Yngves blå box

Pensjonsreformen er nødvendig

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Sat, 21 Nov 2009 11:30:00 +0000

Adresseavisen setter i dag fokus på avtalefestet pensjon - AFP. Det er definitivt på sin plass. I løpet av årene fra 1999 til 2008 økte utgiftene til ordningen fra 3,3 milliarder kroner til 9,9 milliarder. Ordningen er bra for dem som trenger den, men det er grunn til å spørre seg om den ikke er blitt for omfattende. For samtidig med at vi blir stadig friskere og lever stadig lenger går vi tidligere av med pensjon. Vi risikerer at de gode ordningene vi har i dag er så gode at de truer grunnlaget for fremtidens pensjoner.

Ordningen er dyr for samfunnet og arbeidsgiverne, arbeidsgiverne må dekke deler av kostnadene ved den og samfunnet går glipp av verdifull arbeidskraft.

Høyre var med da Stortinget vedtok pensjonsreformen. Reformen var helt nødvendig. For å si det enkelt: Enten endrer vi systemet, eller så risikerer vi at grunnlaget for folketrygden forvitrer. Derfor var den ekstra viktig for alle oss som arbeider i dag, og som kommer til å gå av med pensjon om 25-30 år. Reformen betyr at man kan gå av med pensjon like tidlig som i dag, men man vil tjene på å stå lenger i jobb. Og grunnlaget for pensjonsutbetalingene vil endres i takt med hvor lenge vi lever.

Høyre vil ha konkurranse om søppelkjøringen

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Thu, 19 Nov 2009 20:59:00 +0000

Bystyret behandlet torsdag kveld spørsmålet om fremtidig organisering av Trondheim Renholdsverk. Bakgrunnen for saken er at dagens organisering gir grobunn for mistanker om at det foregår ulovlig kryssubsidiering mellom den delen som driver med monopol (transporten av avfall fra private husholdninger) og den delen som opererer i et fritt marked (kjøring av avfall fra næringslivet, kjent som Retura).

Sosialistene i bystyret mener transporten av avfall må utføres av kommunens eget firma som skal slippe å konkurrere med andre om jobben. Og de ser over hodet ikke problemet med at Konkurransetilsynet mener dagens organisering er tvilsom eller at tre juridiske utredninger konkluderer med det samme. De vil fortsette som før.
Vi i Høyre vil selge Retura, både fordi det vil gi kommunen sårt tiltrengte inntekter fra salget og fordi Retura driver en ren forretningsmessig virksomhet som det ikke er noen grunn til at kommunen skal holde på med. Vi vil konkurranseutsette transporten av avfall fra husholdningene, fordi konkurranse gir bedre tjenester og sannsynligvis til en lavere pris enn den vi betaler i dag.

På slutten av nittitallet gjennomførte Trondheim kommune, under Marvin Wiseths ledelse, konkurranseutsetting av renovasjonen i byen. Den gang ga det så store innsparinger at man kunne gjennomføre kildesortering i hele byen uten å øke avgiften. Den erfaringen viser at konkurranse på dette området er bra for alle oss som bor i Trondheim. Sosialistemes ideologiske skylapper gir dyrere og dårligere tjenester. Denne byen trenger et nytt flertall!

Ikke gå i tog mot vaksinen!

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Wed, 18 Nov 2009 20:12:00 +0000

Noen mennesker har fått det for seg at vaksine mot svineinfluensa er verre enn sykdommen. Jeg er uenig. Jeg stoler på rådene norske helsemyndigheter gir, og mener de som nå advarer mot vaksinen bør tenke seg om både en og to ganger.

Vaksiner er en av grunnene til at vi lever så lenge som vi gjør i dag (en annen viktig grunn er kjøleskapet, men det er en helt annen sak). De mobiliserer vårt eget, naturlige immunforsvar mot sykdommer vi kan bli smittet av. Vaksiner er som sådan en type medisin som er grundig dokumentert og brukt gjennom en årrekke.

Tar du influensavaksinen beskytter du deg selv mot å bli smittet og du reduserer faren for at andre skal bli smittet. Derfor skal jeg ta vaksinen når jeg får tilbud om det fra Trondheim kommune, og anbefaler alle andre å gjøre det samme.

På torsdag skal det arrangeres fakkeltog mot vaksinering mange steder i landet. Jeg håper alle som leser denne bloggen velger å ikke delta i den aksjonen.

Ærlig talt!

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Tue, 17 Nov 2009 08:54:00 +0000

Eierne av et av Trondheims styggeste bygg, Lykkegården i Munkegata, ønsker å pusse opp fasaden på bygget. På bildet ser du hvordan bygget ville bli seende ut etter opprustingen. Bygningsrådet, som jeg sitter i, har sagt ja til de foreslåtte endringene, men nå sier jammen meg Riksantikvaren nei.

