørende opplever at det tar et helt år fra de begynner å ta opp en sak til den blir håndtert, og at de har opplevd at det ikke skjedde noe før det ble oppslag i media om saken. Han vil innhente mer fakta fra sykehjemmet det gjelder først. Det har jeg forståelse for at han trenger, men samtidig bør dette skje raskt. Det er fullstendig uakseptabelt at eldre mennesker opplever å bli utsatt for vold gjentatte ganger uten at det blir ordnet opp i situasjonen. Og det er i hvert fall ikke akseptabelt hvis det er slik at det ikke ordnes opp i denne slags saker før mediene kobles inn.

Jeg har hatt et meget godt inntrykk av hvordan dialogen er mellom Trondheim kommunes sykehjem og de pårørende til pasientene. Det er selvsagt tilfeller hvor dialogen er dårlig, og hvor sykehjemmene ikke gjør en god nok jobb, men det generelle inntrykket er bra. Men når slike tilfeller blir kjent må vi politikere sørge for at det blir håndtert bedre i fremtiden.

Vold i sykehjem

2011-01-10T12:30:00.002+01:00

NRK Trøndelag kunne i dag fortelle om en eldre mann som gjentatte ganger er blitt utsatt for vold fra en medpasient på et av kommunens sykehjem. I følge saken har dette pågått i et år, uten at problemet er blitt løst. Ikke før NRK kom på banen ble det ordnet en løsning som sikrer at mannen er trygg.

Det finnes sikkert gode forklaringer på hvorfor det har tatt så lang tid å få ordnet opp i problemet. Det hjelper i grunnen lite. Ingen som bor på et sykehjem i Trondheim skal oppleve voldsepisoder.

Dessverre henger demens og tendenser til utagerende, voldelig atferd sammen. Det er en utfordring for eldreomsorgen. Men dette må vi løse. Og når voldsepisoder skjer må man sette inn tiltak som sikrer at det ikke skjer igjen.

Jeg har bedt rådmannen om å få en skriftlig redegjørelse fra rådmannen om saken. Denne saken kommer vi ikke til å slippe før vi er trygge på at det ikke skjer igjen.

Noen tanker etter en travel uke

2011-01-08T22:28:00.006+01:00

Uken som ligger bak oss ble temmelig mangslungen for meg, slik ukene gjerne er for politikere. Jeg er ikke fornøyd med oppslaget i Adresseavisen hvor jeg uttaler meg om Arbeiderpartiet, Trond Giske og deres hang til å drive med negativ kampanje.

Problemet med saken var ikke nødvendigvis innholdet i den. Jeg mener fortsatt at Arbeiderpartiet er gode til å snakke ned sine motstandere, og at de driver aktivt med det ovenfor oss for tiden. Selveste statsministeren påstod på landsmøtet til Norsk Tjenestemannslag (NTL) at en regjering hvor Høyre og Fremskrittspartiet deltar vil "rasere arbeidslivet, velferden og det som er oppnådd på likestilling". Og det er bare ett eksempel. Men mitt hovedpoeng da jeg snakket med journalisten var at jeg synes det er morsomt at Arbeiderpartiet bruker sin aller dyktigste strateg for å forsøke å holde på Trondheim. Jeg mener noen av uttrykkene som er brukt i saken ikke er dekkende for ordene jeg brukte i intervjuet, jeg påstår ikke at Arbeiderpartiet eller Trond Giske bruker "skitne triks". Men det blir bare detaljer. Ansvaret for at det i det hele tatt var mulig å skrive en slik sak er selvsagt mitt, og jeg må lære av dette.

På torsdag satte jeg kaffen i vrangstrupen da jeg leste et intervju med min partifelle Olemic Thommessen i Dagens Næringsliv. Han går til angrep på lovverket som regulerer eierforholdene i norsk mediebransje. Jeg kan være enig i at et lovverk som bare regulerer eierforholdene for papiraviser er i ferd med å bli utdatert. Men det betyr ikke at hele loven bare kan fjernes. For det må være et reelt mangfold i mediene, også på eiersiden. Og det må være Høyres oppgave å ta vare på dette mangfoldet. For meg som politiker i Trondheim er saken spesielt viktig siden Polaris har sitt hovedkontor her i byen, og nær sagt garantert vil bli kjøpt opp av en av de store aktørene og forsvinne til Oslo om Thommessen får viljen sin. Men det prinsippielle spørsmålet i saken er like fullt det samme: Skal vi tillate at hele medie-Norge kontrolleres av et par aktører? Og samtidig: Hvor stor skal vi tillate staten å bli innen mediene? Staten eier allerede NRK, Norges kanskje aller viktigste mediebedrift. Gjennom Telenor eier staten deler av TV2, og ønsker å kjøpe seg ytterligere opp. Denne saken kommer Trondheim Høyre til å følge videre. Det var hyggelig å få et oppslag i Dagens Næringsliv på saken. Det var litt morsomt at DNs journalist hadde snakket med både Marvin Wiseth og meg om saken, og fått nesten identiske svar fra oss. Vi hadde nemlig ikke snakket sammen (jeg visste ikke at journalisten tenkte på å ta opp saken med ham).

Og hvis noen lurer på hvordan dette rimer med min holdning til at markedet bør regulere seg selv mest mulig er svaret enkelt: Jeg er konservativ, ikke liberalist. Jeg er for en sterkest og friest mulig markedsøkonomi. Men markedet er ikke perfekt. Og noe av det verste som kan skje er at noen få aktører får alt for stor makt. Monopoler skader hele samfunnet. Dette er en holdning som selv myndighetene i USA står for - de har til og med tvunge store, dominerende selskaper til å deles opp i mindre biter for å hindre dem i å bli dominerende. Derfor mener jeg at av og til krever et fritt og fungerende marked at det offentlige innfører reguleringer som sikrer at det finnes flere aktører. Bondevik II-regjeringen gjorde det da den nektet SAS å dele ut bonuspoeng i Norge. Det gjorde det mulig for Norwegian å komme inn på det norske innenriksmarkedet for fly. Jeg har selv vært med på å vedta spesielle regler som verner Norgestaxi i Trondheim, uten disse ville vi bare hatt Trøndertaxi her i byen, det ville ikke vært bra for hverken enkeltpassasjerene eller for det offentlige når vi skal ha anbud på store kontrakter.

Fredag ledet jeg et møte i Høyres grunnskoleutvalg. Jeg kan ikke si så mye om det vi er kommet frem til nå. Men jeg tror minst en av konklusjonene våre kommer til å overraske både folk innenfor og utenfor partiet.

Litt ros til Trond Giske

2011-01-07T17:06:00.005+01:00

Etter de siste dagers skriverier i Adressa er det kanskje overraskende at jeg vil skryte litt av Trond Giske. Men han har altså overrasket mange med å foreslå at formuesskatten kan erstattes av eiendomsskatt. Jeg ser at min egen partileder Erna Solberg reagerer avmålt på forslaget. Det kan jeg på en måte forstå, for han vil bare lempe kostnadene ved å fjerne en skatt over på alle som eier sin egen bolig. Men på den andre siden er dette den første innrømmelsen fra Ap-hold av at formuesskatten er et problem. Jeg gleder meg til neste gang noen fra Arbeiderpartiet påstår at Høyres forslag om å fjerne formuesskatten er et massivt håndslag til landets rikeste når Giske.

Formuesskatten er et problem fordi vi i Norge nesten er alene om å ha denne skatten. Den gjør at eiere av småbedrifter må tappe bedriftene sine for penger for å betale skatten, og utgjør med det en trussel mot norske arbeidsplasser. Og den er urettferdig, formuen er det allerede skattet av i bedriftene eller når folk tjente pengene. Derfor vil Høyre fjerne den. Hittil har motstanden mot dette vært massiv i Arbeiderpartiet, formuesskatten har vært en viktig symbolsak for dem. nettopp derfor fortjener Giske ros for å våge å ta en vanskelig debatt.

Tempo! Tempo!

2011-01-04T14:58:00.005+01:00

Starten på året føles litt som å sitte på toppen av en Apollo-rakett (for den som ikke vet hva jeg snakker om, sjekk nasa.gov).

Dagens formannskap hadde noen spenstige debatter: Jeg har allerede skrevet om debatten om fremkommelighet for kollektivtrafikken. I tillegg sendte vi en sak om frafall i videregående skole til oppvekstkomiteen, hvor vi i Høyre fremmet et forslag hvor vi påpeker risikoen for at fylkeskommunen har planlagt for få plasser i videregående i byen.

Rådmannen orienterte om brannen i UFFA-huset. Debatten deretter førte til at jeg ble intervjuet sammen med representanter for UFFA, rådmannen og Geir Waage fra Arbeiderpartiet om saken. Høyre mener kort fortalt at UFFA-miljøet må få et nytt tilholdssted, men vi er ikke klare til å si at det må bli på samme sted som huset de har disponert til nå. Den som følger med på Midtnytt i kveld får sannsynligvis se mitt blide åsyn kommentere saken.

Deretter har jeg jobbet som besatt med kampanjeplaner for Sør-Trøndelag Høyre. Valgkamputvalget vårt, som jeg leder, har møte på torsdag kveld. Hvis alt går slik jeg vil legger vi da linjene får vår virksomhet fra nå og frem til valget. I kveld er det møte i ledergruppen i Sør-Trøndelag Høyre, hvor jeg møter fordi jeg leder valgkamputvalget.

Ellers har det blitt en del oppmerksomhet rundt at Trond Giske leder Arbeiderpartiets valgkamputvalg i Trondheim. Jeg synes i grunnen det er litt morsomt at selveste næringsministeren, en av Arbeiderpartiets mest erfarne og profilerte politikere, velger å bruke så mye tid og energi på Trondheimsvalget. Og litt skremt, for Giske er en usedvanlig dyktig politisk strateg. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Hvis Høyre og den borgerlige siden vinner valget til høsten er det intet mindre enn en sensasjon. Vi gjør alt vi kan for å skape historie i Trondheim, men kommer til å trenge all drahjelp vi kan få av våre medlemmer og tilhengere.

Høyre med alternativt forslag om kollektivtransporten

2011-01-04T09:30:00.006+01:00

Formannskapet behandlet tirsdag en sak om fremkommelighet for kollektivtransporten. Saken er en oppfølging av den såkalte miljøpakken for transport i Trondheim. Bak denne pakken står de rødgrønne partiene i bystyret sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Høyre har valgt å stå utenom pakken, fordi vi mener flertallet legger alt for stor vekt på å tvinge folk inn på bussen. Vi ønsker å lokke folk inn i bussen.

Administrasjonens forslag til saken inneholder mange forslag om nye kollektivfelt. Vi mener det er viktig å gjennomføre positive tiltak som gjør bussen mer attraktiv før man vurderer flere tiltak som skal hindre trafikken og presse folk til å ta bussen. Vi mener også det er viktig å se effekten av Nordre Avlastningsveg før man reduserer kapasiteten på veiene i Midtbyen enda mer enn det som allerede er gjort. Vi frykter en utvikling hvor det blir så vanskelig å komme frem i byen at butikkene i Midtbyen dør og all handel ender på kjøpesentrene på eksempelvis Lade og Tiller.

Her er hele forslaget jeg fremmet i formannskapet, det er lurt å lese selve saken før man leser forslaget for å alt vi foreslår.

Formannskapet ønsker å få gjennomført flest mulig positive tiltak som bidrar at en større andel av reisene i Trondheim gjennomføres med kollektivtrafikk. Formannskapet ønsker å gjennomføre disse før det iversksettes flere tiltak som skal begrense øvrig trafikk. Formannskapet slutter seg til de skisserte tiltakene i saken med følgende endringer:

Formannskapet vedtar å gjeninnføre sambruksfelt (2+ felt) på aktuelle strekninger gjennom Midtbyen hvor det i 2008 ble etablert gjennomgående kollektivfelt.

Miljøgate i Olav Trygvassonsgt utsettes. Effektene av Nordre Avlastningsvei og samlet trafikk i midtbyen evalueres før tiltaket eventuelt gjennomføres. Det skal også tas med i vurderingen hvordan tiltaket vil påvirke næringsvirksomheten i gaten og i Midtbyen som helhet. Arbeidet med å etablere et kollektivknutepunkt i Prinsensgate stanses. Midler som ikke benyttes til Olav Trygvassonsgt og Prinsenkrysset settes av til å gjennomføre bussveg Reppe-Vikåsen.

Tiltak langs rute 5: Problemene med regulariteten i ruten kan i stor grad skyldes at ruten er svært tungt belastet. Før det iverksettes trafikkregulerende tiltak skal det forsøkes andre tiltak, som økt kapasitet og påstiging bak på bussen for å redusere stanstiden på holdeplasser. Videre gjennomføres tiltak A og D.

Formannskapet ber om at det vurderes å i størst mulig grad etablere sambruksfelt på strekninger hvor det i saken skisseres kollektivfelt.

Formannskapet aksepterer at det vurderes kollektivfelt på E6 sør, men forutsetter at en eventuell innføring av tiltaket ikke medfører redusert kapasitet for øvrig trafikk på byens viktigste innfartsåre sørfra.

Formannskapet ønsker at rutene Tillerbyen–Sluppen– Omkjøringsvegen–Ranheim og Byåsen–Brattøra–Leangen etableres snarest mulig.Alle tiltak vedrørende trikk – etterslep, fornyelse og utvidelse – tas ut av videre arbeid med transport- og miljøpakken.

Forslaget ble fremmet av meg på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

Første dag på jobb i det nye året

2011-01-03T11:13:00.005+01:00

I år var den første dagen på jobb i det nye året også en mandag. Praktisk, i grunnen. For mandagene er fyllt med "start-rutiner" som det er greit å starte det nye året med.

Først var det møte med Merethe Baustad Ranum og Kjetil Utne - om både morgendagens møte i formannskapet og litt lenger planlegging. Klokka 12 hadde vi det faste møtet for de borgerlige partiene i forkant av formannskapet og bygningsrådet på tirsdag. Vanligvis er det i tillegg gruppestyremøte kl 14.00, men vi startet ikke med det i dag.

Det er i grunnen rart at det alltid er like tøft å starte på jobb etter en ferie. I natt fikk jeg ikke sove før rundt klokken 2, selv om jeg var veldig trøtt. Merkelig nok merkes det nesten ikke i dag.

I morgendagens formannskapsmøte er den mest spennende saken for mitt den om fremkommelighet for kollektivtrafikken (den er utsatt fra forrige møte). Høyre har valgt å stå utenfor den såkalte miljøpakken for transport i Trondheim, og heller fremmet vårt eget alternativ. De rødgrønne partiene ønsker å tvinge folk til å ta bussen gjennom kollektivfelt og restriksjoner, vi ønsker å lokke folk inn på bussen gjennom å gjøre den bedre og mer attraktiv.

Nytt år, nye muligheter - og på'n igjen

2011-01-02T12:29:00.002+01:00

Da er valgåret 2011 i gang. Nytt år, nye muligheter. Og samtidig: Hverdagen er i gang igjen. På tirsdag er det som vanlig møte i formannskapet og bygningsrådet. Ferien gikk så alt for fort, men det har vært skikkelig godt med noen dager uten politikk, møter og taktikk. Fra nå av og frem til 12. september blir det til gjengjeld bare politikk.

Godt nytt år!

Så utrolig godt sagt!

2010-12-22T23:50:00.004+01:00

Jeg la ut denne videoen på facebook første gang jeg så den, men synes fortsatt den er så morsom at jeg synes den er verdt en titt til. Den irske standup-komikeren Dara O'Briain sier sin hjertens mening om homeopati og alternativ medisin, og gjør det fantastisk godt.

