Pensjonsreformen er nødvendig

Adresseavisen setter i dag fokus på avtalefestet pensjon - AFP. Det er definitivt på sin plass. I løpet av årene fra 1999 til 2008 økte utgiftene til ordningen fra 3,3 milliarder kroner til 9,9 milliarder. Ordningen er bra for dem som trenger den, men det er grunn til å spørre seg om den ikke er blitt for omfattende. For samtidig med at vi blir stadig friskere og lever stadig lenger går vi tidligere av med pensjon. Vi risikerer at de gode ordningene vi har i dag er så gode at de truer grunnlaget for fremtidens pensjoner.

Ordningen er dyr for samfunnet og arbeidsgiverne, arbeidsgiverne må dekke deler av kostnadene ved den og samfunnet går glipp av verdifull arbeidskraft.

Høyre var med da Stortinget vedtok pensjonsreformen. Reformen var helt nødvendig. For å si det enkelt: Enten endrer vi systemet, eller så risikerer vi at grunnlaget for folketrygden forvitrer. Derfor var den ekstra viktig for alle oss som arbeider i dag, og som kommer til å gå av med pensjon om 25-30 år. Reformen betyr at man kan gå av med pensjon like tidlig som i dag, men man vil tjene på å stå lenger i jobb. Og grunnlaget for pensjonsutbetalingene vil endres i takt med hvor lenge vi lever.

Høyre vil ha konkurranse om søppelkjøringen

Bystyret behandlet torsdag kveld spørsmålet om fremtidig organisering av Trondheim Renholdsverk. Bakgrunnen for saken er at dagens organisering gir grobunn for mistanker om at det foregår ulovlig kryssubsidiering mellom den delen som driver med monopol (transporten av avfall fra private husholdninger) og den delen som opererer i et fritt marked (kjøring av avfall fra næringslivet, kjent som Retura).

Sosialistene i bystyret mener transporten av avfall må utføres av kommunens eget firma som skal slippe å konkurrere med andre om jobben. Og de ser over hodet ikke problemet med at Konkurransetilsynet mener dagens organisering er tvilsom eller at tre juridiske utredninger konkluderer med det samme. De vil fortsette som før.
Vi i Høyre vil selge Retura, både fordi det vil gi kommunen sårt tiltrengte inntekter fra salget og fordi Retura driver en ren forretningsmessig virksomhet som det ikke er noen grunn til at kommunen skal holde på med. Vi vil konkurranseutsette transporten av avfall fra husholdningene, fordi konkurranse gir bedre tjenester og sannsynligvis til en lavere pris enn den vi betaler i dag.

På slutten av nittitallet gjennomførte Trondheim kommune, under Marvin Wiseths ledelse, konkurranseutsetting av renovasjonen i byen. Den gang ga det så store innsparinger at man kunne gjennomføre kildesortering i hele byen uten å øke avgiften. Den erfaringen viser at konkurranse på dette området er bra for alle oss som bor i Trondheim. Sosialistemes ideologiske skylapper gir dyrere og dårligere tjenester. Denne byen trenger et nytt flertall!

Ikke gå i tog mot vaksinen!

Noen mennesker har fått det for seg at vaksine mot svineinfluensa er verre enn sykdommen. Jeg er uenig. Jeg stoler på rådene norske helsemyndigheter gir, og mener de som nå advarer mot vaksinen bør tenke seg om både en og to ganger.

Vaksiner er en av grunnene til at vi lever så lenge som vi gjør i dag (en annen viktig grunn er kjøleskapet, men det er en helt annen sak). De mobiliserer vårt eget, naturlige immunforsvar mot sykdommer vi kan bli smittet av. Vaksiner er som sådan en type medisin som er grundig dokumentert og brukt gjennom en årrekke.

Tar du influensavaksinen beskytter du deg selv mot å bli smittet og du reduserer faren for at andre skal bli smittet. Derfor skal jeg ta vaksinen når jeg får tilbud om det fra Trondheim kommune, og anbefaler alle andre å gjøre det samme.

På torsdag skal det arrangeres fakkeltog mot vaksinering mange steder i landet. Jeg håper alle som leser denne bloggen velger å ikke delta i den aksjonen.

Ærlig talt!

Eierne av et av Trondheims styggeste bygg, Lykkegården i Munkegata, ønsker å pusse opp fasaden på bygget. På bildet ser du hvordan bygget ville bli seende ut etter opprustingen. Bygningsrådet, som jeg sitter i, har sagt ja til de foreslåtte endringene, men nå sier jammen meg Riksantikvaren nei.