Jeg er for vern av både bygg og byggelinjer i Trondheim. Men i dette tilfellet mener jeg Riksantikvaren tar feil. Fasaden på dette bygget er ikke det minste verneverdig, og den lille utvidelsen av fasaden er nødvendig for å gjøre det mulig å vaske vinduene på innsiden av fasaden. Den betyr ikke et dramatisk brudd med byggelinjen i Munkegaten. I denne saken betyr Riksantivkvarens holdning at byen blir påtvunget denne fasaden også i fremtiden, en rimelig håpløs situasjon. Hvis eierne prøver å få saken brakt videre vil de ha Høyres støtte, vi vil ha ny fasade på Lykkegården.

Stråling i Midtbyen

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Tue, 17 Nov 2009 06:42:00 +0000

I dagens formannskap reiser Senterpartiets Tone Sofie Aglen spørsmålet om strålingen fra trådløse nettverk til pc'er og mobiltelefoner er i ferd med å bli for stor i midtbyen. Bakgrunnen for spørsmålet er målinger foretatt av Miljøvernforbundets Kurt Oddekalv og oppslag i NRK Trøndelag.

Det er selvsagt legitimt å stille spørsmålet dersom strålingen virkelig er høy, men i dagens Adresseavisen kan vi lese at de høye strålenivåene skyldes at man målte rett ved en mobilmast. Ellers er strålingen omtrent som før.

Strålingen kan selvsagt virke skremmende. Men det er viktig å huske at strålingen vi utsetter oss selv for når vi benytter mobiltelefonen er langt større enn de dosene vi får fra trådløse nettverk og mobilmaster. Denne pressemeldingen fra Statens Strålevern kan være grei å ha lest for den som er bekymret.

Selv har jeg mistet hørselen på høyre øre, og én av de mistenkte årsakene bak tilstanden er nettopp bruk av mobil. Jeg er imidlertid ikke bekymret for strålingen, jeg stoler på at verdiene myndighetene har satt er sikre. Jeg prøver å ta noen enkle forholdsregler: Mobiltelefonen bruker jeg helst til korte samtaler, jeg bruker fasttelefon når jeg kan og øreplugg på mobilen når jeg kan. Og hjemme har jeg trådløst nettverk som jeg slår av når det ikke er i bruk.

Senter for hukommelsesbiologi har gjort det igjen

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Mon, 16 Nov 2009 10:56:00 +0000

Ved Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU, som ledes av May-Britt og Edvard Moser (bildet), har man i følge Adresseavisen nok en gang gjort et banebrytende funn: De kan forklare hvordan hjernen sorterer informasjonen fra sansene og hukommelsen. Nok en gang er det på sin plass med en gratulasjon!

Ekteparet Moser, og laget rundt dem, er mildt sagt utrolige. Deres forskning klarer å finne forklaringer på hvordan komplekse prosesser skjer i hjernen. Deres forskning kan få enorm betydning for hvordan vi avdekker og håndterer skader og sykdom i hjernen i fremtiden. I grunnen er de superstjerner innen forskningen - hadde de drevet med idrett ville unger stanset dem på gaten og bedt om autografen.

Arbeidet ved Senter for hukommelsesbiologi viser i grunnen to ting:

For det første at grunnforskningen må ha gode kår. Dette er forskning som i utgangspunktet ikke er ment å være til annen nytte enn å avdekke hvordan ulike prosesser skjer i hjernen, men kan som sagt få enorm betydning i fremtiden. Forskningen ved senteret er så langt fremme at NTNU får økt status internasjonalt, og tiltrekker seg toppforskere fra hele verden.

For det andre at dyreforsøk er nødvendig. Forskningen som gjøres ved senteret er helt avhengig av at man kan bruke rotter til forsøk - dette er forsøk som man hverken kan eller bør gjøre på mennesker.

May-Britt og Edvard Moser er selvsagt svært attraktive forskere. Det er ikke usannsynlig at de får gode tilbud fra andre universiteter i andre land. La oss håpe NTNU klarer å fortsette å legge så godt til rette for dem at de blir i byen.

Nei eller ja til datalagringsdirektivet?

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Sat, 14 Nov 2009 13:39:00 +0000

Debatten om EUs datalagringsdirektiv er blitt svært tilspisset. Tilhengerne av det - som Arbeiderpartiets Helga Pedersen - påstår at et nei til direktivet betyr at det blir umulig å bekjempe for eksempel barneporno. Argumentasjonen faller på sin egen urimelighet, all den tid slike saker stadig blir oppklart innenfor dagens lov- og regelverk. Men spørsmålet er om enda mer kan oppklares med verktøyene direktivet åpner for, og om den gevinsten rettferdiggjøres av inngrepet i privatlivets fred. Motstanderne fremstiller det som om direktivet betyr slutten på personvernet slik vi kjenner det i dag.

Jeg tillater meg å være usikker. Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til store deler av innholdet i direktivet, men det er fordeler og ulemper med det. Vi må ha oversikt over alle sider ved det før vi tar endelig stilling til det. Det er så langt også Høyres holdning. Vår leder Erna Solberg har stilt en rekke spørsmål til statsministeren om hva som vil være konsekvensene av å innføre eller reservere seg mot direktivet. Når vi har fått svaret på disse spørmålene har vi grunnlag for å ta stilling i saken.