Ukens ABBA

2010-12-17T15:46:00.002+01:00

Jeg har laget meg en kul spilleliste i Wimp: Jeg har satt sammen noen av sangene til ABBA som ikke handler om kjærlighet - hverken den lykkelige eller ulykkelige. Mange av de største hitene til verdens beste band handlet nettopp om kjærlighet på en eller annen måte, men for en svoren ABBA-fan som meg er mange av de mest interessante låtene å finne på denne listen. Her finner du viedoen til en av de virkelig gode låtene på listen - Eagle.

Hvor skal norsk skole gå nå?

2010-12-17T14:26:00.004+01:00

Sist Høyre satt i regjering foreslo vi, og fikk vedtatt, reformen Kunnskapsløftet. Bakgrunnen for reformen var at norsk skole ikke leverer gode nok resultater: Selv om Norge er blant landene som bruker mest i verden på skolen var resultatene middelmådige sammenlignet med andre land. Det kan ikke et lite land med en svært åpen økonomi leve med.

Nå gjennomføres Kristin Clemets reform. Og det ser ut til at det går bra. Siste Pisa-undersøkelse viser at norske elever gjorde det bedre enn forrige undersøkelse, men fortsatt ikke bedre enn for rundt ti år siden - og den gang var vi svært misfornøyd med resultatene. Kristin Halvorsen, som alltid har vært motstander av en hver form for måling av skolene soler seg plutselig i glansen av resultatene når det går bra.

Men nå er spørsmålet: Hvor skal norsk skole gå nå? Jeg leder for tiden et utvalg i Høyre som utreder nettopp dette spørsmålet: Hvor er det behov for å endre politikk, hvor må innsatsen styrkes, hva må endres i norsk skole nå?

Jeg tror ikke tiden er inne for en ny stor reform i skolen nå. Det viktgste nå er å gjennomføre det som ble vedtatt i Kunnskapsløftet. Men debatten om skolen må likevel fortsette, og skolen må hele tiden endre seg i takt med resten av samfunnet. Hvis skoledebatten stivner vil utviklingen av skolen stanse opp. Og i dette tilfellet er stillstand det samme som tilbakegang.

Jeg vil gjern ha innspill fra alle som har meninger om norsk skole og hvordan den bør utvikle seg. For det er gjennom skolen vi legger grunnlaget for fremtidens Norge.

Wikileaks avslører norske journalisters dårlige arbeid

2010-12-15T20:22:00.004+01:00

Sjelden har jeg opplevd at en aktør har klart å snu mediebildet i hele verden slik på hodet som Wikileaks. Både i Norge og i utlandet setter stoff fra nettsiden dagsorden. Det faktum at det var Wikileaks, og ikke en tradisjonell journalist, som avslørte at norske myndigheter ikke arbeider for å få Mullah Krekar ut av landet avdekker en tosidig skandale: Både at regjeringen har ført folk og Storting bak lyset, og at norske journalister har sviktet sitt oppdrag.

Jeg hører med til dem som er skeptisk til Wikileaks metode. For selv om jeg mener åpenhet er av det gode mener jeg også at det er ting som ikke trenger å offentliggjøres. I mange tilfeller vil offentliggjøring av lukket informajson kunne føre til redusert sikkerhet for oss alle. Men Wikileaks har dessverre vist seg å være nødvendig. For de fyller et hull som de tradisjonelle mediene har skapt gjennom å være for passive.

Ta for eksempel de siste avsløringer som er kommet som følge av dokumenter fra Wikileaks: Regjeringen har sannsynligvis bløffet Stortinget og norsk offentlighet om sin innsats for å få Mullah Krekar ut av landet. Dette er intet mindre enn en skandale. Og det er en nesten like stor skandale at norske medier ikke har avdekket dette før det kommer ut gjennom Wikileaks. Hvor har de gravende, undersøkende journalistene vært?

Jeg tror det er flere årsaker til at det er blitt slik:

Mediene har fått dårligere råd og dårligere tid. Tidligere var avisdrift i Norge nesten jevngodt med å få tillatelse til å trykke sine egne penger. Nordmenn var verdens mest avislesende folk, annonsørene elsket avisene. Så kom nettet og snudde opp-ned på våre medievaner. Alle redaksjoner har opplevd nedskjæringer, og de som er igjen må produsere mer på kortere tid. Kort fortalt får journalister mindre tid og ressurser av sjefene sine til å gjøre jobben sin. Nettredaksjonene til mediehusene har med respekt å melde ikke fylt hullet som er oppstått, der virker det som om den viktigste arbeidsformen er å kopiere noe man finner på andre nettsteder.
Norske journalister er generelt lite kritisk til dagens regjering. Journalister flest deler politisk ståsted med regjeringen, det gjør at de stiller færre kritiske spørsmål enn de burde. Dagens regjering slipper unna med ting en borgerlig regjering ville fått unngjelde for. Et eksempel på dette er utenriksministeren, bare fordi han er flink til å ordlegge seg slipper han alt for lett unna selv når han gjør en dårlig jobb. Og det gjorde han både i karikaturstriden og da han blandet seg inn i Nobelkomiteens arbeid.
Journalister står i et for tett avhengighetsforhold til kildene sine. En kritisk risikerer at kildetilfanget forsvinner. Da får han mindre stoff på trykk, og havner i bakleksa i redaksjonen.

Dette er bare noen mulige forklaringer. Men resultatet er at norske journalister, som er rimelig kjappe til å ta frem de store ordene om sin rolle som vaktbikkje og statsmakt, er like effektivt avkledd av Wikileaks som myndighetene. De har ikke klart å avdekke viktige saker før en tilfeldig nettside begynte å publisere interne amerikanske dokumenter.

Mitt innlegg i budsjettdebatten

2010-12-14T13:55:00.007+01:00

Sist torsdag la jeg frem Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis felles forslag til budsjett for Trondheim kommune for 2011. Her er innlegget jeg holdt i bystyret da jeg presenterte forslaget:

Jeg har gleden av å legge frem et felles budsjettforslag på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Etter en periode hvor de rødgrønne partienes manglende evne til å styre byen har ført til harde kutt i skolen, i barnevernet, i tjenestene til funksjonshemmede, i rusomsorgen og til at gatene våre knapt nok brøytes når det snør her i byen er vi klare på at Trondheim trenger et nytt flertall.

Og vi viser med dette forslaget at vi er klare til å gi Trondheim kommune en ny kurs: Vårt budsjettforslag styrker noen av de viktigste områdene i Trondheim kommune:

* Vi satser på skolen – fordi vi vil gi våre barn sjansen til å skape trygge og gode liv for seg og sin familie
* Vi foreslår tiltak som skal hjelpe folk ut av fattigdom – fordi Trondheim skal være en god by å leve i for alle
* Vi vil holde byen vår bedre ved like – fordi en velholdt by er en forutsetning for at mennesker skal trives

Samtidig tar vi kommunens meget vanskelige økonomiske situasjon på alvor. Derfor legger vi frem et usedvanlig nøkternt forslag: Vi foreslår å bruke mindre penger enn det rådmannens ramme, og det rødgrønne budsjettforslaget, legger opp til. Og vi viser at vi vil holde styring med pengebruken både i 2011 og i hvert eneste år de påfølgende tre årene. Vi vil ha slutt på jo-jo-økonomien i Trondheim kommune, hvor man noen år bruker mer enn kommunen egentlig kan bære, for så å kutte knallhardt noen år deretter. For erfaringen fra de to siste årene er dyrekjøpt: De aller svakeste har fått noen av de tøffeste kuttene.

Bystyret må sikre gode tjenester til dem som lever og bor i byen nå. Men det må bystyret klare å gjøre innenfor en ramme sikrer grunnlaget for gode tjenester for alle som skal bo her i fremtiden også. Det er det viktigste bidraget bystyret kan gi for at byen vår fortsatt skal være attraktiv og vokse i årene som kommer. Det betyr at vi politikere må ta ansvar og velge mellom mange gode saker. Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har gjort det med vårt forslag til budsjett. De rødgrønne har derimot lagt frem et klassisk valgkampbudsjett, hvor det brukes enorme summer med en heller tvilsom inndekning. Engangsinntekter – som penger fra årets streik – brukes til å blåse opp driftsbudsjettet. Det poenget underbygges av at flere av tiltakene fra de rødgrønne er engangstiltak. Selv kompetanseheving for lærerne skal bare gjøres som et engangstiltak i 2011. Her skal budsjettene blåses opp – tilfeldigvis i valgåret. Når de rødgrønne nå strør om seg med penger betyr det at neste års budsjettdebatt i bystyret igjen kommer til å handle om kutt, kutt og mer kutt.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har lært av de siste årenes krise i Trondheim kommune. Derfor tar vi ansvar med vårt budsjettforslag. Og vi viser til og med hvordan vi vil budsjettere for de kommende årene. Rådmannen får klare styringssignaler fra oss.

I forbindelse med revideringen av budsjettet for 2009, i sak 37/09 i bystyrets møte i april i fjor, tok Høyre til orde for at det skulle innføres noen nye handlingsregler for økonomistyringen i Trondheim kommune. Vi foreslo at kommunen skulle slutte å lånefinansiere drift, at inntektene fra kraftfondet skal brukes på en mer bærekraftig måte, at kommunen skal ta bedre vare på sin eiendom og at kommunen ikke skal ta opp mer gjeld enn hva den klarer å bære. Rådmannen tok inn det aller meste av våre forslag i sitt forslag til budsjett og økonomiplan for 2010-2013, og viderefører det nå i sitt budsjettforslag for de neste fire årene. Vi ser i rådmannens budsjettforslag hvordan dette virker. I løpet av noen få år finansieres en langt større del av våre investeringer med egenkapital. Gjelden øker fortsatt, men mindre enn om man hadde fortsatt på den gamle kursen. Resultatet er at mindre penger skal gå til å betale renter og avdrag til bankene – de samme pengene kan i stedet brukes på skoler, barnevern og eldreomsorg. Det er grunn til å rose rådmannen og finansdirektøren for meget godt arbeid i dette tilfellet.

Som nevnt styrker også vi noen områder i kommunen, hvor vi rett og slett er uenige med rådmannen i hennes prioriteringer. Flere som kommer etter meg fra alle våre tre partier i debatten vil gå grundigere inn på de ulike forslagene. Men vi er stolte av å sammen stå bak et budsjett med en klar profil.

Vi godtar ikke rådmannens forslag om kutt i antall lærere, og vi vil rette opp kuttene i antall lærere som ble gjort i årets budsjett. Vi ønsker å skape rom for tidlig innsats i skolen, fordi vi vet at den innsatsen som settes inn i de første årene på skolen kan sikre at unger ikke faller fra senere i skolegangen sin. I tillegg har vi en skikkelig pott til styrket etter- og videreutdanning. For vi vet at det trengs ikke bare flere lærere i skolen, det trengs også faglig oppdaterte lærere.

Vi foreslår et løft for idretten. Vårt forslag til idrettsløft innebærer at det skal bygges rimeligere haller enn tidligere i Trondheim, et styrket samarbeid med idretten og et styrket samarbeid med næringslivet for å få gjennomført satsingen. På Røros har de nettopp bygget en hall med langt lavere kostnader enn vi har brukt å ha her i Trondheim. I Oslo klarer de også å bygge gode haller med en lavere kostnad, og de har et sterkere samarbeid med idretten og med næringslivet, slik at kommunens bidrag til hver enkelt hall kan bli noe lavere.

Vi har en skikkelig satsing på dem som trenger kommunen aller mest. De som ikke har sterke pressgrupper i ryggen, de som ikke utgjør store velgergrupper. Kvaliteten på byen vår kan godt måles ut fra hvor godt vi tar vare på våre svakeste. Vi styrker innsatsen for rusmisbrukerne, for dem som lever på sosialstønad og for barn som opplever omsorgssvikt.

Vi vil ta i bruk andre verktøy enn de rødgrønne partiene. Gjennom et styrket samarbeid med næringslivet om for eksempel vedlikeholdet av kommunale bygg kan det frigjøres betydelige summer som heller kan brukes på bedre tjenester.

Budsjettforslagene som legges frem her i dag viser at det er forskjell mellom partiene, selv om vi kanskje er enige om mange av områdene som bør styrkes i forhold til rådmannens budsjett. Over tid blir forskjellen stor. Alle som bruker kommunens tjenester, alle som arbeider i kommunen fortjener en politisk ledelse som våger å ta ansvar, som vedtar budsjetter som gir gode tjenester hvert eneste år, ikke bare i valgår. Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser at vi er i stand til å styre byen, og vi viser at vi ønsker å styre byen, sammen.

Knut Fagerbakkes ømme tær

2010-12-13T11:47:00.003+01:00

Varaordfører Knut Fagerbakke (SV) må ha følt seg sterkt truffet av kritikken som er kommet til de rødgrønnes budsjettvedtak sist torsdag. I et innlegg i Adresseavisen sist lørdag går han så langt som å bruke begreper som "uredelig" og "bløff" om mine reaksjoner. Det er imidlertid ikke bare er jeg som har reagert: En samlet opposisjon karakteriserte budsjettforslaget deres som et rent valgkampbudsjett, med uansvarlige inndekninger.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har sammen lagt frem et budsjettforslag som tar hensyn til at Trondheim kommune fortsatt har det svært trangt økonomisk. I 2008 ble det underskudd i kommunens regnskaper for første gang siden 1992, over halvparten av underskuddet skyldtes de rødgrønnes overforbruk i kommunens budsjetter. Fagerbakke og de andre rødgrønne politikerne var med andre ord ansvarlige for at det i årene 2009 og 2010 ble kuttet hardt i alle tjenester kommunen gir byens befolkning. Selv barnevernet og tilbudet til funksjonshemmede er ikke blitt spart, de som trenger kommunens hjelp mest har betalt prisen for overforbruk og underskudd.

Nå er situasjonen litt bedre, men gjelden øker fortsatt og har passert 11 milliarder kroner. Fortsatt er det viktig å ha streng kontroll med utgiftene for å unngå nytt overforbruk, nye underskudd og påfølgende innstramninger. Derfor var det overraskende og skuffende at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vedtok et budsjett for 2011 hvor utgiftene økes med rundt 90 millioner kroner. Disse utgiftene finansierer de med inndekninger som etter Høyres mening er svært tvilsomme. Det verste eksemplet er kanskje at de øker avdragstiden for deler av kommunens gjeld. Alle som har gjeld skjønner at det kan være behagelig å utsette avdragene, men også at det er svært dyrt.

I 2011 er det valg. De rødgrønne partiene strør nå om seg med kommunale penger for å vinne valget til høsten. Det kommer til å koste kommunen dyrt i mange år fremover. Jeg oppfordrer Knut Fagerbakke i sitt neste innlegg i avisen til å fortelle Trondheims innbyggere hva den forlengede avdragstiden på lånene vil koste kommunen, i stedet for å fortsette å komme med sterke personangrep.

Høyre svarer Næringsforeningen

2010-12-13T09:17:00.006+01:00

Næringsforeningen i Trondheim har i en tid kjørt en annonsekampanje i Adresseavisen for å øke oppmerksomheten om næringspolitikken her i byen. Dessverre ser det ut til at kampanjen ikke har avstedkommet noen videre debatt, Adresseavisen har ikke brukt denne muligheten til å ta tak i temaet.

Næringsforeningen har oppfordret partiene til å komme med sine reaksjoner på kampanjen. Så langt har bare Høyre og Fremskrittspartiet svar dem på deres utfordringer. Jeg har på vegne av Høyre svart slik:

Svar på utfordringer til politikerne fra Næringsforeningen
Først vil vi takke Næringsforeningen for at dere forsøker å løfte næringspolitikken i den offentlige debatten. Vi i Høyre føler oss ofte svært ensomme i denne debatten. Skal det være mulig å få til en mer næringsvennlig kommune, som legger opp til at bedriftene i byen vår kan vokse og utvikle seg, er det tvingende nødvendig med et nytt flertall i bystyret. Skulle velgerne gi et borgerlig flertall i bystyret etter valget til høsten er Høyre helt klar på at næringspolitikken skal legges kraftig om. Vi vet at et sterkt næringsliv er helt nødvendig for at byen vår skal fortsette å vokse, og for at vi skal klare å finansiere alle kommunens tjenester også i fremtiden

Skatter og avgifter
Næringsforeningen forventer at de skatter og avgifter som Trondheim kommune krever inn fra bedriftene, skal være på samme nivå som i andre byer. Eller lavere.

