Jeg mener innføringen av fedrekvoten har vært bra. Den har ført til at vi fedre får mer tid sammen med våre barn. Jeg mener styrket kontakt mellom far og barn er bra for barna, for familien og for fedrene.
Nå har som kjent flere i Høyre, deriblant mitt eget fylkesparti og kvinnenettverket, forelått å fjerne fedrekvoten. De må mene at alt det jeg mener er bra med ordningen ikke har noen betydning. For ordningen har beviselig hatt denne effekten. På regjeringen.no kan man finne dette:
"Helt siden 1977 har fedre hatt mulighet til å ta ut en del av foreldrepengeperioden. Få benyttet seg av denne muligheten; bare 2-3 prosent av fedrene tok ut foreldrepenger på begynnelsen av 90-tallet. Innføringen av fedrekvoten medførte en betydelig økning i fedres uttak av foreldrepenger, og andelen som benytter fedrekvoten har økt gradvis siden 1993. 91 prosent av fedrene som hadde rett til fedrekvote (inntil fire uker), benyttet seg av denne retten i 2005. Det er i dag langt flere fedre som tar ut foreldrepenger i seks uker enn det som var tilfellet da fedrekvoten var fire uker; dette viser at fedres uttak i stor grad følger lengden på fedrekvoten. Effekten av utvidelsen til ti uker vil først komme fram i statistikken for 2011."
Med andre ord: Fedre tok seg ikke permisjon for å være sammen med barna sine før fedrekvoten ble innført. Etter at den ble innført har de gjort det. Og det er sterk grunn til å tro at langt færre fedre vil bruke tid med barna sine dersom kvoten fjernes. Den som påstår at man ønsker å fjerne kvoten, men mener at det er viktig at far er sammen med sine barn, argumenterer mot bedre vitende. Den som måtte mene at det er uvesentlig for samfunnet å legge opp til utvidet kontakt mellom fedre og deres barn er jeg uenig med.
Et vedtak om å fjerne fedrekvoten på Høyres landsmøte vil få partiet vårt til å fremstå som bakstreversk. Høyre blir partiet som vil jage far ut av hjemmet.
Påstanden om at dette gjøres for å øke familienes valgfrihet er med respekt å melde tøv. Det ligger ingen tvang i dagens ordning med foreldrepenger. Den faren som ikke ønsker å ta permisjon for å være sammen med barnet sitt kan la være å ta i mot tilbudet fra staten. Ordningen i dag er slik: Ni uker er forbeholdt mor. Ti uker er forbeholdt far. Resten fordeler foreldrene mellom seg nøyaktig slik de selv vil. Mor og far kan til og med ta permisjonstiden samtidig om de ønsker det, hvilket sikkert er både viktig og riktig for dem som velger å gjøre det slik.
tirsdag 20. april 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
6 kommentarer:
Tull og tøys. Staten skal ikke bestemme hvem som skal være hjemme med barnet og hvor lenge. Er du Høyre-mann bør du verdsette prinsippene om at den enkelte (her:familien) vet hva som er best for seg selv - ikke staten. Kanskje passer det best at far tar største delen av permisjonen - se f.eks. Gunnar Gundersen da hans kone studerte og han var hjemme med barnet. For noen passer det bedre at mor tilbringer større del av permisjonstiden hjemme. Uansett skal dette være en avgjørelse som er opp til familien, ikke noe staten kan bestemme. Grenser for politikk!
Sjølvsagt kan staten bestemme kven som skal vere heime. Det er trass alt staten som betaler for dette, då er det klart staten òg kan sette ein del premisser for det.
Viss familien meiner dei får for lite valfridom eller vil ha ein forelder lengre heime, kan dei velge ulønna permisjon i tillegg (eller i staden). Både mor og far har rett på 1 år kvar av dette (direkte tilknytta uttak av den betalte foreldrepermisjonen, så vidt eg har skjønt).
Magni:
Du skriver at "Det er trass alt staten som betaler for dette". Joda, pengene går via statsbudsjettet, men det er dine og mine penger det dreier seg om. Og da synes jeg hver enkelt av oss skal kunne bestemme hvordan vi fordeler foreldrekvoten.
Og Yngve:
Det er naturligvis opp til den enkelte om man vil benytte seg av den betalte foreldrepermisjonen. Men pappakvoten er naturligvis innført fordi den påvirker foreldre til å velge slik staten har bestemt at er best for deg. Da er det ikke helt frivillig...
Støtter deg Yngve i denne saken. Jeg mener tiden faktisk ikke er moden for å ta bort fedrekvoten ennå. Mange benytter seg av den, men ikke alle. Og det er helt klart en stor fordel for veldig mange at det er en rettighet på antall uker, 10, i forhold til arbgivere. Mange kan i dag, om det passer for familien, fordele resten av permisjonstiden slik det passer dem.
Helt enig i at staten skal ikke bestemme, men her tror jeg man skal være litt tålmodig, for jeg tror at tiden nok vil komme at man "åpner" foreldrepengeperioden. Men ikke ennå. Vi er faktisk mange ulike dyr i denne arken, og selv om jeg forstår argumentene og intensjonen, er faktisk ikke verden slik vi helst vil den skal være.
Det å fjerne fedrekvoten vil vere eit stort tilbakeslag i arbeidet for å auke far si deltaking i omsorgen for eigne barn. Det er illusorisk og tru at alle menn vil føle seg likestilt med kvinner når permisjonen skal fordelast. Det hersker famleis ei oppfatning om at omsorgen for barn er kvinnenes domene i store delar av arbeidslivet. Eg trur at mange menn som jobbar i privat sektor innan handtverk,industri, bank og finans ikkje vil oppleve nokon stor begeistring frå arbeidsgjevar dersom dei ymtar frampå om å bruke ein eventuell "valfridom" til å vere heime med små barn. Du har heilt rett Yngve, Høgre vil bli oppfatta som bakstreverske dersom landsmøtet går inn for å fjerne fedrekvoten. Dagens fedrekvote er eit gode både for barn og far, og eg har ein mistanke om at kvinnenettverket i partiet kun er opptekne av kvinnene sine privilegier, og ikkje av kva som er best for barn og far.
Jeg er midt i småbarnsfasen og i vår familiesituasjon skulle jeg ønske det var valgfrihet og ikke tvang. Jeg blir uglesett om jeg vil ta ut mer enn 10 uker og jeg blir enda mer uglesett om jeg ikke tar ut de 10 ukene (og vi mister dem). SÅ uansett hva som passer min familie og vår livssituasjon må jeg gjøre som overformynderiet sier. Jeg har tro på at vi foreldre faktisk er i stand til å vurdere hva som er best for oss selv.
Mange av de jeg kjenner tar ut fedrekvoten i ferien sin, da får en "dobbelt betalt" for noen uker og får ikke mer tid til sine barn. Så vi tilpasser oss som best vi kan innenfor den tvangen vi blir utsatt for.
For mitt vedkommende kunne jeg ønske å bruke mye mer permisjon ved førstefødte og mye mindre med andremann. Følte meg presset til å ta ut "fedrekvoten" begge gangene der vi som familie var taperene.
Legg inn en kommentar