Jeg er for vern av både bygg og byggelinjer i Trondheim. Men i dette tilfellet mener jeg Riksantikvaren tar feil. Fasaden på dette bygget er ikke det minste verneverdig, og den lille utvidelsen av fasaden er nødvendig for å gjøre det mulig å vaske vinduene på innsiden av fasaden. Den betyr ikke et dramatisk brudd med byggelinjen i Munkegaten. I denne saken betyr Riksantivkvarens holdning at byen blir påtvunget denne fasaden også i fremtiden, en rimelig håpløs situasjon. Hvis eierne prøver å få saken brakt videre vil de ha Høyres støtte, vi vil ha ny fasade på Lykkegården.

Stråling i Midtbyen

I dagens formannskap reiser Senterpartiets Tone Sofie Aglen spørsmålet om strålingen fra trådløse nettverk til pc'er og mobiltelefoner er i ferd med å bli for stor i midtbyen. Bakgrunnen for spørsmålet er målinger foretatt av Miljøvernforbundets Kurt Oddekalv og oppslag i NRK Trøndelag.

Det er selvsagt legitimt å stille spørsmålet dersom strålingen virkelig er høy, men i dagens Adresseavisen kan vi lese at de høye strålenivåene skyldes at man målte rett ved en mobilmast. Ellers er strålingen omtrent som før.

Strålingen kan selvsagt virke skremmende. Men det er viktig å huske at strålingen vi utsetter oss selv for når vi benytter mobiltelefonen er langt større enn de dosene vi får fra trådløse nettverk og mobilmaster. Denne pressemeldingen fra Statens Strålevern kan være grei å ha lest for den som er bekymret.

Selv har jeg mistet hørselen på høyre øre, og én av de mistenkte årsakene bak tilstanden er nettopp bruk av mobil. Jeg er imidlertid ikke bekymret for strålingen, jeg stoler på at verdiene myndighetene har satt er sikre. Jeg prøver å ta noen enkle forholdsregler: Mobiltelefonen bruker jeg helst til korte samtaler, jeg bruker fasttelefon når jeg kan og øreplugg på mobilen når jeg kan. Og hjemme har jeg trådløst nettverk som jeg slår av når det ikke er i bruk.

Senter for hukommelsesbiologi har gjort det igjen

Ved Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU, som ledes av May-Britt og Edvard Moser (bildet), har man i følge Adresseavisen nok en gang gjort et banebrytende funn: De kan forklare hvordan hjernen sorterer informasjonen fra sansene og hukommelsen. Nok en gang er det på sin plass med en gratulasjon!

Ekteparet Moser, og laget rundt dem, er mildt sagt utrolige. Deres forskning klarer å finne forklaringer på hvordan komplekse prosesser skjer i hjernen. Deres forskning kan få enorm betydning for hvordan vi avdekker og håndterer skader og sykdom i hjernen i fremtiden. I grunnen er de superstjerner innen forskningen - hadde de drevet med idrett ville unger stanset dem på gaten og bedt om autografen.

Arbeidet ved Senter for hukommelsesbiologi viser i grunnen to ting:

• For det første at grunnforskningen må ha gode kår. Dette er forskning som i utgangspunktet ikke er ment å være til annen nytte enn å avdekke hvordan ulike prosesser skjer i hjernen, men kan som sagt få enorm betydning i fremtiden. Forskningen ved senteret er så langt fremme at NTNU får økt status internasjonalt, og tiltrekker seg toppforskere fra hele verden.


• For det andre at dyreforsøk er nødvendig. Forskningen som gjøres ved senteret er helt avhengig av at man kan bruke rotter til forsøk - dette er forsøk som man hverken kan eller bør gjøre på mennesker.

May-Britt og Edvard Moser er selvsagt svært attraktive forskere. Det er ikke usannsynlig at de får gode tilbud fra andre universiteter i andre land. La oss håpe NTNU klarer å fortsette å legge så godt til rette for dem at de blir i byen.

Nei eller ja til datalagringsdirektivet?