Høyre støtter næringsforeningens krav om at Trondheim skal ha et samlet skatte- og avgiftsnivå som er like lavt eller lavere enn andre byer. Vi ønsker på sikt å fjerne eiendomsskatten helt, og vil be rådmannen om å utarbeide en nedtrappingsplan som kan redusere satsene for eiendomsskatt etter hvert som kommunen får bedre styring på økonomien. Høyre vil også redusere satsene for stillasavgiften slik at de ikke avviker for mye fra det som er vanlig i andre storbyer. Formannskapet har bedt om å få en sak om dette i løpet av første kvartal i 2011, vi kommer til å fremme forslag om lavere gategrunnsleie da.
I tillegg vil vi peke på at det ikke bar er viktig med fokus på eiendomsskatten, men det samlede avgiftsnivået i byen. Denne tabellen som vi har fått rådmannen til å utarbeie for oss viser at Trondheim ligger høyt sammenlignet med de andre byene i landet når man sammenligner det totale avgiftsnivået:

Kilde: SSB/KOSTRA. Tabellen er produsert av rådmannen i Trondheim på oppdrag fra Høyre.

Avgiftene som finansierer vann, kloakk og renovasjon er basert på selvkostprinsippet, og det er varslet at de kommer til å stige kraftig i årene som kommer. Noe skyldes nødvendige investeringer, men noe skyldes også politiske vedtak som bystyret bør vurdere å snu. Eksempler på dette er biogassanlegg og krav om nedgravde løsninger for søppel. Høyre mener at vi også må stille effektivitetskrav på denne virksomheten slik at vi kan unngå de sterke økningene som Rådmannen har varslet for årene som kommer.

Hvor skal byen vokse?
Næringsforeningen mener politikerne må finne 2.000 mål næringsareal i Trondheim før de henviser til areal i nabokommunene. Kjøpesenterområdene må utnyttes maksimalt siden vi har underskudd på areal. Kommunen må ikke velte kostnader over på en utbygger som er først ute med å regulere et nytt område.

Høyre deler Næringsforeningens bekymring for at det ikke settes av nok areal spesielt til plasskrevende utbyggingsprosjekter og har som ambisjon at vi til enhver tid skal ha en reserve på ca 2000 mål næringsareal i Trondheim. Dette kan i enkelte tilfeller innebære en konflikt mellom landbruksformål og behovene til øvrig næringsliv, hvilket igjen fører til betydelig motstand fra sentrale myndigheter i arbeidet med å fremskaffe nok næringsareal. Høyre mener at næringslivets behov i større grad må få forrang i slike konflikter. Konkret ønsker vi blant annet at større arealer må stilles til disposisjon for næringslivet i Torgård-Kvenild-området. Vi har gjentatte ganger tatt til orde for at den vedtatte byggestansen på Tiller må oppheves.

Høyre ønsker å økt fremdrift i prosessen rundt nytt logistikknutepunkt slik at havneområdene generelt, og Nyhavna spesielt, kan frigjøres for blant annet kunnskapsintensive næringer.

Videre er det viktig for Høyre at kommunen ligger i forkant med hensyn til regulering av boligområder slik at manglende tilgang på utbyggingsområder begrenser tilgangen på boliger og presser opp prisene på disse.

Utbyggerne må påregne å bære en rimelig del av kostnadene ved utbygging av et nytt område, men vi deler fullt ut Næringsforeningens synspunkt om at utbyggere som er først ute med de ekstra kostnader det innebærer bør belastes i mindre grad enn andre.

Hva vil politikerne gjøre for å øke handelen i Midtbyen?
Viktige spørsmål til politikerne før valget er derfor: Hva vil dere gjøre for å styrke Midtbyens mulighet for å konkurrere på tilgjengelighet med bil og parkering? Skal Prinsenkrysset stenges for biler? Skal vi fortsatt ha køene kollektivfeltene skaper?

Høyre er brennende opptatt av at Midtbyen skal utvikle seg positivt, både som handelssted, kulturelt sentrum og administrasjonssentrum for hele Midt-Norge. De ulike funksjonene er gjensidig avhengige av hverandre – uten livskraftig handel dør Midtbyen. Det er fullstendig uaktuelt for Høyre å gå inn for stenging av Prinsenkrysset for biler. Vi ønsker å gå tilbake til 2+-feltene som vi hadde før de såkalte gjennomgående kollektivfeltene ble etablert. Vi er også en pådriver for å få utvidet den underjordiske parkeringen på Torvet og for å få etablert ny underjordisk parkering i Olav Trygvassonsgt. I tillegg ønsker vi å trekke frem følgende:

· Gjennom å være den fremste pådriveren for bygging av Nordre Avlastningsvei har Høyre redusert gjennomgangstrafikken i sentrum.
· I budsjettet for 2011-2014 foreslår vi sammen Venstre og Kristelig Folkeparti å bevilge penger til å starte opprustingen av Torvet og vi legger opp til en dramatisk større satsing på vedlikehold, spesielt av veier (inkludert vintervedlikehold).
· Høyre ønsker en åpen by hvor skjenkepolitikken ikke hindrer en dynamisk utvikling av byens serverings- og opplevelsestilbud, og en trygg by i form av større politi-nærvær og tiltak mot vold.
· Vi ønsker å gjenskape kulturbølgen fra 1997 med en satsing på møtesteder og kulturelle nettverk som stimulerer både utøvelsen av kultur og bruken av kulturtilbudene. Dette vil trekke folk til sentrum – og bidra til økt handel i Midtbyen.
· Vi ønsker et sterkere kollektivtilbud: Gjennom Høyres alternative forslag til Transport- og miljøpakke har vi lagt opp til en sterkere satsing på et bedre kollektivtilbud enn det flertallet har lagt opp til. Vi ønsker hyppigere avganger og lavere pris. Samtidig velger vi buss fremfor trikk, det frigjør penger til bedre tilbud. Til slutt har vi endelig fått med oss flertallet på å støtte for anbud på buss, dette har frigitt større midler til bedre kollektivtilbud.

Samtidig vil vi understreke at næringslivet selv må bidra til en levende Midtby. Det dreier seg blant annet om å holde eiendommene godt vedlikeholdte og å holde byen fri for søppel. Butikkene i Midtbyen må selv sørge for at kundene foretrekker dem fremfor kjøpesentrene utenfor sentrum, det er ikke hverken mulig eller ønskelig å regulere vekk konkurransen fra butikker i andre deler av kommunen.

Vil politikerne gi oss en avklaring på bomsaken før kommunevalget?
Flere politikere har fortalt Næringsforeningen at hovedspørsmålene omkring bomringen (Miljøpakken) og hvilke veitiltak den skal finansiere, er utsatt til etter kommunevalget i 2011. Det betyr at en av de viktigste sakene som næringslivet ønsker å få avklart før valget skyves under teppet, i frykt for hva velgerne mener på kort sikt.

Høyre ønsker en avklaring av denne saken så snart som mulig og før valget. Det forutsetter at vi får fakta på bordet slik at vi kan foreta viktige valg. I Høyres alternative miljø- og transportplan hadde vi ikke basert oss på drivstoffavgift og vi ville derfor ha et mindre salderingsproblem hvis vårt forslag hadde vært vedtatt. Vi vil også peke på at det vanskeliggjør denne saken at regjeringen ikke vil svare på hvor mye de vil bidra med og når. Når Nasjonal Transportplan ble vedtatt i Stortinget fikk Trondheim Høyre støtte for vår pakke i Høyres stortingsgruppe. Med flertall i Stortinget for dette synet ville pakken allerede vært fullfinansiert.

I Høyres alternative pakke fant vi også plass til strekningen Sluppen-Fossegrenda og vi la opp til en rask og helhetlig utbygging av E6 Sør. Høyre støtter videre bygging av parkeringsgarasje under Olav Tryggvasons gt. Slik som NIT er også Høyre prinsipiell motstander av bompengefinansiering, men for oss er det viktigere å bygge nødvendige veier enn å ri prinsipper. Vi mener bommene bør plasseres slik at det er en direkte sammenheng mellom hvem som betaler og hvorvidt man får valuta for pengene i form av nye eller bedre veier.

Høyre ønsker å benytte seg av de rimeligste og mest effektive utbyggingsløsningene slik som offentlig privat samarbeid, samspillskontrakter og livssykluskontrakter.
Ut over de veiprosjektene som NIT nevner vi Høyre peke på at Trondheim har et stort behov for å oppgradere våre nåværende veier. På grunn av etterslep i veivedlikehold (og utskifting av armatur i veibelysningen) vil det koste opptil 565 millioner kroner å oppgardere veiene til førsteklasses standard. Så snart vi kommer til makten vil vi ta initiativ til å gjennomføre en plan for oppgradere veiene.

Miftbyen fra lufta

2010-11-19T12:51:00.001+01:00

På vei hjem med flyet fra Amsterdam i dag tok jeg dette bildet med mobilen min. Utrolig fint å se byen hvit og badet i sol.

Ut på tur

2010-11-17T11:23:00.000+01:00

Geir Waage, Per Tefre fra administrasjonen i Trondheim kommune og jeg er på befaring i Nederland. Vi ser på hvordan man har innført såkalt 'superbuss' i flere byer. Flere har tatt til orde for lignende løsninger hjemme, og det er laget en egen utredning om superbuss i Trondheim.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk, men avviser ikke tanken. Det meste er bedre enn dagens kollektivfelt. Samtidig er det vanskelig å skulle lage plass til slike tilbud i en by som Trondheim.

Nederland er et fascinerende land. Uberskrivelig flatt, og det jeg så langt har sett av byene er veldig bra.

Kald stand

2010-11-06T15:38:00.000+01:00

Trondheim Høyre står på stand på Nordre. Det er kaldt, men det er å artig og trivelig. På bildet ser dere Kjetil Utne.

Heia lillebror!

2010-11-02T08:46:00.002+01:00

Lillebroren min Haakon spiller i bandet Asiago. De har deltatt i en konkurranse om å lage den beste coverversjonen av en låt av Kaizers - og her er resultatet:

Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten

Trange tider

2010-11-02T07:20:00.001+01:00

Rådmannen kom onsdag i forrige uke med sitt forslag til budsjett for neste år. Det meste av hennes (ja, rådmannen er en dame) prioriteringer er godt kjent. Kort fortalt vil hun satse på eldreomsorgen og kutte i innholdet i skolen.

For oss i Høyre er det selvsagt ikke akseptabelt å la byens elever betale en så høy pris for kommunens økonomiske problemer. Vi vil at Trondheim skal være Norges fremste kunnskapsby. Da kan man ikke kutte i skolen, da må det satses.

Adresseavisen har skrevet at budsjettet i praksis ikke har noe handlingsrom for oss politikere. Det har de delvis rett i. For når gjelden er så stor som Trondheims, og utgiftene har økt voldsomt et det ingen penger 'til overs'. Men det er rom for å drive smartere og likvel skape en bedre kommune. Og Høyre vet hvordan det kan gjøres.

Jeg fikk rett del II

2010-10-25T00:09:00.002+02:00

Det tok lenger tid å få skrevet denne del II av "jeg fikk rett" enn jeg hadde tenkt. Men her kommer den endelig:

I klassen min var det tidvis veldig lite kult å være Høyremann. Kanskje ikke så rart, jeg gikk på Steinerskolen. Men jeg var aldri i tvil om at jeg stod på rett sted politisk. Jeg husker enda da Ronald Reagan holdt sin berømte tale hvor han omtalte Sovjetunionen som ondskapens imperium. Jeg satt på skolebussen og hørte det referert på nyhetene - og tenkte noe sånt som "jess! det har han rett i!". Jeg var bare 13, men jeg visste at Sovjet var dem som hadde atomraketter stilt inn mot oss. Akkurat den kunnskapen kan jeg nok takke NRKs Halvsju, og deres rimelig skremmende programmer om å være redd for atomkrig, for. Tror ikke det var deres mening å skremme noen til å bli ihuga Høyremedlemmer, men de hjalp altså meg på rett vei. Uansett, Reagan sa omtrent dette:

"[L]et us be aware that, while [the Soviet leaders] preach the supremacy of the state, declare its omnipotence over individual man, and predict its eventual domination of all peoples on the earth, they are the focus of evil in the modern world.
. . . .
So, in your discussions of the nuclear freeze proposals, I urge you to beware the temptation of pride - the temptation of blithely declaring yourselves above it all and label both sides equally at fault, to ignore the facts of history and the aggressive impulses of an evil empire, to simply call the arms race a giant misunderstanding and thereby remove yourself from the struggle between right and wrong and good and evil."

Jeg heiet på USA og på alle som vil ha demokrati og frihet for alle verdens folk. Og jeg var så heldig å havne på rett side. De jeg gikk på skole sammen med, som mente sosialismen var den rette veien å gå og som syntes kapitalismen er noe svineri, de tok feil. Det endelige beviset kom med massakren på den himmelske freds plass (sjekk gjerne dette klippet på NRK.no)og Berlinmurens fall. Jeg husker en jente i klassen min en gang sa til meg at jeg måtte innrømme at "tanken bak sosialismen er god". Hun ble rimelig himmelfallen da jeg sa noe sånt som "nei, jeg mener sosialistene tar helt feil og at grunnsynet deres er menneskefiendtlig". 1989 viste at det var rett.

Men i motsetning til når det gjelder musikksmaken min har ikke de som den gang var uenige med meg tatt til vett i dette tilfellet. Svært mange av dem som var sosialister som unge er det fortsatt som voksne. Og det er synd, for dette er langt viktigere.

Mange som i dag kaller seg sosialister starter opp med å være kritiske til forbruksamfunnet, til at pengesterke mennesker og selskaper styrer mye i samfunnet og med et sterkt engasjement mot urettferdighet. Da er det lett å ty til den politiske retningen som hevder at det finnes et enkelt svar på alt: La staten styre, så ordner den alt for oss. Det er ikke så lett å se at kompliserte problemer krever kompliserte løsninger. Heller ikke at mangfoldige problemer krever et mangfold av løsninger.

Kapitalismen og demokratiet er ikke på noen måter perfekte. Det perfekte systemet finnes ikke og vil aldri finnes - fordi de skapes av mennesker. Vi gjør gale valg hele tiden. Men jeg er overbevist om at at de to er avhengige av hverandre for å fungere. Og jeg er veldig glad for at jeg valgte rett side den gang på åttitallet da jeg ble politisk aktiv. For det ville vært direkte pinlig å måtte se tilbake på 1989 og vite at jeg heiet på diktaturene i Sovjet, Øst-Europa og Kina. Egentlig må det være like pinlig å kalle seg sosialist i dag - når man ser på denne begivenheten.

Positivt overrasket over Dignity Day

2010-10-20T15:06:00.004+02:00

Jeg deltok i arrangementet Dignity Day i dag. Det er et initiativ fra blant andre Kronprins Haakon. Meningen er å bevisstgjøre unge mennesker på at deres handlinger påvirker andre. De skriver på hjemmesiden sin:

"Hver dag tar vi valg som former oss selv og omgivelsene våre – barn og voksne. I skolegården og på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og globalt. Gjennom handlingene våre, og måten vi bruker våre ressurser på, kan vi styrke vår egen og andres verdighet. Lar vi verdighet være et styrende prinsipp for våre handlinger, kan alle bidra til en positiv verdensutvikling – på ulike plan i samfunnet."

