Svaret er penger fra staten – hva var spørsmålet?

FrPs Tord Lien er flink til å reise debatter. Men han besitter den samme manglende politiske kreativiteten som hele partiet hans lider av: Uansett hvilket problem man diskuterer finnes det bare ett svar: Mer penger fra staten.


Nå har Lien oppdaget at det er en del skoleelever som ikke får med seg matpakke hjemmefra. Løsningen hans på utfordringen er å foreslå at staten skal finansiere skolemat til alle. Det høres kanskje besnærende ut. Men det er altså slik at de fleste sender med barna sine mat på skolen. Tord Lien og FrP vil altså gi et gratis tilbud til hundretusenvis av barn og unge som ikke trenger det for å hjelpe et mindretall som har en utfordring.

Samtidig sliter skolen med at mange barn ikke lærer å lese eller skrive. Vi har en skole hvor mange lærere ikke har noen faglig fordypning over hodet i fag de underviser i. Hvis man velger å bruke de store pengene på å finansiere mat til alle elever blir det mindre penger til å styrke læringen i skolen. Det er kanskje ikke til å undres over at de fleste lærere ikke synes det er viktig å innføre offentlig finansiert skolemat.

Fremskrittspartiet har en politikk som ikke henger sammen: Den ønsker sterke reduksjoner i skatter og avgifter. De ønsker å bruke mer penger på alle gode formål. De påstår at de er liberalister, men alle utfordringer i det norske samfunnet skal løses med at staten tar over oppgaver fra enkeltmennesker og familien. Nå vil de til og med at staten skal ta fra foreldrene ansvaret for å sikre barna sine mat. Dette er kanskje kjennetegnet på populister, det er ikke kjennetegnet på en styringsdyktig regjeringspartner.

Når mange elever ikke får med seg mat hjemmefra finnes det et annet svar enn at staten skal ta over oppgaven: Foreldrene kan begynne å sende med barna sine mat. De kan ta ansvar for sine egne barn. Det norske samfunnet trenger mer, ikke mindre, personlig ansvar. Vi ser på flere områder hvordan forventningen til at ”noen andre” skal ordne opp for oss skaper problemer: Her i Trondheim har vi for eksempel et forsøplingsproblem. Mange flenger fra seg søppel på gata, i parken, på stranda og i skogen – og regner åpenbart med at noen rydder opp etter dem. Det forventes at våre eldre skal underholdes av profesjonelle når de havner på sykehjem. Og nå vil altså FrP la staten ordne maten for barna våre.

Dette er ikke bare et spørsmål om penger. Det er et spørsmål om hvilket samfunn vi vil ha. Jeg er overbevist om at et samfunn hvor det personlige ansvaret nærmest fullt ut blir erstattet av statlige løsninger blir et kaldere samfunn. På samme måte er jeg overbevist om at det ligger omsorg og kjærlighet bak hver tørre brødskive med leverpostei eller hvitost som stressete foreldre sender med ungene sine i skolen hver dag.

Det er selvsagt barn i Norge i dag som ikke får med seg matpakke på skolen, og det er et stort problem for dem det gjelder: Uten skikkelig ernæring lærer de mindre. La oss løse problemet for dette mindretallet, og ikke frata foreldre flest ansvaret for sine egne barn. Det er nemlig ikke slik at mer penger fra staten er løsningen på et hvert problem. Noen ganger kan til og med statlige penger skape problemer, fordi det fører til et samfunn hvor det personlige ansvaret forsvinner og omsorgen mennesker i mellom blir mindre. Det er åpenbart for mye forlangt at ”liberalistene” i FrP skal klare å tenke så langt. For dem er det alltid et svar: Mer penger fra staten, uansett hva spørsmålet er.