Det er avgjørende hva Høyre kommer frem til. For Arbeiderpartiet har - som eneste parti på Stortinget - sagt ja til direktivet. Om Høyre også sier ja blir det innført i Norge. Om vi sier nei vil Norge reservere seg mot det. Derfor er det god grunn for alle som er opptatt av denne saken å følge debatten i Høyre i tiden fremover.

Var krisen virkelig over så raskt?

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Thu, 12 Nov 2009 07:07:00 +0000

NRK Dagsnytt meldte i morges at juleshoppingen i USA kommer til å vise om den økonomiske krisen er over. I så fall er det nesten for godt til å være sant. For et år siden gikk store deler av banknæringen over ende, dels på grunn av overdrevet optimisme og utlån til kunder som ikke klarte å betale lånene sine og dels på grunn av en grunnleggende usunn kultur i deler av næringen. Pengene er oljen i hele samfunnsmaskineriet vårt. Stopper finansnæringen stopper i praksis resten av oss også.

Jeg har lært en grei leveregel:
Hvis noe er for godt til å være sant - så er det gjerne nettopp det.
Jeg har vanskelig for å forstå at de grunnleggende ubalansene i verdensøkonomien er gjenopprettet allerede. Amerikansk etterspørsel ble i årevis holdt oppe ved hjelp av lånte penger, både til investeringer i hus og til forbruk. Deler av amerikansk næringsliv har vært for dårlig drevet og blitt utkonkurrert av andre (husk hvordan bilbransjen måtte reddes av den amerikanske staten). Hvis de allerede nå kan begynne å bruke penger som før er jeg redd det ikke er fundert i reelle endringer i økonomien, men i at eksempelvis de statlige redningspakkene, både fra USA og andre land, holder den amerikanske etterspørselen kunstig høy. Og stemmer det har vi et alvorlig problem. For det er grenser for hvor lenge verdens regjeringer kan holde økonomien oppe med stimuleringspakker.

Det er nå deler av industrien i Norge merker følgene krisen for alvor. Jeg antar det samme gjelder industrien i utlandet: Nå har de produsert ordrene de fikk før krisen og sitter med tomme ordrebøker fordi ingen har våget bestille nye båter og andre store anlegg under krisen.

Det kan godt være at jeg er for pessimistisk. Jeg håper det. For dersom denne krisen ikke er over til det bety at fallet i 'neste runde' kan bli langt hardere enn det vi har vært gjennom til nå.

Statsministerens arroganse

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Wed, 11 Nov 2009 17:44:00 +0000

Arbeiderpartiets Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er blitt statsråd. Uten noe departement, og uten noe annet formelt ansvar enn de vedtakene han er med på å fatte i statsråd. Han skal ikke komme til Stortinget og svare på spørsmål, fordi han ikke har ansvar for konkrete saker. Derfor var det statsministeren selv som svarte på spørsmål om Schjøtt-Pedersens rolle i dag. Opposisjonen på Stortinget reagerer, fordi en hver statsråd står til ansvar ovenfor Stortinget.

Statsministeren står fritt til å organisere arbeidet i regjeringen - regjeringens adgang til å organisere seg selv er til og med grunnlovsfestet. Men dette forsøket på å slippe unna å stå til ansvar for Stortinget er temmelig oppsiktsvekkende. Det bør bekymre flere enn bare opposisjonen på Stortinget. Stortingsgruppene for de tre regjeringspartiene burde være akkurat like bekymret for denne arrogante holdningen til Stortinget. For regjeringen er utgått av deres partier, og handler på deres vegne. Dersom de aksepterer at regjeringen går frem på denne måten abdiserer de i realiteten - og vil stille langt svakere den dagen regjeringen måtte finne på å gjøre noe de selv ikke er fornøyd med. De degraderer seg selv til politiske marionetter for Jens Stoltenberg.

Denne situasjonen utgjør et demokratisk problem: Det norske demokratiet er tuftet på at all makt ligger i Stortinget - regjeringen handler på Stortingets vegne, og står til ansvar for Stortinget. Når Stortinget i praksis abdiserer mister vårt demokratiske system en sikkerhetsventil. Det bør altså bekymre langt flere enn opposisjonen.

Hold Radio Revolt på lufta!

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Wed, 11 Nov 2009 13:59:00 +0000

Radio Revolt - tidligere kjent som Studentradion - ble offer for noen av Trond Giskes siste handlinger som kulturminister. Han tok fra dem konsesjonen. Det er en rimelig håpløs beslutning. Radio Revolt er en av få lokale radioer som faktisk produseres lokalt, med lokalt innhold og for et lokalt publikum. Studentradioen i Trondheim har vært tilnærmet hoffleverandør av unge, dyktige journalister til mediebransjen i Norge. Byen og landet trenger nærradioer som representerer et reelt alternativ til NRK og de kommersielle aktørene.