Jeg var i utgangspunktet litt avventende til arrangementet. For arbeidet med slike holdniger kan ikke bare være et stunt som gjennomføres en gang i året. Det krever kontinuerlig oppmerksomhet. Samtidig syntes jeg initiativet var bra, fordi det setter fokus på at hver enkelt av oss har ansvar for å prøve å gjøre verden bedre. Vi former vårt eget samfunn gjennom alle de små og store valg vi tar hver dag. Vi kan selv velge om vi skal bidra positivt. Her er en liten filmsnutt med en av historiene som ble fortalt i plenum på Thora Storm videregående skole i dag:

Innlegg på Sør-Trøndelag Unge Høyres generalforsamling

2010-10-18T14:09:00.004+02:00

Sør-Trøndelag Unge Høyre hadde for en tid tilbake generalforsamling, jeg hadde æren av å holde en hilsningstale til dem. Oliver Husøy filmet, og selv om lydkvaliteten tidvis er dårlig - og jeg snakker for fort - går det an å få med seg det meste her:

(Og dermed har jeg endelig lært meg å bruke embed-funksjonen på videoer fra Youtube - takk til Espen Agøy Hegge i KrF for god hjelp.)

Jeg fikk rett - del I

2010-10-16T00:14:00.003+02:00

For noen år siden var jeg på en gjenforeningsfest med klassen min. Det var en hyggelig opplevelse. Jeg var så heldig å gå på Steinerskolen i tolv lange år, og mange i klassen gikk sammen alle tolv årene. Vi var en bra gjeng.

På noen områder skilte jeg meg skikkelig ut i klassen min. Et av disse var musikksmaken. Jeg likte pop. Det startet med ABBA (selvsagt), og åttitallet ble et eldorado for en med min musikksmak: Duran Duran, a-ha, Madonna og mange andre var min greie. Dansbar musikk som man sliter med å få ut av hodet når den først har kommet inn dit.

Man kan trygt si at jeg var rimelig alene om musikksmaken min i klassen. Alle skulle like musikk med mer "kred". Imperiet, Leonhard Cohen, Talking Heads og masse band med svarte klær og triste blikk på coveret. Det var ikke ofte jeg fikk bestemme musikken på klassefestene.

Så kom altså gjenforeningen. Jeg gledet meg, men tok ikke med noe musikk. Regnet med at det ville være bortkastet. Men hva var det første jeg fant da jeg kom dit? CD'er med ABBA og Madonna! Og de som hadde tatt med musikken var blant dem som i sin tid hadde de sterkeste meningene om at min musikk var søppel.

Etter hvert har jeg sett at det var ikke bare klassevennene mine som krøp til korset. I forbindelse med a-has avskjedskonserter på Lerkendal har jeg flere avisers gjennomgang av bandets album og historie. De første platene til a-ha ble generelt slaktet av norske anmeldere da de kom ut. Dette var tyggispop av verste slag. a-ha var en døgnflue, kommersielle og uinteressante. Nå skriver de samme journalistene om a-ha som det meget gode bandet de faktisk er. (Av og til synes jeg til og med journalistene er vel snille med dem, a-ha er stort sett grusomt kjedelige på scenen, livet på konsertene er det publikum som sørger for.)

Jeg har aldri trengt å få bekreftet fra andre at min musikksmak er god, jeg vet den er det. Men det er i grunnen litt deilig å se at selv de som var så opptatt av at musikken skulle være "riktig" endte med å kjøpe både ABBA og Madonna til slutt likevel.

Og hva har dette på en politikerblogg å gjøre? Vel, tenkte å ta det senere i helgen - i "Jeg fikk rett - del II".

Kinas kriminelle myndigheter

2010-10-14T10:19:00.005+02:00

Kinesiske myndigheter fortsetter å demonstrere hvorfor det var riktig å gi fredsprisen til Liu Xiabo (bildet).

De omtaler ham konsekvent som "kriminell". Forbrytelsen hans er at han har sagt offentlig fra om at han er uenig med landets myndigheter. Når det fører til at han blir forfulgt og fengslet er det et brudd på menneskerettighetene og på Kinas egen grunnlov. Med andre ord er det myndighetene i Kina som er kriminelle, ikke Liu Xiabo.

Jeg ser også at representanter for de kinesiske diktatorene fortsetter å late som om Nobelkomiteen og norske myndigheter er to sider av samme sak. Det er kanskje utenkelig for dem at en komité bestående av tidligere politikere kan være uavhengig av regjeringen her i landet. Men nettopp fordi Norge er et demokrati kan noen som en gang har vært folkevalgt siden fylle andre roller, og være helt uavhengige av myndighetene. Slik fungerer det i alle vestlige demokratier, og det vet kineserne svært godt. De bare later som om de ikke vet det.

Fredsprisen 2010 går til en modig mann som kjemper for grunnleggende menneskerettigheter mot et rått diktatur, som blant annet henretter tusenvis av mennesker hvert år. Derfor er det en svært fortjent pris.

Det er for øvrig også forstemmende å se at Gerhard Heiberg og Stein Erik Hagen uttale seg kritisk til denne fredsprisen. De setter åpenbart hensynet til egne forretninger foran hensynet til grunnleggende menneskerettigheter for alle som bor i Kina. Men toppen av kransekaka er likevel NTNU-professor Arnulf Kolstad. Han fikk seg til å si dette til VG nett etter tildelingen av fredsprisen:

"Kina realiserer menneskerettigheter i deres kultur og på deres utviklingsnivå."

Kina henrettet i 2008 minst 1718 mennesker. Bare det er mer enn alle andre henrettelser Amnesty kjente til i resten av verden. I tillegg er det grunn til å tro at mørketallene i Kina er store. Amnesty våget ikke offentliggjøre tall for hvor mange henrettelser det var i Kina i 2009, og forklarer det slik på sine hjemmesider:

"På grunn av sterkt hemmelighold er det slik at de tallene som Amnesty har kommet fram til allikevel bare representerer en brøkdel av de virkelige tallene, og således gir et skjevt bilde av virkeligheten."

Den mest grunnleggende menneskeretten er retten til liv. Hvordan Kolstad klarer å tolke seg frem til at Kina realiserer menneskerettigheter i sin kultur er noe av et mysterium. Jeg ser han har tenkt å dra til Kina på et lengre opphold. Det er lov å håpe oppholdet blir svært langt, kanskje til og med permanent.

Landets hærverkshovedstad?

2010-10-10T16:02:00.002+02:00

Jeg blir så inderlig lei av nyheter av denne typen fra Trondheim. Nok en gang har noen veltet gravstøtter, denne gangen på Tiller kirkegård. Trondheim er tidligere blitt omtalt som landets "hærverkshovedstad". Blant annet er det her bussholdeplasser ramponeres oftest. Tidligere har vi også opplevd forsøpling av offentlige parker og uteområder - noen ganger i en så alvorlig grad at formannskapet har vedtatt å anmelde forholdet.

Sterke reaksjoner og mye oppmerksomhet rundt pøbelstrekene ser ikke ut til å hjelpe. Hvorfor i all verden er det slik i byen vår? Hvordan kan vi få redusert problemet med hærverk i byen vår? Alle gode innspill tas mot med takk.

Hurra for Nobelkomiteen!

2010-10-08T19:59:00.002+02:00

Nobelkomiteen har i år gjort et godt valg i å gi prisen til Liu Xiabo. Kina er mange ting - blant annet et knallhardt diktatur. Det er helt rett av komiteen å tildele en pris som vil øke oppmerksomheten på nettopp det.

Kinesiske myndigheter har reagert nærmest panisk på nyheten, og bekrefter med det hvor riktig og viktig denne tildelingen faktisk er.

Adresseavisen truet til taushet

2010-10-05T11:51:00.005+02:00

Midt oppe i lesingen av regjeringens forslag til neste års statsbudsjett stoppet jeg opp ved denne nyheten. Adresseavisen har altså makulert 90.000 eksemplarer av Uke-Adressa. De fryktet reaksjoner dersom de publiserte en tegning som innehold faksimiler av de opprinnelige Muhammed-tegningene. Disse tegningene har som kjent skapt sterke reaksjoner fra muslimer som har følt seg tråkket på.

Det er rimelig oppsiktsvekkende at avisen går til et så drastisk skritt som å makulere hele opplaget av helgebilaget sitt. Adresseavisen lar seg true til taushet. Vi er i ferd med å få en situasjon hvor folk som truer med vold definerer hva vi kan publisere.

Selvsagt skal en hver publikasjon til en hver tid vurdere hvordan det de publiserer vil påvirke andre. Ytringsfriheten er en frihet under ansvar, og man skal ta hensyn til andres følelser.

Men i den situasjonen vi opplever nå mener jeg medienes ansvar først og fremst er å forsvare ytringsfriheten. Det er langt viktigere enn å ta hensyn til mennesker med ekstreme oppfatninger som bruker Muhammedtegningene som unnskyldning for å true oss. Dersom disse tegningene aldri hadde blitt publisert ville de funnet en annen grunn til å fremsette trusler. For hensikten deres er å tvinge oss til å endre vår atferd og vår livsstil - og det kan det altså se ut som om de er i ferd med å lykkes med i dette tilfellet.

Håper KrF reiser seg igjen

2010-10-03T12:46:00.004+02:00

Dagfinn Høybråten har, ikke overraskende, takket nei til gjenvalg som leder i KrF. Mange fryder seg nå. Jeg for min del synes det er trist at KrF sliter, og håper de klarer reise seg igjen.

Jeg er selvsagt ikke enig med KrF i alt de står for. Men jeg har stor sans for dem: De har et ekte engasjement for alle som trenger hjelp, enten det er innenfor eller utenfor Norge. Deres glødende engasjement for viktige verdier trengs i en norsk politisk debatt som ellers bare handler om hvor mye penger vi skal bruke på ulike områder.

De er på mange måter den sterkeste opponenten til SVs måte å se verden på: Der SV alltid ser det offentlig pengebruk som løsningen på problemer ser KrF at menneskers engasjement og involvering er det viktigste, enten det skjer i offentlig eller privat regi. KrF og SV har helt motsatt syn på saker som abort og bioteknologi. (De to partiene finner sammen i noen saker også, som u-hjelp og alkoholpolitikk, men etter min vurdering er det grunnleggende samfunnssynet så forskjellig som det kan få blitt).

Dagfinn Høybråten er etter min mening blitt misforstått som mørkemann og følelsesløs. Selv ikke det han har fått til som er blitt en suksess - røykeloven - har klart å endre bildet av ham. Når han nå går håper jeg KrF klarer den vanskelige jobben med å modernisere politikken sin uten å miste sitt ståsted i viktige verdier. Norsk politikk trenger et parti med et tydelig engasjement basert på verdiene KrF står for.

Valgthriller i Sverige

2010-08-18T08:35:00.004+02:00

Det går mot et spennende valg i Sverige. Bare et par fattige prosentpoeng skiller blokkene på meningsmålingene. Dersom Fredrik Reinfelt klarer å bli gjenvalgt vil han være den første borgerlige statsminister som klarer den bragden. Han ligger på mange måter godt an: Han har klart å holde Alliansen for Sverige samlet gjennom hele perioden, og han er blitt en godt likt og respektert statsminister. Regjeringen har klart å levere svært gode resultater for den svenske økonomien midt oppe i finanskrisen, og den svenske staten har som kjent ikke noe oljefond de kan bruke til å dempe krisen.

Heldigvis driver ikke Høyres venner i Sverige valgkamp basert på det de har oppnådd så langt. De er ambisiøse på sitt lands vegne, og skriver på Alliansens hjemmeside:

"Tillsammans vill vi ta fortsatt ansvar för Sveriges ekonomi. Vi vill att fler människor ska kunna stå på egna ben och känna glädjen i att försörja sig genom eget arbete. Företag ska starta, stanna och växa i Sverige. Fler företag ska drivas av kvinnor. Vi vill se en skola där varje barn får chans att nå sin fulla potential. Sjukvården och omsorgen ska kännatecknas av tillgänglighet, kvalitet och valfrihet. Vår högre utbildning och forskning ska hålla världsklass. Människor ska kunna känna trygghet från våld och brott. Vi vill fortsatt ta ledningen i klimatfrågan."

Høyre og de andre borgerlige partiene har mye å lære av våre svenske venner. De klarte å vinne makten, og å styre Sverige godt i fire år, fordi de stod sammen. Alle partiene har vært innstilt på å strekke seg langt for å få samarbeidet til å fungere. Nå driver de valgkamp sammen, fire ulike partier med ulike prioriteringer som likevel har samme mål: Et enda bedre Sverige om fire år.

Nei til Falchs studieavgift

2010-08-07T11:04:00.004+02:00

Noen ganger kan man bli så prinsipiell at man går seg bort. Det har Torberg Falch (bildet), professor i samfunnsøkonomi ved NTNU gjort. Han mener det må innføres en avgift for studier i Norge. Han begrunner det med at noen studier koster staten mye, og at nytten for studentene i form av økt lønn som følge av studiene er stor.

Han ser bort fra en rekke viktige forhold:

Norge er et av landene hvor utdanning lønner seg minst. Forskjellen mellom folk som har og ikke har utdanning er liten her til lands. Dersom studier i tillegg hadde kostet studentene store beløp ville det vært enda vanskeligere å få folk til å studere.
Det lønner seg for Norge at innbyggerne våre studerer. De opparbeider seg kompetanse som kommer til nytte for alle som boe her.
Gratis studier at alle her i landet kan studere, ikke bare de som har god økonomi.
Selv om det er gratis å studere i Norge er det kostbart for studentene. De alle fleste tar opp studielån som de bruker 20 år på å betale. For svært mange lønner det seg ikke å studere hvis man sammenligner det man har tilgjengelig netto i måneden med andre grupper med mindre utdanning. En studieavgift ville gjøre dette verre.

Alt i alt er altså Torberg Falch på ville veier.

Olavsfestdagene i havn

2010-08-04T09:03:00.001+02:00

Olavsfestdagene melder at de klarte å selge 1500 flere billetter enn året før. Det er bra - for festdagene hadde i år satset på å skape seg en tydeligere profil. Det betød at den kanskje også kom til å bli smalere, og trekke til seg færre folk. Men det virker som om arrangørene har truffet godt. Med en arrangementer som tar utgangspunkt i tro og verdidebatt klarte de faktisk å få mange til å komme. Det er imponerende, og sier kanskje noe om at vi ikke er blitt så forflatet i vår tid som mange vil ha det til. Litt mer overraskende er det at flere av de store trekkplastrene i borggården ikke ble utsolgt. For det er nettopp disse brede arrangementene som er den økonomiske ryggraden i Olavsfestdagene.
Jeg håper selvsagt regnskapet viser at dette går bra. Olavsfestdagene vekker Trondheim til liv midt på sommeren. De minner oss om byens historie og utgangspunkt. Og i år har de til og med ført til debatt rundt selve Olav den hellige - var han virkelig en mann som innførte et mer humant styre i Norge, eller var han bare en viking som brukte kristendommen som et middel til å vinne makten i landet? Heldigvis er det ingen tvil om at myndighetene fortsatt kommer til å stille opp med penger til Olavsfestdagene - både kommunen, fylkeskommunen og staten gir betydelige bidrag.
Nå er det bare å vente på neste store kulturbegivenhet i byen, for meg er det Pstereo på Marinen.