Debatten om EUs datalagringsdirektiv er blitt svært tilspisset. Tilhengerne av det - som Arbeiderpartiets Helga Pedersen - påstår at et nei til direktivet betyr at det blir umulig å bekjempe for eksempel barneporno. Argumentasjonen faller på sin egen urimelighet, all den tid slike saker stadig blir oppklart innenfor dagens lov- og regelverk. Men spørsmålet er om enda mer kan oppklares med verktøyene direktivet åpner for, og om den gevinsten rettferdiggjøres av inngrepet i privatlivets fred. Motstanderne fremstiller det som om direktivet betyr slutten på personvernet slik vi kjenner det i dag.

Jeg tillater meg å være usikker. Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til store deler av innholdet i direktivet, men det er fordeler og ulemper med det. Vi må ha oversikt over alle sider ved det før vi tar endelig stilling til det. Det er så langt også Høyres holdning. Vår leder Erna Solberg har stilt en rekke spørsmål til statsministeren om hva som vil være konsekvensene av å innføre eller reservere seg mot direktivet. Når vi har fått svaret på disse spørmålene har vi grunnlag for å ta stilling i saken.

Det er avgjørende hva Høyre kommer frem til. For Arbeiderpartiet har - som eneste parti på Stortinget - sagt ja til direktivet. Om Høyre også sier ja blir det innført i Norge. Om vi sier nei vil Norge reservere seg mot det. Derfor er det god grunn for alle som er opptatt av denne saken å følge debatten i Høyre i tiden fremover.

Var krisen virkelig over så raskt?

NRK Dagsnytt meldte i morges at juleshoppingen i USA kommer til å vise om den økonomiske krisen er over. I så fall er det nesten for godt til å være sant. For et år siden gikk store deler av banknæringen over ende, dels på grunn av overdrevet optimisme og utlån til kunder som ikke klarte å betale lånene sine og dels på grunn av en grunnleggende usunn kultur i deler av næringen. Pengene er oljen i hele samfunnsmaskineriet vårt. Stopper finansnæringen stopper i praksis resten av oss også.

Jeg har lært en grei leveregel:
Hvis noe er for godt til å være sant - så er det gjerne nettopp det.
Jeg har vanskelig for å forstå at de grunnleggende ubalansene i verdensøkonomien er gjenopprettet allerede. Amerikansk etterspørsel ble i årevis holdt oppe ved hjelp av lånte penger, både til investeringer i hus og til forbruk. Deler av amerikansk næringsliv har vært for dårlig drevet og blitt utkonkurrert av andre (husk hvordan bilbransjen måtte reddes av den amerikanske staten). Hvis de allerede nå kan begynne å bruke penger som før er jeg redd det ikke er fundert i reelle endringer i økonomien, men i at eksempelvis de statlige redningspakkene, både fra USA og andre land, holder den amerikanske etterspørselen kunstig høy. Og stemmer det har vi et alvorlig problem. For det er grenser for hvor lenge verdens regjeringer kan holde økonomien oppe med stimuleringspakker.

Det er nå deler av industrien i Norge merker følgene krisen for alvor. Jeg antar det samme gjelder industrien i utlandet: Nå har de produsert ordrene de fikk før krisen og sitter med tomme ordrebøker fordi ingen har våget bestille nye båter og andre store anlegg under krisen.

Det kan godt være at jeg er for pessimistisk. Jeg håper det. For dersom denne krisen ikke er over til det bety at fallet i 'neste runde' kan bli langt hardere enn det vi har vært gjennom til nå.

Statsministerens arroganse

Arbeiderpartiets Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er blitt statsråd. Uten noe departement, og uten noe annet formelt ansvar enn de vedtakene han er med på å fatte i statsråd. Han skal ikke komme til Stortinget og svare på spørsmål, fordi han ikke har ansvar for konkrete saker. Derfor var det statsministeren selv som svarte på spørsmål om Schjøtt-Pedersens rolle i dag. Opposisjonen på Stortinget reagerer, fordi en hver statsråd står til ansvar ovenfor Stortinget.

Statsministeren står fritt til å organisere arbeidet i regjeringen - regjeringens adgang til å organisere seg selv er til og med grunnlovsfestet. Men dette forsøket på å slippe unna å stå til ansvar for Stortinget er temmelig oppsiktsvekkende. Det bør bekymre flere enn bare opposisjonen på Stortinget. Stortingsgruppene for de tre regjeringspartiene burde være akkurat like bekymret for denne arrogante holdningen til Stortinget. For regjeringen er utgått av deres partier, og handler på deres vegne. Dersom de aksepterer at regjeringen går frem på denne måten abdiserer de i realiteten - og vil stille langt svakere den dagen regjeringen måtte finne på å gjøre noe de selv ikke er fornøyd med. De degraderer seg selv til politiske marionetter for Jens Stoltenberg.