Høyres stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland tok opp saken i Stortingets spørretime, men fikk et nedslående svar fra dagens kulturminister.

Høyre kommer til å kjøre saken videre - Trondheim trenger Radio Revolt på lufta.

Kortere arbeidsdag?

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Tue, 10 Nov 2009 06:40:00 +0000

Jeg ser på adressa.no at Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen mener kortere arbeidstid kan gi arbeid til flere. Selv om det kan høres fristende ut å jobbe mindre er dette en dårlig idé.

Kortere arbeidstid koster mye. Norge er i ferd med å få en befolkning som øker i alder, det blir færre aktive arbeidstakere bak hver pensjonist. Hvis hver arbeidstaker i tillegg skal jobbe mindre sier det seg selv at vi kommer til å få en stor utfordring - ikke bare får vi problemer med å betale for velferden vår. Vi vil få problemer med å levere tjenester som eldreomsorg og skole når folk skal jobbe kortere.

Norsk næringsliv vil få enda høyere kostnader enn sine konkurrenter i utlandet enn de har i dag - og vi har allerede et skyhøyt kostnadsnivå. Norske varer kan altså tape i konkurransen, med de konsekvenser det får for inntektene til landet vårt og i sin tur for de offentlige velferdstilbudene som finansieres av skatter fra næringslivet.

Forslaget er dessverre typisk for mange i dagens regjeringspartier. De er gode til å fordele penger ut fra det offentlige, ikke til å sørge for at verdiene skapes.

Tear down this wall!

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Sun, 08 Nov 2009 10:21:00 +0000

For tyve år siden ble Berlinmuren revet. Det har det blitt skrevet mye om i mediene i det siste, med god grunn. For alle oss som vokste opp under den kalde krigen var murens fall en utrolig opplevelse, som snudde opp-ned på hele vår virkelighet. For meg var et besøk i Berlin i 1985 - da jeg var femten år og den kalde krigen fremdeles var på sitt mest hysteriske - en av hovedårsakene til at mitt politiske engasjement virkelig tok av: Et politisk system som i sin ytterste konsekvens er villig til å sperre sitt folk inne bak murer og som lyver til sine innbyggere fordi deres ledere (som ikke en gang var demokratisk valgt) mener de vet bedre enn alle andre må bekjempes. Sosialismen fremstod rett og slett som menneskefientlig, og jeg ble mer overbevist enn noen gang om at jeg stod på rett side når jeg hadde meldt meg inn i Unge Høyre. På vinduet hjemme hang det to klistremerker: "Fred i frihet med NATO" og "SS20 - nei takk!". De fikk virkelig mening den gangen i Berlin.

Blant de mange som har sin del av æren for at muren falt står USAs president Ronald Reagan i en særstilling: Hans presidentskap handlet i stor grad om å avslutte den kalde krigen - dels gjennom forhandlinger og bygging av tillit mellom USA og Sovjet, dels gjennom å ødelegge grunnlaget for kommunismen gjennom økonomisk og militært overtak og press. Han klarte det, og verden ble forandret for all fremtid.

Denne talen er det mange som har henvist til i det siste. Det kan være vankelig å forestille seg hvor sterkt ordene virket den gangen. Men det betød noe at den amerikanske presidenten sa at muren måtte rives. Det ga håp til de mange hundre millioner som var sperret inne bak jernteppet.

Odd Reitan tar feil

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Tue, 27 Oct 2009 06:23:00 +0000

Kanskje en modig overskrift denne gangen. Odd Reitan har tross alt demonstrert rimelig tydelig at det er mangt og mye han virkelig kan. Nå har han imidlertid tatt til orde for gratis buss i Trondheim. Det høres fristende ut, og når vi i Trondheim Høyre har foreslått gratis buss for barn og unge (i budsjett og i vårt forslag til transportpakke) ville kanskje det neste logiske skrittet være gratis buss til alle.

Jeg er imidlertid uenig med Reitan denne gangen. For det første er det forskjell på et målrettet tiltak som gratis buss for barn og unge, som er ment som et tiltak for å gjøre de unge til gode brukere av kollektivtransport og samtidig hjelpe skoler og barnehager å komme seg ut på tur og ekskursjoner, og gratis til absolutt alle. Jeg er definitivt for billigere buss for alle, for forsøket med lavere pris i Trondheim var en suksess, da økte trafikken mer enn i dag. For det andre er det selvsagt ikke slik at bussen blir gratis om det offentlige tar hele regningen. Pengene må tas fra noe. Og etter min mening blir det galt å ta penger fra skole, eldreomsorg eller barnevern for å finansiere jobbreisene til voksne mennesker.

Vi tar i dag egenandeler av helsetjenester i Norge. De tjenestene handler om liv og død for folk. Det er vanskelig å se logikken i at busstransport i praksis skal prioriteres enda høyere enn helsetjenester på denne måten.