Assistenter som lærere

2010-08-03T08:04:00.000+02:00

Flere kommuner sliter i følge mediene med å få faglærte lærere, og ofte er det ufaglærte assistenter som må ta seg av undervisningen. Det er selvsagt ikke bra. Læreren er den viktigste ressursen i skolen, og gode lærere bidrar til at elevene lærer mer og trives bedre på skolen. En assistent uten utdanning kan gjøre mye bra i skolen, men kan selvsagt ikke ta over undervisningen. Det er ikke riktig, hverken for assistenten eller for elevene.
I Trondheim er det heldigvis ikke mangel på kvalifiserte lærere. Når det lyses ut en ledig lærerstilling får vi mange søkere. Men i Trondheim er det svært trang økonomi. Skolen har ikke fått like mye vekst i sine driftsbudsjetter som andre deler av kommunen mens tidene var gode, men får definitivt sin del av kuttene som følge av dårlig økonomistyring fra det Arbeiderpartidominerte bystyret. Utdanningsforbundet har gjentatte ganger advart mot at den reelle lærertettheten i skolen - antall lærere i forhold til antall barn - har gått ned. Også i Trondheim opplever elever at det ikke settes inn vikar ved sykefravær, eller at assistenter må ta timen ved slikt fravær. Generelt tror jeg elevene i byen vår får god undervisning fra gode lærere, men det er grunn til å ta advarslene fra Utdanningsforbundet på alvor. For skolen blir aldri bedre enn de lærere vi har.

Sliten, fornøyd og full av inntrykk

2010-07-06T23:00:00.000+02:00

Da har jeg kommet hjem fra turen til Sverige og Almedalsveckan, sliten og fornøyd. Det har vært en utrolig opplevelse! Svenskene var et godt vertskap, og lot oss få treffe flere av de mest sentrale i partiet - statsministeren, parlamentarisk leder og generalsekretæren, for å nevne noen. Det hjalp selvsagt at 'reiselederen' for oss nordmenn var Christian Angell som arbeider med internasjonale spørsmål i Høyres Hovedorganisasjon. Han kjenner absolutt alle i Moderaternas ledelse, og var en god døråpner for oss.
Vi fikk høre mye konkret og detaljert om hvordan de har tenkt og arbeidet for å bygge 'Alliansen för Sverige', som nå søker gjenvalg. Målingene viser at det kan gå bra. Fredrik Reinfeldt, landets statsminister, er helt klart folkets favoritt til å fortsatt inneha dette vervet. Det ser ut til at hans parti, Høyres søsterparti Moderaterna, kommer til å gjøre et godt valg. Men de er også avhengige av at samarbeidspartiene gjør det godt for å beholde flertallet i riksdagen.
Regjeringen har gjort mye bra for Sverige, som i likhet med Norge har klart seg svært godt gjennom finanskrisen. Det er nesten mer imponerende at svenskene har klart dette, de har tross alt ikke noe oljefond de kan bruke til å dempe virkningene av krisen.
Men Alliansen søker ikke gjenvalg basert på det de har oppnådd, men på bakgrunn av det de til gjøre. De er tydelige på at deres første prioritet er å fortsatt ha god styring på landets finanser. De vil styrke skolen og sikre velferden.
Nå er jeg nesten hjemme, full av inntrykk og med det oransje armbåndet til Alliansen på. I år kommer jeg til å følge det svenske valget med ekstra spenning.

Mottagelse

2010-07-05T17:50:00.000+02:00

Vi koser oss på mottagelse i regi av et svensk pr-firma. På bildet ser du Torbjørn Røe Isaksen og Linda Helleland.

Drinker med Alliansen

2010-07-05T16:15:00.000+02:00

Alliansen, partiene som står bak den svenske regjeringen, arrangerer nå en felles mottagelse. De åpner sitt felles hus under Almedalsveckan. Masse folk og god stemning. Mottoet for samarbeidet er at alle skal tjene på samarbeidet og alle skal bidra. Bildet er fra generalsekretærenes åpning av arrangementet. De er utrolig samkjørte, og det merkes godt at også fotfolket i partiene står fullt og helt bak sin regjering.

Hvordan sikre vekst og sysselsetting?

2010-07-05T13:23:00.000+02:00

Under Almedalsveckan har de konservative partiene et møte hvor vi debatterer hvordan man kan sikre vekst og sysselsetting i våre land i fremtiden. Det er en interessant diskusjon, for våre utgangspunkt er svært ulike. Islendingene kommer fra et land som nesten har gått konkurs og som så og si aldri har hatt arbeidsledighet før. De sliter med å finne veien ut av den bunnløse krisen landet deres er inne i. Innbyggerne har mistet all tillit til sine politikere og ved sist valg ble en komikers tulleparti valgvinner i Reykjavik.
Sverige har klart seg bra, helt uten oljeinntektene som vi i Norge kan bruke til å redusere følgene av finanskrisen. De har en dyktig, borgerlig regjering ledet av Moderaterna (Høyres søsterparti) som nå søker gjenvalg. Og som leder på målingene.
Finland har høy ledighet, og sliter spesielt med ungdomsledigheten.
Men den felles utfordringen for oss alle er at vi må sørge for at vi både klarer å ta vare på velferdssamfunnet vårt samtidig som bedriftene våre klarer å konkurrere med bedrifter i lavkostland langt borte. Vi kan ikke leve med at mange som er i arbeidsfør alder og som er i stand til å arbeide blir ekskludert fra arbeidsmarkedet.
Selv med svært ulike utgangspunkt har vi alle mye å lære av hverandre.
Vi har også nettopp hørt et innlegg fra Lars Lindblad som er parlamentarisk leder i Moderaterna. Han kan fortelle at våre partifeller her i Sverige er forsiktige optimister foran høstens valg. Men de vet at meningsmålinger slett ikke er valg, og at valg i Sverige nesten alltid er svært tette løp mellom de to blokkene. Han kunne fortelle oss hvordan den borgerlige alliansen i sin tid ble bygget opp og hvordan den vedlikeholdes hver dag. Kort fortalt er det gjort et imponerende arbeid av lederne for partiene bak Alliansen som gjør av regjeringen har holdt godt sammen hele denne perioden.

Fredrik Reinfeldt med utrolig tale

2010-07-04T20:23:00.000+02:00

Fredrik Reinfeldts tale overgikk mine forventninger. Krystallklar, morsom og offensiv. Og hans hovedpoeng er rett og slett vakkert: Han står i fronten for en allianse som garanterer for helheten, i motsetning til særinteressepartiene som alltid lover mer til alle.
Han kan vise til gode resultater, Sverige er et av landene i Europa som har kommet best ut av finanskrisen. Men han er ikke fornøyd, og lover at om de får fornyet tillit vil alliansen ta enda flere skritt for å sikre det svenske velferdssamfunnet.
Trygge arbeidsplasser og et sterkt næringsliv er en av hans viktigste kampsaker. Og han møtes av motstandere som bare er opptatt av å øke skattene, ikke av å skape rammer for vekst i fremtiden (det er som jeg skrev tidligere i dag nesten som å være hjemme).

Stemningsrapport fra flyet

2010-07-04T15:16:00.000+02:00

Jeg sitter i skrivende stund i flyet som tar oss fra Oslo til Riga og ser ned på Gotland. Vi flyr den relativt merkelige ruten Oslo-Riga-Visby, så jeg har hatt gleden av å fly tvers over Sverige, skal snart lande på østsiden av Østersjøen og skal altså fly tilbake igjen. Været er fantastisk, så utsikten er upåklagelig. Jeg elsker å fly, særlig på vei til steder jeg ikke har vært før (hvilket rimer dårlig med at jeg har et snev av flyskrekk...). Og nå er forventningene til turen store. I kveld kommer vi direkte til statsminister Fredrik Reinfeldts tale.
Høyres søsterparti i Sverige, Moderaterna, er tett beslektet med oss i Høyre. Men de har en fantastisk evne til å sette ord på politikken vi ofte mangler. Jeg har ofte opplevd å bli inspirert og løftet av å høre dem tale - eller bare å diskutere politikk med dem. Derfor er det så utrolig hyggelig å få være med på denne turen. Vi i Trondheim Høyre har en lang, lang spurt foran oss frem til valget neste år. Vi trenger all inspirasjon og alle gode ideer vi kan få med oss.
I avdelingen for ting jeg sikkert ikke burde skrive om må jeg bare fortelle at Torbjørn Røe Isaksen måtte skaffe seg nødpass - han hadde glemt å tenke på at riktignok skal vi til Sverige, men vi flyr altså via Riga. Dermed må vi ha med oss pass. Jeg har hørt omtrent en million slike historier om politikere på tur. Vi er så vant til å reise at vi blir litt for nonchalante, vi kommer for sent, glemmer passet og mye annet.
Jeg regner med neste rapport kommer etter statsministerens tale.

Politisk festival i Trondheim?

2010-07-03T17:57:00.000+02:00

Adresseavisen brakte denne uken målinger som viser at et mindretall av velgerne i Midt-Norge kan navngi en stortingsrepresentant fra sitt eget fylke. Slike målinger skal selvsagt tas med en klype salt, men det er også et varsko til oss som driver med politikk. Vi er nok ikke så viktige for folk som vi liker å tro.Jeg tror målingen ville gitt et annet resultat om det ble spurt annerledes. Hvis man spurte 'vet du hvem Linda Cathrine Hofstad Helleland er' ville langt flere i Sør-Trøndelag klart å plassere henne.
Men som sagt er målingen et varsko. Og derfor tar Linda Helleland initiativ til at vi skal gjøre politikken og politisk debatt mer tilgjengelig for folk. Helt konkret foreslår hun at vi skal arrangere politiske dager i Trondheim etter inspirasjon fra den svenske Almedalsveckan. Dette er en uke hvor alle politiske partier, en rekke organisasjoner og vanlige folk treffes i helt andre fora enn der politikere vanligvis treffes. Her kan politikk debatteres litt på siden av den vanlige politiske krangelen. I skrivende stund er jeg på vei til nettopp Almedalsveckan, jeg er sendt dit av Høyres Hovedorganisasjon. Jeg gleder meg, for dette har jeg hørt om lenge. Og forhåpentligvis får jeg med en god porsjon inspirasjon til hvordan vi kan lage en norsk variant hjemme i Trondheim.
Jeg sendte fredag et brev til de andre gruppelederne i bystyret i Trondheim, hvor jeg inviterte dem til å bli med på å få i stand et slikt arrangement i byen vår. Jeg er spent på svaret.
Jeg skal forsøke å komme med jevnlige rapporter fra turen til Sverige. På søndag treffer jeg de andre som skal være med: Stortingsrepresentantene Linda Helleland og Torbjørn Røe Isaksen og Høyres internasjonale sekretær Christian Angell.

Homoparade flere steder enn Oslo?

2010-06-25T10:27:00.000+02:00

I morgen starter Skeive Dager i Oslo. De starter med den tradisjonelle paraden, som i år blant annet skal gå over bydelen Grønland. Det har vakt oppsikt, fordi mediene i vinter har meldt om at homofile er blitt trakassert der. De som har stått for trakasseringen skal være innvandrere som ikke tolererer homofile.
Det er selvsagt bra at homsene utfordrer på denne måten. Trakassering av folk - uansett årsak - er noe svineri. Et homofilt par har samme rett som et heterofilt til å gå hvor de vil.
Men vi må ikke tro at negative holdninger til homofile begrenser seg til innvandrermiljøene. De finnes overalt. Da jeg ledet en av komiteene på fylkestinget gjennomførte jeg en høring av hvordan det er å være ung og homofil på bygda i Trøndelag. Der kom det frem mye, både positivt og negativt. Og det kom frem at det er omtrent likedan å være ung og homo i Trondheim som i bygdene. Om man har det bra og behandles som alle andre avhenger av hvordan folk rundt en oppfører seg.
Jeg håper Trondheim kan være en by hvor det er hva man gjør som avgjør hvordan man blir bedømt, ikke legning, hudfarge eller kjønn. Så lenge homofile føler det er bedre å flytte til 'storbyen' Oslo enn å bli boende her er vi langt unna dette målet.

Situasjonen i politiet opp i formannskapet

2010-06-22T07:32:00.001+02:00

I dagens møte i formannskapet tar jeg opp situasjonen i politiet i Trondheim. Adresseavisen har i flere runder fortalt i hvordan ressurssituasjonen i politiet går ut over tryggheten i byen vår. Nå roper politimesteren i Sør-Trøndelag et varsko: oppklaringsprosenten kan gå ned, etter mange års bedring.
Det er selvsagt ikke bare antall politifolk som avgjør hvor trygg byen vår er. Noen ganger er det til og med slik at nettopp fravær av politi er et uttrykk for at vi har en trygg by. Men byen vår og nabokommunene har vokst enormt de senere årene. Med rask vekst kommer gjerne også voksesmerter - for byers vedkommende betyr det gjerne mer uro. Politiet må i det minste settes i stand til å håndtere denne veksten. Når politimesteren sier i dagens avis at det nå er færre politifolk i Trondheim enn i 2003 er det med andre ord svært alvorlig.
Jeg ber ordføreren ta opp saken med sin partifelle, justisminister Knut Storberget. Han er ansvarlig for politiets budsjett. Hittil har hans svar på alle spørsmål vært 'vi bruker mer penger'. Det kan sikkert være riktig. Men tall på papiret i statsbudsjettet hjelper ikke hvis det i realiteten blir færre politifolk i gatene.

Artig med god måling, men

2010-05-26T13:09:00.000+02:00

Høyre oppnår i dag nok en gang et meget pent resultat på en meningsmåling. Denne gangen er det på Infacts måling for VG vi får 27 prosents oppslutning. Det er selvsagt hyggelig og artig. Men så gjelder det å huske at det bare er en måling. Det er langt unna valget. FrPs tillitsvalgte har gjort tabben å tro at høy oppslutning på målinger over tid må resultere i samme resultat i valget. Og dermed ble de skuffet over valgresultatet i fjor - som var historisk godt for dem.
For oss i Høyre er utfordringen å holde på denne oppslutningen. Vi må ikke ta for gitt at denne oppslutningen vil holde, for det kommer til å gå både ned og opp i året fremover.

Jeg er i grunnen glad jeg lever nå

2010-05-19T22:14:00.000+02:00

Et opphold i syden får meg til å tenke på hvor utrolig priviligerte vi er, vi som lever nå. I mine besteforeldres generasjon var det ikke mange som reiste så mye som vi gjør i dag. Vi tar turer til land langt borte for gitt. Tidligere var lange reiser både tidkrevende og svært dyrt. I praksis var det sjømenn og noen svært få andre som virkelig så seg om i verden.
Jeg er glad jeg lever nå. Jeg hører ikke med til dem som mener alt var bedre før, og at vi nå har fjernet oss fra et eller annet opprinnelig forfedrene våre hadde. Tvert om. I dag har vi som nevnt mulighet til å se verden. Men vi har mye mer enn det:
Vi har mer fritid enn våre forfedre. Det skulle man ikke tro når man hører oss mase om hvor travelt vi har det, og hvordan tidsklemma truer med å skvise livskvaliteten ut av oss.
Vi lever lengre. Mest takket være at vi sliter mindre, har bedre medisiner og ikke minst fordi vi kan kjøle ned maten vår. Vi slipper spise fordervet mat (akkurat det er jeg spesielt takknemlig for, jeg har aldri taklet mat som har fått nytt liv i skapet).
Vi vet mer og kan mer. Først og fremst takket være skolen, vi bruker en større del av livet vårt på utdanning enn noen før oss. Men også takket være all den kunnskapen som er tilgjengelig for oss på andre måter, gjennom tradisjonelle medier og nettet.
I Norge lider nesten ingen noen materiell nød, selv om det er mange som ikke har det godt nok (som barn som opplever omsorgssvikt). Ute i verden har det de senere årene blitt mindre nød, sult og mindre fattigdom (jeg er svært klar over at millioner at mennesker lider under krig og nød, men for mange har det gått rett vei).
Miljøproblemene er selvsagt en stor bekymring. Men jeg er optimist. Jeg tror vi kommer til å løse dem. Men det krever at demokrati, grunnleggende menneskeretter og markedsøkonomi fortsetter å spres i verden. Ingen regimer som ikke respekterer verdien til hver enkelt innbygger i sitt land mer enn hensynet til sine herskere klarer å ta beslutninger som fører til at man tar vare på miljøet. I det gamle Øst-Europa før murens fall var forurensingen på mange områder verre enn den er nå, selv om de hadde langt lavere produktivitet og vekst enn oss i vest. Det skyldtes sikkert blant annet at de ikke tillot kritiske stemmer å si hva de mener, mens vi i Norge har både Naturvernforbundet, Bellona og andre. Jeg er ikke naiv, og vet en positiv utvikling krever at man fatter gode beslutninger. Men jeg tror altså vi kan løse problemene vi står ovenfor. Og der tror jeg kunnskapsmiljøene i Trondheim kan komme til å bli med på å spille en viktig rolle, blant annet fordi de kan så utrolig mye om energi. Skal vi løse miljøproblemene og fattigdomsproblemene må verden skaffes ren, fornybar og miljøvennlig energi. Men det er egentlig tema for en egen blogg.
Jeg er altså takknemlig for at jeg lever nå. Med mulighet til å reise mer, til å oppleve mer og til å lære mer enn mine forfedre. Det tenker jeg på mens jeg sitter og nyter utsikten over et tilsynelatende endeløst atlanterhav fra verandaen på Gran Canaria.