Denne situasjonen utgjør et demokratisk problem: Det norske demokratiet er tuftet på at all makt ligger i Stortinget - regjeringen handler på Stortingets vegne, og står til ansvar for Stortinget. Når Stortinget i praksis abdiserer mister vårt demokratiske system en sikkerhetsventil. Det bør altså bekymre langt flere enn opposisjonen.

Hold Radio Revolt på lufta!

Radio Revolt - tidligere kjent som Studentradion - ble offer for noen av Trond Giskes siste handlinger som kulturminister. Han tok fra dem konsesjonen. Det er en rimelig håpløs beslutning. Radio Revolt er en av få lokale radioer som faktisk produseres lokalt, med lokalt innhold og for et lokalt publikum. Studentradioen i Trondheim har vært tilnærmet hoffleverandør av unge, dyktige journalister til mediebransjen i Norge. Byen og landet trenger nærradioer som representerer et reelt alternativ til NRK og de kommersielle aktørene.

Høyres stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland tok opp saken i Stortingets spørretime, men fikk et nedslående svar fra dagens kulturminister.

Høyre kommer til å kjøre saken videre - Trondheim trenger Radio Revolt på lufta.

Kortere arbeidsdag?

Jeg ser på adressa.no at Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen mener kortere arbeidstid kan gi arbeid til flere. Selv om det kan høres fristende ut å jobbe mindre er dette en dårlig idé.

Kortere arbeidstid koster mye. Norge er i ferd med å få en befolkning som øker i alder, det blir færre aktive arbeidstakere bak hver pensjonist. Hvis hver arbeidstaker i tillegg skal jobbe mindre sier det seg selv at vi kommer til å få en stor utfordring - ikke bare får vi problemer med å betale for velferden vår. Vi vil få problemer med å levere tjenester som eldreomsorg og skole når folk skal jobbe kortere.

Norsk næringsliv vil få enda høyere kostnader enn sine konkurrenter i utlandet enn de har i dag - og vi har allerede et skyhøyt kostnadsnivå. Norske varer kan altså tape i konkurransen, med de konsekvenser det får for inntektene til landet vårt og i sin tur for de offentlige velferdstilbudene som finansieres av skatter fra næringslivet.

Forslaget er dessverre typisk for mange i dagens regjeringspartier. De er gode til å fordele penger ut fra det offentlige, ikke til å sørge for at verdiene skapes.

Tear down this wall!

For tyve år siden ble Berlinmuren revet. Det har det blitt skrevet mye om i mediene i det siste, med god grunn. For alle oss som vokste opp under den kalde krigen var murens fall en utrolig opplevelse, som snudde opp-ned på hele vår virkelighet. For meg var et besøk i Berlin i 1985 - da jeg var femten år og den kalde krigen fremdeles var på sitt mest hysteriske - en av hovedårsakene til at mitt politiske engasjement virkelig tok av: Et politisk system som i sin ytterste konsekvens er villig til å sperre sitt folk inne bak murer og som lyver til sine innbyggere fordi deres ledere (som ikke en gang var demokratisk valgt) mener de vet bedre enn alle andre må bekjempes. Sosialismen fremstod rett og slett som menneskefientlig, og jeg ble mer overbevist enn noen gang om at jeg stod på rett side når jeg hadde meldt meg inn i Unge Høyre. På vinduet hjemme hang det to klistremerker: "Fred i frihet med NATO" og "SS20 - nei takk!". De fikk virkelig mening den gangen i Berlin.

Blant de mange som har sin del av æren for at muren falt står USAs president Ronald Reagan i en særstilling: Hans presidentskap handlet i stor grad om å avslutte den kalde krigen - dels gjennom forhandlinger og bygging av tillit mellom USA og Sovjet, dels gjennom å ødelegge grunnlaget for kommunismen gjennom økonomisk og militært overtak og press. Han klarte det, og verden ble forandret for all fremtid.

Denne talen er det mange som har henvist til i det siste. Det kan være vankelig å forestille seg hvor sterkt ordene virket den gangen. Men det betød noe at den amerikanske presidenten sa at muren måtte rives. Det ga håp til de mange hundre millioner som var sperret inne bak jernteppet.