Derfor mener jeg Odd Reitan tar feil. Men det er bra han engasjerer seg i debatten om hvordan transporten skal organiseres i Trondheim i fremtiden. Mange andre av innspillene hans om byutviklingen er nemlig svært gode.

Et trist stasbudsjett for forskningen

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Wed, 14 Oct 2009 10:13:00 +0000

Da regjeringen i går la frem sitt statsbudsjett klarte de noe jeg ikke trodde var mulig: De fortsatte sulteforingen av forskning og høyere utdanning. NTNU forteller i dagens Adresseavisen at de bare får en økning i sine budsjetter på 2,7 prosent. Det er lavere enn hva regjeringen venter i lønns- og prisvekst neste år, og betyr med andre ord at NTNU står foran nedskjæringer. I tillegg settes det ikke av midler til å fullføre utbyggingen av felleseuropeiske CO2-laboratorier ved NTNU. I 2009 ble det bevoilget 120 millioner til dette over den såkalte tiltakspakken. Hvis det ikke bevilges penger til å fullføre laboratoriene blir de ikke ferdige innen 2012. Konsekvensene er at klimaforskningen ikke får det løftet den trenger, og at NTNU og Norge taper anseelse i resten av Europa.

Norge har sannsynligvis passert toppen på vår produksjon av olje- og gass. Vi må forberede oss på hva vi skal leve av når oljealderen tar slutt. Selv om det såkalte oljefondet er stort vil det ikke kunne finansiere all velferd i landet vårt i fremtiden, men det vil være til god hjelp. Vi må tjene det meste av verdiene vi skal leve av selv. Og skal vi unngå å måtte senke levestandarden vår dramatisk må vi finne varer å produsere som det lønner seg mer å lage i høykostlandet Norge enn i resten av verden. Vi er et lite land i utkanten av Europa, som ikke en gang er medlem av EU. Vi har høye kostnader og må jobbe smartere og raskere for å klare oss i konkurransen med verden rundt oss.

Derfor må innsatsen til forskning og høyere utdanning bli styrket, ikke svekket. Dagens regjering er flinke til å fordele de verdiene som er skapt i landet. Men de tar ikke ansvar for at våre barn skal få oppleve at Norge er verdens beste land å bo i også når de blir voksne.

Stort oppmøte på skolehøring

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Wed, 07 Oct 2009 17:25:00 +0000

Oppvekstkomiteen i bystyret arrangerte onsdag kveld et åpent dialogmøte om skolestruktursaken som rådmannen nylig la frem. FAU'ene ved skolene og elevrådene i byen var spesielt invitert. Møtet var - for å si det forsiktig - godt besøkt. Bildet ble tatt rett før møtestart.

Det er ikke rart at denne saken engasjerer. Knapt noe er viktigere for alle foreldre enn nettopp skolen til deres barn. Når det blir foreslått å legge ned skoler og å flytte kretsgrenser vil det medføre store endringer, og for de aller fleste dette berører vil et forslag om slike endringer skape en grunnleggende utrygghet.

Saken reiser mange spørsmål, og det er bra at komiteen legger opp til at det skal brukes god tid på den. Befolkningen i byen vokser mye og raskt. I løpet av kort tid vil det bli trangt om plassen på mange skoler. Før jul presenterte rådmannen en sak hvor Berg skole skulle legges ned, nye prognoser viser at det er behov for skolen også i fortsettelsen. Det er hyggelig for dem det gjelder, men det gjør det vanskelig å tro helt på at det er nødvendig å legge ned Kalvskinnet og Okstad skole.

Høyre har ikke tatt stilling i saken. Dersom det er nødvendig å legge ned skoler for å sikre elevene god skole skal vi være med på det. Men dersom vi mener det er behov for skolene vil det være vanskelig å gå inn for noen nedleggelse.

Høyres mannskap i stortingskomiteene

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Wed, 07 Oct 2009 14:07:00 +0000

Fordelingen av Høyres stortingsrepresentanter i komiteene er nå kjent, og det er en rekke spennende nyheter. Sør-Trøndelag Høyres Linda Cathrine Hofstad Helleland blir talsperson for familiespørsmål, det er ingen overraskelse siden hun er leder for Høyres kvinnenettverk. Hun begynner å få en svært bred kompetanse i Stortinget: Hun har tidligere sittet i justiskomiteen og finanskomiteen, nå havner hun altså i familie- og kulturkomiteen. For oss i Trøndelag er det en gledelig nyhet at Lars Myraune havner i samferdselskomiteen, han kommer til å bli en meget populær mann i partiet i tiden fremover.

Her er den samlede oversikten:

Næring:
Svein Flåtten (fraksjonsleder), Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke Jensen.