It's the economy, stupid

2010-05-13T23:07:00.000+02:00

I Bill Clintons valgkamp i 1992 ble utsagnet 'It's the economy, stupid' berømt. Det har fått ny gyldighet den siste tiden. En rekke europeiske land har så dårlig finansiell stilling at det truer velferden og fremtiden til en hel verdensdel. Årsaken til at det er blitt slik kan forenkles ned til en setning: Politikerne har ikke gjort jobben sin.

Vi har nettopp vært gjennom en periode med historisk god økonomi. Hellas, Portugal, Spania, Stor-Britania og Irland har alle brukt den til å opparbeide seg enorme underskudd i statsfinansene. Det har de gjort fordi politikerne ikke har maktet å prioritere. De har forsøkt gi alt til alle, hele tiden. I praksis har man levd på lånte penger. Det kan være moro en stund. Men så skal regningen betales. Nå må det kuttes hardt. Og de kuttene kommer særlig til å ramme de som trenger statens hjelp mest.

God økonomistyring er ikke et mål i seg selv. Økonomi og penger er bare systemer vi mennesker har laget oss for å styre handel og fordelingen av goder oss i mellom. Men god styring av økonomien er nødvendig for å gjøre det mulig å skape gode, trygge samfunn. God økonomi betyr at det er balanse mellom hva samfunnet skaper og hva det forbruker. Store lån betyr at staten bruker penger på forskudd. Lån er ikke negativt i seg selv. Det kan til og med være nødvendig - det vet alle som har kjøpt seg hus. Men dersom man låner for mye, og særlig hvis man låner til forbruk, går det galt.

Politikeres oppgave er egentlig veldig enkel: Innenfor rammen av de verdier samfunnet er stand til å skape skal de produsere de tjenester befolkningen forventer av staten sin. Hvis forventningen overstiger det staten har råd til må de enten øke inntektene (øke skattene) eller forklare at forventningene må senkes. Men begge deler er veldig vanskelig, særlig hvis man ønsker gjenvalg. For ingen av delene er særlig populære. Da er det fristende å låne pengene i stedet.

Nå er det opprør i Hellas. Jeg har med respekt å melde liten medlidenhet og lite sympati for synspunktene til demonstrantene. For det er folk i Hellas selv som har valgt sine politikere. Det er folk selv som har ventet at staten skal stille med tjenester landet egentlig ikke har tilstrekkelig verdiskaping til å finansiere.

Det er kanskje lett å hovere for oss i Norge. Men vi glemmer alt for lett at vi kunne vært i samme situasjon, hadde det ikke vært for oljen (og for oljefondet som mange mener vi ikke skulle lagt til side, men bare brukt). Og mange glemmer at oljen tar slutt en dag, og da må vi på ny skape verdiene som finansierer vårt velferdssamfunn med det vi produserer på fastlandet. Og ikke minst: Mange norske kommuner, blant andre Trondheim, har i iveren etter å lage gode tjenester tatt opp stor gjeld. Trondheim har under Arbeiderpartiets styre tatt opp enorm gjeld. Den skal betales en dag. Det virker ikke som dette bekymrer de som styrer byen vår det minste. Det bør det gjøre. Og de som neste år skal velge nytt bystyre bør se til Hellas og vurdere om ikke byen deres trenger en ledelse som både klarer å lage gode tjenester og samtidig styre skuta slik at den ikke renner rett på land, slik Hellas nå har gjort.

Nå skal DLD behandles

2010-05-09T09:40:00.002+02:00

I dag skal landsmøtet endelig ta stilling til hva Høyre mener om datalegringsdirektivet. Det gjør vi i form av en svært god resolusjon, som virkelig viser hvor Høyre står i spørsmålet om personvern i Norge. Det eneste som nå deler landsmøtet er hvorvidt vi skal vedta Unge Høyres forslag om at Høyre ikke ønsker å innføre direktivet i Norge.

Innlegg på landsmøtet er korte, taletiden er satt ned til ett minutt pr. taler. Så innleggene kommer ikke til å åpne for å vise nyanser. Jeg kommer til å stemme for Unge Høyres forslag. Jeg ser selvsagt at direktivet også har positive sider. Men jeg mener det går for langt. Nå skal det bli godt å få votert over saken.

Tap og vinn med samme sinn?

2010-05-08T11:53:00.001+02:00

Linda Helleland og kvinnenettverket vant debatten om fedrekvoten på landsmøtet. Høyre mener nå at det ikke skal være en ti ukers kvote forbeholdt far i ordningen med foreldrepermisjon. Vi mener at foreldrene skal fordele permisjonen mellom seg nøyaktig slik de selv vil. Vi mener også at far skal ha egen opptjeningsrett til ordningen, hvilket vil være en forbedring for de fleste familier og gjør det lettere for fedrene å ta en større del av permisjonen. Det siste er bra. Det første er jeg uenig i.

Hvis samfunnet var kommet dit at det er en helt naturlig ting at fedrene tar permisjon for å være sammen med barna sine ville jeg være enig i det Høyre nå har vedtatt. Jeg tror ikke vi er kommet dit enda. Fedrekvoten er fortsatt en relativt ny ordning, og ble utvidet til ti uker senest i fjor. Det skjedde med Høyres stemmer på Stortinget (og merkelig nok var det flere av våre stortingsrepresentanter som nå argumenterte mot fedrekvoten – hukommelsen strekker seg tidvis ikke langt på Stortinget heller). Uten en egen kvote for far ville mange fedre stått i et krysspress mellom kona, som ofte gjerne vil ha permisjonen selv, og jobben. Og i de fleste familier er det fortsatt slik at far tjener mer enn mor. Selv om far får en egen opptjeningsrett koster det mer for familiene at far tar permisjon enn mor, dermed blir det direkte ulønnsomt for familiene å la far ta permisjon om de kan velge selv.

Hvis man mener det er viktig at fedre og barn har tid sammen må fedrekvoten karakteriseres som en suksess. Norske fedre fikk rett til å ta foreldrepermisjon midt på 70-tallet. Bare noen få prosent av dem gjorde det. Da fedrekvoten kom sprett tallet opp i over nitti prosent. Og det viser seg at de fedre som tar kvoten bruker mer tid på barna sine etter permisjonstiden enn de som ikke tar permisjon.

Man kan velge å kalle dette et inngrep i familienes valgfrihet, slik mange gjorde på Høyres landsmøte. Men ingen tvinger familiene til å ta ut fedrekvoten. Man kan la det være. Noen gjør også det. Jeg for min del er for fedrekvoten fordi den er bra for barna, for far og for familiene. Det er også bra for likestillingen – men for meg er det bare et hyggelig tilleggsmoment (jeg er opptatt av likestilling, men mener dette er mindre viktig enn å legge til rette for at fedre og barn får tid sammen). Og på den andre siden synes jeg debatten i Høyre ble litt for preget av at man tok utgangspunkt i en godt etablert kjernefamilie. Det finnes mange tilfeller hvor mor og far slett ikke er sammen, og hvor interne konflikter dem i mellom vil gjøre det vanskelig å få til en enighet om fordelingen av permisjonstiden med barnet. I en slik situasjon er det godt for far å kunne vise til fedrekvoten for å få noen av ukene med barne i dets første leveår.

Kristelig Folkeparti reagerer sterkt på vedtaket. Jeg forstår reaksjonen. Men samtidig håper jeg Høyre og KrF står sammen om vår motstand mot regjeringspartienes håpløse forslag om tre- eller todeling av foreldrepermisjonen. Der er jeg nemlig helt på linje med mitt eget parti, og synes de rødgrønnes iver etter å styre familiene er et håpløst inngrep i familienes valgfrihet.

Jan Tore Sanner, jeg og flere med tapte saken på Høyres landsmøte. Men jeg tror aldri dette vil bli vedtatt på Stortinget. Derfor tar jeg tapet med fatning, og later som om jeg er en god taper. Det er jeg ikke. Jeg hater å tape, særlig når jeg vet jeg har rett. J

Landsmøtet er i gang

2010-05-07T12:17:00.000+02:00

Så er endelig Høyres landsmøte i gang. På bildet ser dere Lars Tvete (leder i Sør-Trøndelag Høyre) og Morten Olimb (leder i Sør-Trøndelag Unge Høyre). Nå skal vi debattere datalagringsdirektivet og fedrekvoten. Vi som har vært med lenge og har mange landsmøter bak oss skal treffe gamle kjente, dd som er her for første gang kommer til å bli overrasket over hvor sterkt et landsmøte kan virke på en. Herfra drar man med nytent glød for partiet.
Vår leder Erna Solberg er i storform for tiden. Fortsetter hun å markere seg slik hun gjorde i valgkampen i fjor, og har gjort deretter, blir hun statsminister i 2013.

2010-04-27T19:03:00.000+02:00

I dag ble det nok en episode i den tragiske føljetongen om Kalvskinnet skole. Rådmannen kunne orientere formannskapet om at bare 25 av de 91 elevene ved skolen vil gå der til høsten. Resten av elevene har foreldrene søkt over til andre skoler. Blir dette en realitet er det kroken på døra. Selv ikke i rødgrønne Trondheim vil man drive en skole uten elever.

Vi i Høyre har gått mot nedleggelse av Kalvskinnet skole. Det har vi ikke gjort fordi vi synes det er spesielt lurt å drive en skole med under hundre elever midt i Norges tredje største by. Men vi gjør det fordi befolkningsutviklingen tilsier at det om kort tid vil bli veldig trangt i byens skoler. Selv om vi bruker administrasjonens mest forsiktige anslag på innbyggerveksten ser det ut til at Kalvskinnet trengs om noen få år. Da er det dumt å legge ned skolen nå.

De rødgrønne partiene klarte ikke å bli enige i saken. De gikk inn for en merkelig mellomløsning mellom nedleggelse og videre drift. De slo sammen skolen med Ila skole, og krevde store innsparinger ved skolen. Det gjorde at tilbudet ble så lite attraktivt at flertallet av foreldrene valgte å søke barna sine over til andre skoler. Man kan si det slik at de som styrer byen har presset foreldrene til å ta den beslutningen de selv ikke våget å ta.

Høyre har hele tiden ment at man må ta et reelt valg: enten drive Kalvskinnet skole videre på skikkelig vis, eller legge den ned. De rødgrønnes handlingslammelse er betegnende for hvordan de styrer byen - eller rettere sagt: Hvordan de ikke styrer den.

Skal Høyre jage far ut av hjemmet?

2010-04-20T16:56:00.002+02:00

Jeg mener innføringen av fedrekvoten har vært bra. Den har ført til at vi fedre får mer tid sammen med våre barn. Jeg mener styrket kontakt mellom far og barn er bra for barna, for familien og for fedrene.

Nå har som kjent flere i Høyre, deriblant mitt eget fylkesparti og kvinnenettverket, forelått å fjerne fedrekvoten. De må mene at alt det jeg mener er bra med ordningen ikke har noen betydning. For ordningen har beviselig hatt denne effekten. På regjeringen.no kan man finne dette:
"Helt siden 1977 har fedre hatt mulighet til å ta ut en del av foreldrepengeperioden. Få benyttet seg av denne muligheten; bare 2-3 prosent av fedrene tok ut foreldrepenger på begynnelsen av 90-tallet. Innføringen av fedrekvoten medførte en betydelig økning i fedres uttak av foreldrepenger, og andelen som benytter fedrekvoten har økt gradvis siden 1993. 91 prosent av fedrene som hadde rett til fedrekvote (inntil fire uker), benyttet seg av denne retten i 2005. Det er i dag langt flere fedre som tar ut foreldrepenger i seks uker enn det som var tilfellet da fedrekvoten var fire uker; dette viser at fedres uttak i stor grad følger lengden på fedrekvoten. Effekten av utvidelsen til ti uker vil først komme fram i statistikken for 2011."

Med andre ord: Fedre tok seg ikke permisjon for å være sammen med barna sine før fedrekvoten ble innført. Etter at den ble innført har de gjort det. Og det er sterk grunn til å tro at langt færre fedre vil bruke tid med barna sine dersom kvoten fjernes. Den som påstår at man ønsker å fjerne kvoten, men mener at det er viktig at far er sammen med sine barn, argumenterer mot bedre vitende. Den som måtte mene at det er uvesentlig for samfunnet å legge opp til utvidet kontakt mellom fedre og deres barn er jeg uenig med.

Et vedtak om å fjerne fedrekvoten på Høyres landsmøte vil få partiet vårt til å fremstå som bakstreversk. Høyre blir partiet som vil jage far ut av hjemmet.

Påstanden om at dette gjøres for å øke familienes valgfrihet er med respekt å melde tøv. Det ligger ingen tvang i dagens ordning med foreldrepenger. Den faren som ikke ønsker å ta permisjon for å være sammen med barnet sitt kan la være å ta i mot tilbudet fra staten. Ordningen i dag er slik: Ni uker er forbeholdt mor. Ti uker er forbeholdt far. Resten fordeler foreldrene mellom seg nøyaktig slik de selv vil. Mor og far kan til og med ta permisjonstiden samtidig om de ønsker det, hvilket sikkert er både viktig og riktig for dem som velger å gjøre det slik.

Ikke kødd med pappa-permen min!

2010-04-20T07:37:00.000+02:00

Fødselspermisjonen er under debatt. Kanskje ikke så rart, vi har tross alt en av verdens mest generøse ordninger for småbarnsforeldre, og det kan være en av årsakene til at norske kvinner ligger i Europatoppen i antall fødsler. Nå vil sterke krefter i Høyre fjerne fedrekvoten fra ordningen, mens i Arbeiderpartiet er det foreslått å dele hele permisjonen i to. Begge deler er like galt.
For å ta debatten i eget parti først: Hos oss fremstilles fedrekvoten som et inngrep i familienes valgfrihet - som om kvoten er obligatorisk. Man ser helt bort fra hvorfor den ble innført i utgangspunktet: Fordi fedre før dette ikke tok noe permisjon med sine små barn. Det er bra for barna og for familiene, og for samfunnet, at far også får mulighet til å være sammen med sine barn. Før fedrekvoten var det svært vanskelig å forklare en arbeidsgiver at man ville ha permisjon for å være sammen med barna sine, nå er det nesten blitt selvsagt på de fleste arbeidsplasser. Men verden er ikke kommet lenger enn at kvoten nok fortsatt er nødvendig. Og de familier som opplever kvoten som et problem trenger ikke bruke den. Men jeg mener staten da har gitt et godt nok tilbud til mor og barn. Vil familien ha mer permisjonstid for mor ut over dette får de dekke kostnadene selv.
Minst like galt blir forslaget i Arbeiderpartiet. Deler man permisjonen i to blir det virkelig et inngrep i familienes valgfrihet. Og i mange tilfeller vil en slik ordning oppleves som et problem.
Dagens ording er en genistrek, på tross av at den er blitt formet gjennom en serie vedtak som ikkn nødvendigvis hang sammen. Mor har en fast kvote på ni uker. Far har en kvote på ti uker. Resten styrer man selv, slik familien mener det er best for seg. Dagens ording gir valgfrihet og tid både for mor og far med barna. Det er derfor jeg sier i dagens Adresseavisen: Ikke kødd med permen min!

Lykke til med landsmøtet

2010-04-16T11:03:00.002+02:00

Venstre avholder i helgen sitt landsmøte. Lars Sponheim går av, og takk og pris for det. Etter hans siste sprell med bøllete omtaler av alt og alle vil han ikke bli savnet i rikspolitikken. Han har selv sørget for å skape tidenes verste ettermæle etter seg selv.

Trine Skei Grande tar over, og det er helt umulig å spå hvordan det vil gå med partiet under hennes ledelse. Men vi Høyrefolk har gjerne stor sympati med det lille, sosialliberale partiet med det store hjertet. Vi liker å samarbeide med dem, for vi deler mange av de verdiene som kjennetegner god, borgerlig politikk. Og når vi samarbeider med Venstre har begge partier en tendens til både å lære av hverandre og å bli bedre av det. Blant annet presser Venstre oss i miljøsaken, mens vi har ett og annet å lære dem kunnskap i skolen.

På ett område bør helgens landsmøte ta et klart retningsvalg:
Si ja til EU. Det er absurd at et parti med et så sterkt internasjonalt engasjement, og engasjement for miljø og demokrati, ikke har fattet et klart ja-vedtak for lenge siden. EU er den viktigste aktøren i Europa, og en organisasjon som har bygget demokrati og fred i vår verdensdel. EU er internasjonalt en pådriver for reduserte klimautslipp og andre miljøtiltak. Det kler Venstre dårlig å være et nei-parti.

Erna i Trondheim - igjen!

2010-04-12T18:19:00.000+02:00

Erna Solberg besøkte mandag Trondheim og Sør-Trøndelag Høyre (på bildet blir hun introdusert av Sør-Trøndelag Høyres leder Lars Tvete). Det er ikke lenge siden sist, hun var også på Sør-Trøndelag Høyres årsmøte tidligere i vår. Det var en partileder i medvind som kom. Gode målinger for tiden gjør det selvsagt hyggelig å treffes. Men Erna har stilt opp, om og om igjen, i hele landet i mange år. Uansett hvordan målingene har sett ut har hun stått på for Høyre. Og nå ser det altså ut til at innsatsen gir resultater.

Et av temaene hun snakket om var bedre veier. Høyre har løsninger for å sikre raskere utbygging av bedre veier. Erna demonstrerte et fenomenalt kjennskap til de utfordringene vi sliter med her i fylket. Det er godt å vite at vi har en alliert i partilederen når midlene til veier skal fordeles i en fremtidig borgerlig regjering. Det er en av årsakene til at det bør bli en ny regjering etter valget i 2013.

Lille, lille Lars Sponheim

2010-04-09T14:41:00.003+02:00

Lars Sponheim skapte seg en politisk karriere på å være bred i kjeften. Nå går han ut av politikken på samme vis. I forbindelse med lanseringen av boken om han selv får nær sagt alle gjennomgå. Blant annet går det ut over Erna Solberg. I slutten av sist valgkamp lanserte Sponheim Erna som statsminister for en borgerlig regjering etter valget. Nå mener han at hun ikke er egnet for et vervet. Og han kommer med karakteristikker av Høyre, som han tidligere satt sammen med i regjering, som er temmelig kvasse. Skal man tro Sponheim burde et medlemskap i Høyre kvalifisere for en forvaringsdom - vi må ha mangelfullt utviklede sjelsevner hele gjengen.

Lars Sponheim burde tenke over dette: Kanskje en av grunnene til Venstres fall i siste valgkamp var at velgerne fikk nok av hans bøllete og uforutsigbare oppførsel. Slik han nå holder på vil hans ettermæle ikke akkurat bli noe å være stolt av.

Tull og tøys om likelønn

2010-04-08T21:04:00.004+02:00

Det store kravet i årets lønnsforhandlinger er visst likelønn. Kvinner skal tjene det samme som menn. Det er i grunnen et krav jeg hittil har støttet fullt og helt, og jeg har lenge sett på meg selv om mer enn normalt opptatt av likestilling. Men nå har jeg falt av lasset. Og jeg tror ikke det er min feil.

Jeg er for lik lønn for kvinner og menn som jobber i samme typer jobb, med likt ansvar og lik anisiennitet. Og så vidt jeg vet er det allerede i stor grad slik i Norge. En kvinnelig og mannlig sykepleier tjener det samme. En kvinnelig og mannlig ingeniør tjener stort sett det samme. Det er forskjell mellom de to yrkesgruppene - ingeniører tjener mer enn sykepleiere. Det prøver noen nå å fremstille som kvinnediskriminering, fordi flere menn enn kvinner er ingeniører og flere kvinner enn menn er sykepleiere.

Dette er med respekt å melde det reneste, skjæreste tøv. Sykepleiere tjener mindre enn ingeniører fordi de i hovedsak har arbeidsmarkedet sitt i offentlig sektor. Ingeniører har hovedsaklig sitt arbeidsmarked i privat sektor. Det er noen fordeler med å jobbe i det offentlige - den viktigste er at man har langt større sikkerhet for å ikke miste jobben enn i det private. Det er noen ulemper med å jobbe i det offentlige - blant annet er lønnsnivået lavere enn i det private. Likestillingsombudet kom i 2008 med en kjennelse hvor de mente lønnsforskjellene mellom sykepleiere og ingeniører i Harstad kommune er lovstridig. Trygve Hegnar kommenterte i grunnen den kjennelsen godt (og merk dere at jeg ikke tyr så ofte til Trygve Hegnar, jeg synes stort sett han er temmelig oppblåst).

Jeg mener det er viktig for likestillingen å få flere kvinner til å velge seg karrierer innen tradisjonelt mannsdominerte yrker. Ingeniørfirmaer, forsvaret og politiet vil dessuten kunne bli bedre med flere kvinner der. På samme måte mener jeg det vil være bra dersom flere menn velger yrker som er dominert av kvinner. Barnehager og sykehjem har bare godt av å få flere menn inn.

Forskjeller i lønnsnivå mellom ulike yrker og sektorer vil det alltid være. Og det bør være noen forskjeller. I privat sektor skapes verdiene som finansierer velferden for oss alle i dette landet. Vi som får vår inntekt fra det offentlige lever av skatteinntektene fra alle som arbeider i det private.

Ro deg ned, Dagfinn

2010-03-21T21:32:00.002+01:00

Dagfinn Høybråten mener bruk av surrogatmødre er menneskehandel. På en måte forstår jeg ham, på en annen måte synes jeg språkbruken er håpløs. Det første som slo meg da jeg leste hva han hadde sagt er at jeg savner den gangen jeg var aktiv i Unge Høyre. Da alle vanskelige saker kunne besvares med et enkelt "ja" eller "nei". Da verden var svart eller hvit. Noe av KrFs problem - og fordel - er at de i såkalte verdispørsmål kan ha dette svart-hvite verdensbildet selv om de fleste av dem for lengst har passert ungdommen for lengst.

Selvsagt er det etisk problematisk hvis mennesker fra det rike vesten betaler en fattig kvinne for å bruke kroppen hennes som rugekasse for sitt barn. Selvsagt er det betydelig risiko involevrt når man velger å frmbringe sitt barn på denne måten. Men samtidig: Hvorfor er det galt at mennesker som ønsker seg barn får dette ved hjelp av en surrogatmor - hvis dette skjer gjennom som følge av en skikkelig avtale, hvor også surrogatmoren får noe igjen for innsatsen som gjør det verdt hele anstrengelsen og risikoen for hennes del?

Jeg er rett og slett usikker på hva jeg mener om saken. Og det er som oftest den beste oppskriften på at få skal lese denne bloggen. Jeg får mange lesere når jeg slår på stortromma. Så kanskje dette kan hjelpe: Jeg synes Dagfinn Høybråten skal roe ned den skarpe tonen sin noen hakk. Spørsmål som dette er bedre egnet for en god debatt enn for å slenge karakteristikker som menneskehandel etter dem som ikke har sett noen annen vei for å få barn. Men da hadde han ikke fått noe oppslag, og jeg hadde vel ikke skrevet denne bloggen.

Skammelig propaganda om vaksiner

2010-03-18T13:23:00.005+01:00

Flere medier melder i dag at etter flere tiår med reduksjon av meslinger er barnesykdommen på fremmarsj i Vest-Europa. Årsaken er at alternative miljøer nekter å vaksinere barna, ifølge Verdens helseorganisasjon. Det er direkte skammelig - de utsetter barn for unødvendig risiko, og de sprer usannheter som over tid kan føre til at alt for mange velger å ikke la sine barn vaksineres.

Jeg har også tidligere blogget om såkalt "alternativ medisin". Problemet er at homeopater, akupunktører og all verdens andre behandlingsformer som står utenfor den tradisjonelle skolemedisinen ikke kan dokumentere effekten av det de driver med. På samme måte har de ikke seriøs forskning bak seg når de driver skremselspropaganda og spredning av konspirasjonsteorier rundt eksempelvis vaksiner. Disse menneskene er til skade for mange. De lurer syke til en behandling som ikke virker (og som dels kan gjøre vondt verre). De lurer syke til å nekte å la seg behandle.

Selvsagt er jeg åpen for at det kan finnes mange behandlingsformer for sykdom som skolemedisinen ikke kjenner til, eller som de ikke har anerkjent enda. Men en hver behandlingsform må underlegges det samme kravet til dokumentasjon av sin effekt. Hittil har jeg til gode å se skikkelig dokumentasjon på at alternativ behandling virker.

Håpløst fra Fremtiden i våre hender

2010-03-18T09:31:00.002+01:00

Adressa kunne i går melde at Fremtiden i våre henders Håvard Korsvoll mener bensinprisen burde vært doblet - ut fra dagens rimelig stive nivå på rundt 13 krone literen. Makan til virkelighetsfjernt utspill er det lenge siden jeg har hørt.

Høyre er en del av klimaforliket. Vi arbeider aktivt for å redusere norske CO2-utslipp. Og la det ikke være noen tvil: Jeg er akkurat like bekymret for klimaendringene som Korsvoll sannsynligvis er. Men vi er uenige om hvor virkemidlene skal settes inn. Noen CO2-utslipp er det lett å bli kvitt eller redusere: Særlig utslipp fra kraftproduksjon og fra industrivirksomhet. Det skyldes at dette er store, lokale utslipp. Norge ligger allerede godt an på disse områdene, fordi det meste av norsk kraftproduksjon er ren vannkraft og norsk industri er i global sammenheng blant de beste til å holde utslippene sine på et lavt nivå.

ENØK-tiltak er et effektivt virkemiddel for å redusere utslippene, det krever små investeringer og er ofte til og med lønnsomt for den som tar det i bruk. Transport, derimot, er mange relativt små utslipp som til sammen blir et digert. Dermed blir det både dyrt og vanskelig å redusere utslippene derfra.

Hvis man mener det haster å få ned utslippene som forandrer klimaet vårt, og kanskje truer hele menneskehetens eksistens, må man fokusere på å gjøre det som gir størst reduksjoner i utslippene hurtigst. Den såkalte miljøbevegelsen i Norge er stort sett bare opptatt av symbolsakene: Vi skal ha det litt kaldere inne, bruke sparedusj og kutte litt i bilkjøringen. Alt dette er greie tiltak, men til sammen monner de lite på CO2-utslippene.

Når vi i Høyre er opptatt av å skape et bedre og billigere busstilbud i Trondheim er det like mye av hensyn til lokalmiljøet, trafikksikkerheten og for å redusere køene i byen som av hensyn til CO2-utslippene.

USS Vickburgs besøk i Trondheim

2010-03-17T11:29:00.004+01:00

Jeg må bare legge ut dette bildet på bloggen min: Her er jeg foran USS Vicksburg i forbindelse med besøket på krysseren mandag 15. mars. Jeg må nesten takke Ronny Kjeldsberg i partiet Rødt for den gode ideen: I fylkestingets siste møte hadde han en interpellasjon hvor han ville nekte elever fra videregående å besøke fartøyet. Det gjorde at jeg sendte en forespørsel på vegne av meg selv, kommunalråd Merethe Baustad Ranum og gruppeleder i fylkestinget Torhild Aarbergsbotten om å få en omvisning i fartøyet. Det hele endte med at NRK Midtnytt laget et oppslag om debatten Kjeldsberg hadde startet. Innslaget kan sees på denne linken, ca 13 minutter ut i sendingen. Jeg synes det er spesielt herlig å se elevenes som ble intervjuet på båten. De sier rett ut at de kan tenke selv, og at det bare er bra å få høre flere sider av en sak enn den ensidige negative propagandaen fra norsk venstreside.

Og bare for å ha sagt det en gang til: Vi skal være glade og takknemlige for at amerikanske fartøy besøker Trondheim. USA har vært garantisten for Norges frihet og selvstendighet siden andre verdenskrig. De har vært garantisten for fred i hele Europa i samme tidsrom. Uten USA og NATO måtte Norges forsvarsbudsjett vært av en helt annen størrelse enn det er i dag (det bør for øvrig selvsagt økes ut over dagens alt for lave nivå). Selvsagt forsvarer jeg ikke alt USA gjør. Invasjonen i Irak var ikke en genistrek. Men invasjonen i Afghanistan var forståelig etter terrorangrepet på USA 11. september 2001, og har faktisk ført til et bedre liv for blant annet millioner av afghanere. På tross av deres feil og mangler er USA den ene av verdens stormakter som aktivt arbeider for demokrati verden over. Vi er heldige som har dem som vår nærmeste allierte. Jeg gleder meg til neste gang noen fra de amerikanske styrkene kommer til byen, og håper det ikke er lenge til.

Kalvskinnet skole legges ned - sakte

2010-03-16T10:25:00.005+01:00

Rådmannen foreslo i fjor å legge ned Kalvskinnet skole. Vi i Høyre gikk mot forslaget, sammen med resten av opposisjonen. Vi ville drive skolen videre, fordi det er grunn til å vente at antall elever ved den stiger i årene fremover. Flertallet vedtok i stedet å fjerne rektor ved skolen, og å slå sammen skolen med Ila skole. I tillegg vedtok de å ta bort det såkalte småskoletillegget ved skolen, siden den nå er en del av en større enhet. Senterpartiets Tone Sofie Aglen stemte for forslaget, men sa samtidig i Adresseavisen 26. november at dette er en "skolefaglig dårlig løsning". Hun karakteriserte vedtaket som en "tyning" av Kalvskinnet skole.