Arbeid og sosial
Torbjørn Røe Isaksen (fraksjonsleder), Sylvi Graham

Justis
André Oktay Dahl (fraksjonsleder),
Anders Werp

Kontroll
Per-Kristian Foss

Energi og miljø
Siri Meling (fraksjonsleder), Nikolai Astrup – miljø, Bjørn Lødemel

Finans
Jan Tore Sanner (fraksjonsleder), Gunnar Gundersen, Arve Kambe

Kommunal
Trond Helleland – innvandring/integrering (fraksjonsleder), Michael Tetzschner

Familie og kultur
Olemic Thommessen – kultur (fraksjonsleder), Linda Cathrine Hofstad Helleland – familie

Utdanning
Elisabeth Aspaker (fraksjonsleder), Henning Warloe – forskning, Svein Harberg

Utenriks og forsvar
Ine Marie Eriksen Søreide (komitéleder), Ivar Kristiansen – forsvar/nordområder, Peter S. Gitmark

Helse og omsorg
Bent Høie (komitéleder), Sonja Sjøli, Erna Solberg

Transport og kommunikasjon
Øyvind Halleraker (fraksjonsleder), Ingjerd Schou, Lars Myraune

Provinsielle journalister spør dumt

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Wed, 07 Oct 2009 08:27:00 +0000

Uka har klart et utrolig kunststykke: De har fått en av dagens største artister, Jay-Z, til å komme til byen. En utsolgt konsert med 7000 ble en kjempesuksess. Det er nesten så man ikke tror det er sant. Det gjør åpenbart ikke byens journalister heller. TV2s utsendte og Kultur-Adressas journalist spør og graver om hvorfor i all verden mannen gidder å komme hit til byen.

Det er trist at byens journalister er så provinsielle i hodet at de må stille den slags spørsmål. Hva slags signal gir de mannen når de spør på denne måten? Hva kommer han til å si når andre stjerner spør om det er verdt det å ta turen til Trondheim? Når Jay-Z er kommet til byen skyldes det selvsagt at mannen synes dette er en grei jobb å gjøre, og at han får nok penger for det til å ta turen hit. Kanskje synes han til og med at det er spesielt artig å få gjøre en slik jobb med nettopp dette publikummet i nettopp Norges største kulturfestival.

Jeg har til gode å lese denne typen spørsmål fra journalistene i Bergen i forbindelse med de store konsertene som har vært der i byen de senere årene. Men de trønderske journalistene må selvsagt viderebringe fordommene fra Oslo - mange der skjønner selvsagt ikke hvorfor i all verden en av verdens største stjerner kan dra forbi hovedstaden til landets teknologihovedstad.

Her trengs det skjerping! Vi i Trondheim Høyre mener at Trondheim skal være byen der Norges fremtid skapes. Da kan vi ikke oppføre oss som om det er et mirakel at store stjerner kommer hit. Selvsagt kommer de til Trondheim! Hvor i all verden skulle de ellers dra? Arrangementer som Uka og Pstereo gjør Trondheim til en bedre by, de trenger ikke journalister som oppfører seg som om et stjernebesøk er et mirakel på størrelse med Jesu gjenkomst. Oppfører vi oss slik er det bare Smokie og Bonnie Tyler som kommer hit.

Den bestialske dødsstraffen

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Tue, 06 Oct 2009 10:10:00 +0000

Det er kommet nok et eksempel på hvor bestialsk dødsstraff er. Selv i rettsstaten og demokratiet USA er det ikke mulig å håndheve denne formen for straff på en god måte. I tillegg kommer selvsagt risikoen for justismord, i ordets aller verste betydning. Selv det beste system laget av mennesker har feil, og det vil bli avsagt gale dommer. Når den dømte er drept er det for sent for en hver oppreisning for vedkommende.

I saken i Dagbladet kommer det en interessant informasjon: "Etter at to timer hadde gått uten at det hadde lyktes delstaten å henrette Broom, grep advokaten hans inn for å skåne klienten." Det var jammen meg litt av en advokat: Bødlene får prøve å ta livet av klienten hans i to stive timer før han griper inn.

Jeg er mot dødsstraff. Det er en bestialsk straffemetode som ikke bidrar til å redusere kriminaliteten (den som er i tvil kan gjerne sammenligne kriminalitetsnivået mellom land som praktiserer dødsstraff med land som ikke gjør det - som Norge og Canada).

Kina er i dag verstingen blant landene som praktiserer dødsstraff, målt i antall henrettelser i året. Amnesty antyder at landet henrettet minst 1.700 i fjor. Grunnen til at vi i Norge reagerer spesielt sterkt på henrettelser i USA er mange: Vi føler oss langt nærmere USA, som er vår viktigste allierte i NATO. USA er et demokrati og en rettsstat på lik linje med oss, og vi får langt mer informasjon om hvordan dødsstraffen praktiseres der enn i de andre landene som også gjør det.

Smålig av Ap

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Tue, 06 Oct 2009 10:03:00 +0000

En representant for Hordaland Arbeiderparti er ute og hevder at Lars Sponheim er uegnet som fylkesmann. Han skal være "for kontrolversiell" for jobben. Det er utrolig å høre en representant for Arbeiderpartiet komme med den slags, all den tid deres eget parti var med på å oppnevne Øystein Djupedal til fylkesmann i Aust-Agder.