Nå er fasit kommet, og den viser at Aglen fikk rett: Det var ikke mulig å spare så mye som flertallet i bystyret ønsket med de tiltakene de vedtok. Derfor vil rektor nå flytte 5.-7. trinn fra Kalvskinnet til Ila, og samtidig flytte mottakselevene (utenlandske elever med behov for intensiv opplæring i norsk) på 1.-4. trinn fra Ila til Kalvskinnet. Løsningen gjør at man klarer innsparingskravet. Men det er dramatisk annerledes enn det foreldre og elever ved Kalvskinnet hadde grunn til å tro ble vedtatt før jul. De trodde skolen deres var reddet. Nå ser det i stedet ut som om den er i ferd med å legges ned, bare i litt lavere tempo enn det rådmannen opprinnelig foreslo.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti står sammen i denne saken. Vi vil opprettholde driften ved Kalvskinnet. Etter min mening er de mellomløsningene som nå velges det verste alternativet. Det ville være bedre for elevene, skolene og foreldrene at man enten drev skolen videre (slik vi vil), eller legger den ned. Elever og lærere ved skolen må nå fortsatt leve med usikkerhet rundt skolens fremtid. Det er ikke grunnlag for et godt læringsmiljø. Elever, foreldre og lærere ved Kalvskinnet hadde fortjent å få denne saken avklart nå, i stedet for denne tyningen og sakte nedleggelsen som nå gjennomføres av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

En rystende forestilling

2010-03-14T14:48:00.003+01:00

Jeg deltok på søndag på Trondheim kulturnettverks møte om kommunens handlingsprogram for kultur 2010 - 2013. Randi Sakshaug fra Arbeiderpartiet, som er nestleder i kulturkomiteen, representerte det rødgrønne flertallet i bystyret. Det var en rystende forestilling: Hun brukte over halvparten av innlegget sitt på å svartmale hvordan det vil gå med kulturlivet i byen dersom det blir borgerlig flertall etter valget i 2011. Det er trist at vi har et flertall som ikke har større tanker enn dette, hverken om seg selv, kulturpolitikken sin eller kulturlivet i byen som sådan. Det var trist for de rundt 70 frivillige kulturarbeiderne som var til stede at de ble møtt med visjonsløst politikerpjatt fra nestlederen i komiteen. Jeg håper ikke Sakshaugs innlegg er representativt for Trondheim Arbeiderpartis kampanje fra nå og frem til valget, men har grunn til å være pessimist: Arbeiderpartiet er de dyktigste til å drive negativ kampanje, og kommer nok til å fortsette i samme spor inntil velgerne gir dem klar beskjed om at de er lei av den slags.

Jeg for min del brukte innlegget mitt på å fortelle hvordan vi i Høyre ser på kulturen, hva vi mener er utfordringene i tiden fremover og til å kommentere noen av innspillene i høringsuttalelsen fra kulturnettverket til den foreslåtte handlingsplanen. Jeg hadde ikke et fullt ut nedskrevet manus, men her er omtrent innholdet i det jeg sa:

For oss i Høyre er kulturen viktig i seg selv. Man skulle tro at kulturaktivitet er et overskuddsfenomen, noe man driver med når alle andre behov er dekket. Men slik er det ikke. Selv i slummen i verdens fattigste land finner man musikk. Mennesket har behov for å uttrykke seg, og for å ta del i andre menneskers kulturuttrykk. Dessverre er den politiske debatten ofte fokusert på alt man kan bruke kulturen til - forebygging av helseproblemer, integrering av innvandrere og næringsutvikling for å nevne noe. Det virker nesten som om vi har behov for å 'unnskylde' at det offentlige bruker penger på kultur. Selvsagt har et aktivt og oppegående kulturliv mange positve effekter, og kulturlivet er en viktig grunn til at Trondheim er en av verdens beste byer å bo i. Men først og fremst er altså kulturen viktig i seg selv, fordi den er en av tingene som gjør oss til noe mer enn arbeidsmaur og konsumenter.

Noen tror at det offentliges støtte til kulturlivet bør vris over til å støtte bare den frivillige kulturen og idretten. Det er etter min mening fullstendig feil. Det profesjonelle kulturlivet er en forutsetning for det frivillige kulturlivet. De profesjonelle stiller opp for de frivillige, som instruktører og på andre måter. De inspirerer barn og unge til både å bruke kultur og til å uttrykke seg selv. Den frivillige kulturen er den viktigste rekrutteringsarenaen for den profesjonelle. Profesjonell og frivillig kultur er med andre ord gjensidig avhengig av hverandre.

Handlingsplanen, og innspillene fra kulturnettverket, viser at det er mye bra i Trondheim kommune. Men det er også mange ting man må prøve å forbedre:
* Det må ryddes opp i ordningene for utleie og utlån av lokaler til frivillig kultur.
* Det er behov for en gjennomgang av tilskuddsordningene kommunen har.
* Samhandlingen og dialogen mellom kommunen og fritidskulturlivet må styrkes.

Høyre kommer til å bidra aktivt i utviklingen av kulturlivet i byen, både det profesjonelle og frivillige. Hvis velgerne bytter ut det rødgrønne flertallet med et borgerlig flertall ved valget neste år skal vi sørge for at kulturlivet i byen fortsetter å utvikle seg, til beste for alle oss som bor her.

Når krybben er tom bites hestene

2010-03-11T13:08:00.003+01:00

Jens Stoltenberg har hentet inn Sigbjørn Johnsen som ryddegutt for å få kontroll på pengebruken i regjeringen. Det er ingen enkel oppgave, de sitter tross alt i regjering sammen med SV og Senterpartiet. Det interessante i denne artikkelen i VG er ikke at regjeringspartiene diskuterer hva som skal være hovedprioriteringene på neste års statsbudsjett. Det skulle bare mangle, all den tid de representerer tre forskjellige partier. Men den er nok et uttrykk for det vi har sett den senere tiden: Det er høyst usikkert hvor regjeringen går neste år: Vil vi miste hele eller deler av barnetrygden? Vil det nok en gang bli kuttet i utbyggingen av veier? Vil flyseteavgiften bli gjeninnført? Vil skattene bli økt, på tross av løftene om at de ikke skal økøes?

Det ser ut til at det eneste som er sikkert er at det skal strammes kraftig inn slik at det går direkte ut over alle. Det er vanskelig å se at noen i de rødgrønne partiene har tenkt på muligheten for å drive offentlig sektor bedre, eller sørge for at flere kommer seg ut i aktivt arbeid i stedet for å være avhengige av offentlig støtte.

Dødsstraff for steinkasting

2010-03-10T09:28:00.003+01:00

Det motbydelige regimet i Iran fortsetter å terrorisere sin egen befolkning. I fjor satte de en dyster rekord: De henrettet minst 402 mennesker, noe som er det høyeste tallet på ti år. Daglig drepes altså mennesker av dette regimet. Blant dem som nylig er dømt til døden er den unge mannen Mohammad Amin Valian på 20 år. Hans forbrytelse er at han kastet stein mot sikkerhetsstyrkene. Det sier sitt om regimet i landet når de må bruke dødsstraff mot de som kaster stein for å klare å beholde makten.

Dette regimet slo i fjor brutalt ned alle protester mot sitt eget valgfusk. Dette regimet er i ferd med å skaffe seg atomvåpen. Irans prestestyre er en alvorlig trussel, mot sine egne innbyggere og mot freden i en hel verdensdel.

Det aller mest tragiske med Iran er at landet er rikt, det er en betydelig oljeprodusent. Det har en stor befolkning, nesten 70 millioner innbyggere. Men på grunn av de inkompetente tullingene som styrer landet er innbyggerne dømt til å leve i et land med skyhøy arbeidsledighet, hvor BNP pr innbygger bare er på rundt 5 prosent av Norges. Iran er i grunnen verdens beste demonstrasjon av at religion og politikk bør holdes langt fra hverandre.

Høyre sier nei til transportforliket i Trondheim

2010-03-09T14:09:00.004+01:00

Trondheim Høyres bystyregruppe vedtok mandag at vi takker pent nei til invitasjonen fra flertallet i bystyret til å være med på transport- og miljøpakken deres. Det har vakt betydelig oppmerksomhet, både i NRK og Adressevisen. Her er notatet vi i dag ga til pressen om saken:

TRANSPORTPAKKEN:
HØYRE SIER NEI TIL TRANSPORTFORLIKET

- Etter en totalvurdering av hva det er mulig å oppnå av enighet om transportpakken kan Høyre ikke gå med på forliket slik det nå foreligger. Vi vil i stedet bidra til en god transport- og miljøpolitikk gjennom å være i konstruktiv opposisjon utenfor flertallsgruppen som står bak forliket, sier Trondheim Høyres gruppeleder, Yngve Brox.

Da bystyret våren 2008 behandlet transport- og miljøpakken hadde faktisk Høyre enda større ambisjoner for veibygging og satsing på miljø enn det flertallet vedtok, men partiet hadde andre løsninger.

Det har ikke vært mulig å få forandret på det som allerede er vedtatt i pakken. Det betyr at Høyre ikke ville fått endret en rekke forhold som er viktig for oss:

* Gjeninnføring av 2+-feltene.
* Lik sats i alle bompunkter, hele døgnet, i stedet for rushtidseffekt.
* Ta bommen på Være ut av pakken.
* Ta alle forslag om videre utredning og eventuell utbygging av skinnegående transport ut av pakken.

- Det var i fjor høst at Arbeiderpartiet gjennom media inviterte Høyre inn som deltager i transportforliket. Høyre takket ja til slike samtaler og har gjennomført flere positive møter med ulike representanter for flertallet. Jeg vil berømme flertallets vilje for å få til en slik avtale, men det viste seg etter hvert at det ikke er mulig å få satt tilstrekkelig preg på pakken for Høyre.

- Høyre er også bekymret over signalene fra regjeringen om kutt i de statlige bevilgningene til veiutbygging. Det gjør at det blir langt vanskeligere å få til enighet om saker vi er opptatt av i det videre arbeidet med pakken, som for eksempel en fremskynding av E6 sør, gratis buss til barn og unge og generell reduksjon av prisen på kollektivtrafikken.

- Bystyret i Trondheim trenger også en konstruktiv opposisjon som kan bidra til bedre veier og sterkere satsing på miljø. Hvis Høyre hadde gått inn i transportforliket ville byen mistet denne alternative stemmen, påpeker Brox.

- Vi har likevel håp om at flertallspartiene vil slutte seg til Høyres forslag om en langt raskere utbygging av E6 Sør. Høyre har akseptert bompenger ettersom alternativet hadde vært mange flere år med håpløse trafikkforhold. Men det er helt uakseptabelt at bilister sør i Trondheim og i nabokommuner som Melhus, Skaun og Orkdal skal betale bompenger i 14 år før nyveien står ferdig. Samtidig må våre naboer i Malvik betale bompenger hvis de skal til byen selv om de ikke får en eneste ny meter vei finansiert med disse bompengene.

- Vi gleder oss også over flertallets tilbaketog når det gjelder drivstoffavgiften. Dette er en seier Høyre har oppnådd utenfor forliket, sier Brox.

- I fortsettelsen mener vi byens befolkning er bedre tjent med at Høyre viser klart og tydelig hvilken vei vi mener transportpolitikken bør gå. Derfor kommer vi i løpet av noen måneder til å presentere Trondheim Høyres transportpolitiske alternativ. Hovedmålene der skal være:

1: Transportsystemet i Trondheim skal fungere effektivt, med minst mulig kø og forurensning.
2: Trafikantene skal lokkes til å velge kollektivtrafikk, ikke straffes ut av bilen.
3: Attraktiviteten til byen som hovedstad i landsdelen skal økes.
4: Midtbyen skal være et levende handels- og kultursentrum.
5: Bompengefinansiering skal holdes på et minimum.

Fy fader!!!

2010-03-08T13:22:00.002+01:00

Jeg er mektig provosert av Ingunn Yssen og Marie Simonsen. Jeg er FOR likestilling. Jeg er for at damer og menn skal ha samme lønn for samme arbeid, jeg er for at damer skal ha nøyaktig samme muligheter til jobb og utdanning som menn. Jeg er for at det blir flere kvinnelige ledere i arbeidslivet. Men damene Ingunn Yssen og Marie Simonsen kan få meg i tvil. De bruker kvinnedagen til å lansere en bok, og på en pressekonferanse i dag kom de med en rekke påstander som rett og slett gjør meg skikkelig sur.

"Hvis kvinner hadde handlet rasjonelt, så ville de ikke fått barn."
De fleste som får barn gjør det fordi de har lyst til det. Da har de nok gjort en vurdering, både av hva som er emosjonelt riktig for dem og hva som er forbuftig for dem. En av vurderingene som hører med er gleden i å ha en familie. Yssen og Simonsen mener tydeligvis at de vet bedre enn damer selv hva som er rasjonelt for dem. Litt snodig, da, at Yssen faktisk har valgt å få barn selv.

"Det er ingen som dyrker farskapet på samme måte" (som morsrollen, min anm).
Her ble jeg ærlig og oppriktig forbannet. Jeg inviterer Yssen og Simonsen til å komme hjem til meg. Det kan kanskje være at de er så gamle at menn i deres generasjon ikke helt har fått med seg at verden er gått fremover. Det kan være at de er så forstokket i sine fordommer mot menn at de ikke ser at vi faktisk tar farsrollen på alvor. Det eneste de oppnår er å spre gamle fordommer fremfor å inspirere menn til å ta enda mer aktivt i oppdragelsen av våre barn.

"Hvis man er gravid eller har fått barn, så er det dét du handler om, det er dét som blir det viktige ved deg."
Igjen: Kom gjerne og ta en prat med meg. Også for menn blir livet snudd opp-ned i det øyeblikk man får barn. Hvis Yssen og Simonsen tror dette bare gjelder kvinner er de skremmende lite oppdatert på hvordan det faktisk er å få barn. Kanskje Yssen selv ikke har klart å få til en fornuftig fordeling av oppgavene i sitt hjem, men jeg vil på vegne av alle norske menn ha meg frabedt at hun kommer med den slags påstander om resten av oss.

Hvis dette er nivået venstresidens likestillingsforkjempere skal holde seg til kan de like ti stille. De skader saken sin mer enn de gavner den. De sier selv at de spissformulerer seg, her er det blitt så spisst at en eventuell nyanse er stukket i hjel. De sørger for at kampen for likestilling lett kan karikeres. Jeg for min del kommer til å kjempe for at min datter skal ha nøyaktig samme muligheter og rettigheter som min sønn, men jeg kommer alltid til å måtte insistere på at jeg overhodet ikke deler synspunktene til Yssen og Simonsen.

Erna fikk høre om kirkelig tyngdepunkt

2010-03-05T14:01:00.000+01:00

Høyres leder Erna Solberg besøker i helgen Sør-Trøndelag Høyres årsmøte. Før møtet fikk hun en orientering av Trondheims ordfører Rita Ottervik om Trondheim og Trøndelags syn på byen som kirkelig tyngdepunkt.

Kirkemøtet har vedtatt at det ønsker å få etablert en 'ekstra' biskop, en fast preses som overhode for kirken. Nå er spørsmålet hvor denne funksjonen skal lokaliseres. Det er bred tverrpolitisk enighet i landsdelen vår om at Trondheim er det naturlige stedet for en slik funksjon - vi i Høyre er en del av denne enigheten.

Vi håper informasjonen Erna fikk ga henne noe å tenke på - vi kommer ikke til å slippe denne saken før den er ferdig behandlet i Stortinget.

Velkommen til byen USS Vicksburg

2010-03-03T14:22:00.003+01:00

Den amerikanske krysseren USS Vicksburg vil ligge i Trondheim havn mandag 15. mars. I den forbindelse er skoleelever ved de videregående skolene i fylket blitt invitert til å be om omvisninger på skipet. Det er et strålende initiativ, og jeg håper mange benytter muligheten til en spennende omvisning.

Det er alltid hyggelig når amerikanske styrker avlegger byen vår og landsdelen vår en visitt. USA og NATO har vært ryggraden i Norges forsvar siden andre verdenskrig. De fortjener å bli tatt godt i mot når de kommer til byen.

Snø i Bergen

2010-02-10T11:20:00.000+01:00

Jeg måtte bare ta dette bildet i Bergen i dag: Holbergstatuen ved fisketorget - omgitt av snø! Det er ikke et syn man ser ofte.
Jeg må litt beskjemmet medgi at Bergen er en veldig bra by. En frokost med 'blings' på Vågen Fetevare (rett ved Høyres Hus, så jeg føler meg hjemme...), med billig latinomusikk på høyttalerne, er rett og slett en bra start på dagen. De har forresten også Norges beste Kaffe Mocca. Anbefales for alle som tar turen innom byen ved de syv fjell.