Man kan mene mye om Lars Sponheim. Han er liksom typen som inviterer til sterke meninger om seg selv. Men å hevde at mannen generelt er uegnet som fylkesmann er rimelig sterk kost. Jeg tviler ikke på at Sponehim vil fungere utmerket i rollen som fylkesmann. Han vil sikkert (mis)bruke posisjonen til å være en litt hyperaktiv samfunnsdebattant, men det har vi levd godt med tidligere - Kåre Willoch var som kjent fylkesmann i sin tid fylkesmann i Oslo og Akershus og samtidig høyprofilert i alle medier.

Kristelig Folkepartis vanskelige veivalg

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Fri, 25 Sep 2009 12:38:00 +0000

Kristelig Folkeparti gjorde et dårlig valg i år. Det er nok tungt å svelge. I 1997 gjorde de et rekordvalg, og fikk hele 13,7 prosent av stemmene. I 2001 fikk de 12,4, i 2005 falt de ned til 6,8 og i år falt de altså videre til 5,5. På samme måte som alle i Høyre "husker" vår storhetstid på åttitallet, og i grunnen forventer en oppslutning på 30 prosent, er det nok en forventning i KrF om å klatre tilbake til den oppslutningen de hadde i sine beste år.

Det er blitt gjort mange forsøk på å forklare KrFs vekst på nittitallet og senere fall. Valget i 2005 ble gjerne forklart med at prisen for å sitte i regjering ble for høy. Partiet hadde i følge flere, blant annet partileder Høybråten selv, gitt avkall på for mange av sine primærstandpunkter og blitt for utydelige. Men etter fire år i opposisjon ser det ut til at den forklaringen bare holder en stykke på veien: Nå har de hatt fire år på å blankpusse profilen sin, likevel ble det et svært dårlig valg for dem i år.

Jeg mener det er rom for, og behov for, et parti som Kristelig Folkeparti i Norge. Verdiene de setter høyt trenger tydelige talsmenn i norsk politikk. Blant annet mener jeg de har grunn til å være stolte av sitt ekte og brennende engasjement for samfunnets svakeste, både i Norge og internasjonalt. De viser at solidaritet ikke bare er et viktig begrep for sosialister, det betyr faktisk mye for oss på den andre siden av den politiske streken også. Når Høyre og Kristelig Folkeparti samarbeider påvirker vi hverandre positivt: Vi blir mer bevisst vårt eget verdigrunnlag (som ikke alltid er felles med KrF sitt, men som har mange fellestrekk) – Kristelig Folkeparti blir flinkere realpolitikere av å samarbeide med oss.

KrFs utfordring er å vise at de er et parti med politikk på flere samfunnsområder, og at man kan stemme på dem uten å være aktiv i en kristen menighet. Dersom de ikke klarer det vil de fortsette å være et parti for litt spesielt interesserte. Samtidig er det ikke sikkert at den rollen er så ille for dem: Det gir dem mulighet til å rendyrke sine sterke saker og sin profil. Det kan hende at landets kristne velgere får mer gjennomslag for sine standpunkter gjennom et blankpusset og lite Kristelig parti enn gjennom et stort, bredt Folkeparti.

Uansett håper jeg KrF i neste valg klarer å kapre stemmer fra frustrerte Arbeiderpartivelgere som ser at løftene om solidaritet og bekjempelse av fattigdom egentlig er tom retorikk. Det vil i så fall bidra til et skifte i det politiske flertallet på Stortinget.

En stor politiker går av

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Wed, 23 Sep 2009 09:11:00 +0000

Erling Lae har i dag varslet at han går av som byrådsleder i Oslo. Dermed går en stor politiker av. Lae har klart å markere seg som byrådslederen som både har holdt orden i økonomien, styrket skolen i byen og samtidig også hatt stor omsorg for de som trenger kommunens hjelp aller mest. Han har vært byrådsleder i hele ti år, og før det var han byråd i tre år. Erling Lae er en populær og respektert politiker, både i Høyre og i de andre partiene.

Hans etterfølger er et meget spennende navn: Stian Berger Røsland har inntil nå vært finansbyråd i Oslo. Han er ung, 33 år gammel. Stian er utdannet jurist, og i tillegg har han lang fartstid i Høyre og Unge Høyre. Stian er kunnskapsrik og en usedvanlig dyktig debattant. Det skader ikke at han i tillegg er en hyggelig og omgjengelig fyr. Når får han kommune-Norges tyngste politiske verv. Sammen med mange av de unge representantene Høyre har fått inn på Stortinget representerer han den nye generasjonen i Høyre.

Ingen hjelp fra Ap i skolepolitikken

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Mon, 21 Sep 2009 15:35:00 +0000

Arbeiderpartiet vil ha statsråden med ansvar for skole og utdanning. På en måte er det forståelig, SVs innsats i kunnskapsdepartementet har jo vært en katastrofe (og en av de viktigste grunnene til at landet burde fått en ny regjering med Høyre etter årets valg). Men på den andre siden er ikke en eventuell statsråd fra Ap noen god nyhet for det norske utdanningssystemet heller.

De siste utdanningsreformene Ap gjennomførte, Reform -94 og Reform -97, førte på mange områder norsk skole i gal retning. Den første økte teoripresset i fag hvor man gjerne finner de mest teoritrøtte elevene på videregående. Frafallet i videregående er alt for høyt, mange gir den nå femten år gamle reformen store deler av skylden. Reform -97 la listen for kravene til læring i grunnskolen så lavt at elevene lærte mindre enn før. Reformen Kristin Clemet gjennomførte, Kunnskapsløftet, var ment å rette opp mange av problemene Arbeiderpartiet hadde skapt med sin feilslåtte skolepolitikk. Så jeg har ingen smithud forventninger til en eventuell skolestatsråd fra Ap.

Hurra - en (liten) seier!

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Fri, 18 Sep 2009 14:35:00 +0000

Man kan lære en ting av SV: Det er bedre å feire sine seire enn å plage seg selv med sine tap. Derfor feirer jeg i dag Trondheim Høyres lille seier: Rådmannen innstiller på at de rødgrønnes kutt i gatelysene i Trondheim ikke skal gjennomføres likevel.

Det var i budsjettet for i år de rødgrønne vedtok at det skulle spares til sammen en million på å slukke gatelysene i Trondheim. Rådmannen foreslo at dette skulle gjøre ved å slå dem av hele sommeren og deler av natten i bydelene. Reaksjonene på slukkingen i sommer var så sterk at rådmannen nå tilrår at kuttet ikke gjennomføres resten av året.

Vi i Høyre har hele tiden ment at dette var et dårlig tiltak for sparing i kommunen: Det gir økt risiko for trafikkulykker, og det vil skape økt usikkerhet for de som av en eller annen grunn må bevege seg utendørs. Derfor er vi glade for denne seieren - det gjenstår bare å se om ordfører Ottervik og hennes venner vedtar forslaget, eller om de stadig ønsker å være Trondheims "mørkemenn".

Så bra! Så surt!

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Tue, 15 Sep 2009 07:56:00 +0000

Høyre er partiet med størst fremgang i dette valget. Det gjør så godt! Før sommeren var ikke målingene akkurat pene for oss. Det var ikke mange som spådde oss noen synlig rolle i valgkampen, og ikke mange som spådde oss et godt valgresultat. Derfor føles dette valgresultatet så utrolig godt.

Samtidig er det mange ting som ikke er så bra:

Høyre gjorde det ikke godt nok i Sør-Trøndelag. Fremgangen vår var bra her også, men ikke god nok til å få inn vår andrekandidat Lars Tvete på tinget (med mindre det skjer et lite mirakel i fintellingen av de siste stemmene). Når vi ikke får utjevningsmandatet i Sør-Trøndelag har vi utrolig mange stemmer bak vårt ene mandat - 22.565 for å være nøyaktig. Ingen av de andre partiene har så mange stemmer bak sine mandater her i fylket.
Det er borgerlig flertall blant velgerne, men ikke på Stortinget: Bak de rødgrønne partiene på Stortinget står det 1.258.109 stemmer, bak de borgerlige partiene på Stortinget står det 1.303.469. Det er altså 45.360 flere stemmer bak de borgerlige partiene. Slik blir det på grunn av den norske valgordningen.

Jeg kommer til å irritere meg daglig over politikken til den rødgrønne regjeringen i de fire årene fremover. De har klart kunststykket å gjennomføre et "hvileskjær" i forskningen. De har latt helsekøene øke. De har brukt mer penger på vei, men bygget færre meter med vei. De vil fortsatt ha et skattesystem som gjør det mindre attraktivt å investere i Norge, og dermed svekker de det privateide næringslivet som skal betale velferden for oss alle. Norge hadde trengt Høyre i regjering, det får vi ikke nå. Det er synd.

Det er selvsagt ikke hyggelig å se at det gikk så dårlig med Venstre. Men de skapte sitt eget valgnederlag selv. For fire år siden gjorde de et godt valg fordi de fremstod som garantisten for et borgerlig samarbeid. Mange velgere gikk den gang fra Høyre til Venstre for å sikre det borgerlige samarbeidet. I denne valgkampen har Lars Sponheim gjort hva han kunne for å sabotere en hver mulighet for et samarbeid på borgerlig side, og blir tydelig straffet for det. Det har ikke manglet på advarsler - selv jeg har blogget om dette. De spilte et høyt spill og tapte, nå blir turen tilbake lang for Venstre.

Dette er for dumt!

noreply@blogger.com (Yngve Brox) — Sun, 13 Sep 2009 16:18:00 +0000

Jeg står i køen på min Brustadbu. Har tid til å ta bilde og blogge før det blir min tur til å betale. Dette er arven etter Sylvia Brustad, bare minibutikker får ha åpent på søndager. De som jobber her gjør hva de kan, men kan ikke gjøre noe med årsaken til problemet: En galt unødvendig regulering vedtatt av Ap.