Adresseavisen avslører i dag at Trondheim kommune har kjøpt svært dyre designmøbler til Øya helsehus. Noen stoler viste seg å ikke kunne brukes av de eldre som bruker institusjonen, de er derfor plassert i faojeen i stedet. Butikkprisen på stolene er 22.000,-. Selv om kommunen sannsynligvis har fått en lavere pris som storkunde er dette dyre møbler. Høyre har flere ganger de senere årene spurt om kommunens innkjøpspolitikk, og vi har foreslått at den skal effektiviseres. Da er vi blitt direkte latterliggjort av Arbeiderpartiet, som styrer byen. Med andre ord: Bystyreflertallet har selv godkjent praksisen som førte til at det ble kjøpt dyre designmøbler til Øya helsehus.
Saken slutter imidlertid ikke der: Da avisen ba om innsyn i hvor mye møblene har kostet fikk de avslag fra kommunen. Avisen klaget til fylkesmannen, som ga den medhold. Kommunen holder på sitt, og forsøker å holde unna hvor mye de enkelte møblene har kostet. Høyre mener kommunen ikke kan holde disse opplysningene unna offentligheten, tvert i mot mener vi det er gode grunner til at denne type informasjon skal være offentlig: Det er viktig å debattere hva slags standard vi skal ha på kommunens institusjoner. Så lenge en offentliggjøring ikke skader andre aktører og eventuelt er i strid med loven mener vi at slike opplysninger skal være tilgjengelig for allmennheten.
Kommunen skal kjøpe gode møbler i institusjonene våre, som gjør det mulig for våre eldre å ha det godt. Men når avisen kan fortelle at det er kjøpt dyre møbler som det viser seg ikke kan brukes av beboerne i institusjonen blir det straks grunn til å stille spørsmål.
Vil du lese saken må du kjøpe Adresseavisen på papir, deres "eminente" web-utgave har selvsagt ikke saken.
fredag 10. juli 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
6 kommentarer:
Hva er det som får noen til å kjøpe designerstoler til en slik pris? Det dreier seg tross alt om fellesskapets midler som burde komme bedre til nytte i en by som ikke kan ha gatelysene slått på.
Arbeiderpartiet har de siste årene vist en løssluppenhet i forhold til pengebruk som dessverre ser ut til å spre seg til saksbehandlerne i kommunen. For kommunens politiske ledelse burde det i stedet være en oppgave å gi klare signaler om at nøysomhet bør stå i høysetet ved innkjøp. Dette eksemplet viser at det ikke skjer.
Der har dere enda et godt eksempel dere kan bruke i høstens valgkamp :-)
Syns det blir feil å henge seg opp i åtte - ti stoler, når det er snakk om et bygg til over 100 millioner.
Det ville blitt samme offentlige indignasjon, bare tidligere om stolene hadde fått stått der interiørarkitekten hadde planlagt de skulle stå. Hadde tante Olga eller onkel Martin falt og skadet seg i et forsøk på å sette seg i en stol som svinger, ville det gitt samme overskrift i Adresseavisen. Det at personalet tok ansvar når de så fadesen med at det var kjøpt inn svingstoler til pasienter som er ustødige og har nedsatt førlighet, dèt hører vi ikke noe om. Personalet tok stoler fra egen spisekrok og byttet ut med svingstolene for å forebygge skader. At designerstolene nå blir brukt av personalet var kanskje ikke interiørarkitektens intensjon, men et resultat av planlegging som ikke tok hensyn til hva slags pasienter helsehuset ble planlagt for. Kommunens egen ekspertise på utforming av bygg og inventar med tanke på funksjonalitet ble i liten grad hørt.
Men det er en annen ting som ofte glemmes i en slik situasjon som dette, hvor man går løs på og hauser opp små enkeltsaker for å slå politisk mynt på egen fortreffelighet. Og det er at man i offentlige bygg har et ansvar for at også det estetiske inntrykket blir ivaretatt. Mennesket lever ikke av brød alene, selv ikke på et helsehus. Hadde Adresseavisen vært litt mer omtenkt kunne de heller ha satt fingeren på at det brukes danske designerstoler i stedet for norske. Dèt hadde en bedre vinkling, men når agendaen er å sverte noen blir det overskrifter hvor man bruker ei fjær for å lage en elefant. Denne agendaen tjener ikke pasientene på Øya helsehus eller deres pårørende. Om det tjener andre enn Adresseavisas eiere er jeg usikker på. Overskrifter i avisen er kraftige maktmidler i dagens samfunn, kanskje man skulle se på hvordan de kan brukes for å bygge et bedre samfunn, ikke til å rakke ned på snøen som falt i fjor?
En annen politisk ledelse i byggefasen ville gitt de samme utfordringene med detaljer som andre kan henge seg opp i. Politikere til høyre og venstre stoler på innleide eksperter, og degraderer kommunale fagfolk til sandpåstrøende byråkrater. Med litt mer ydmykhet overfor egne krefter og litt mindre tiltro til eksterne eksperters ønske om å pynte på CV’n og selge sine løsninger kunne vi sluppet en slik agurk i ferietida. Kanskje Adresseavisen da hadde hatt et oppslag som: ”Trondheim kommune satser på norsk design, bedre og billigere”, med undertittelen, ”også personalet på Øya helsehus har norskdesignede stoler i spisekroken”. Og at fokuset i oppslaget er at kommunen har fått et fantastisk flott bygg, spesialtilpasset pasientenes behov.
Ragnhild Vinkenes
Ergoterapeut
Jeg er nok uenig med Ragnhild på flere punkter, siden det er omtrent midt på natten når dette skrives skal jeg begrense meg til det viktigste nå:
For det første må man fra tid til annen diskutere "snøen som falt i fjor". Det er slik man kan lære av det man har gjort - enten det var bra eller dårlig - og gjøre ting enda bedre i fremtiden.
Jeg mener, som jeg skrev i det opprinnelige innlegget på bloggen min, at det skal være både gode og vakre møbler på institusjoner. Men samtidig må man ikke være så ivrig etter å lage "utstillingsvinduer" på enkeltinstitusjoner at man deretter ikke har penger til å gi tilsvarende gode tilbud ved alle de andre viktige institusjonene kommunen driver.
Joda Hr. Brox, vi er nok enige i mer enn vi er uenige i. Det jeg vil ha fram er at en engangsutgift som dette blir en dråpe i havet. Klart kunne man brukt pengene, som tilsvarer ca 2/3 av årslønna mi, til mer funksjonelle møbler. Men det blir for sent når pengene er brukt. Og de ville blitt brukt tilsvarende klokt/uklokt med en annen ordfører enn Fru Ottervik. Fordi man på slike prosjekter vedtar et budsjett og leier inn eksterne konsulenter som styrer hele showet. Mens politikerne krysser fingre og håper at ekspertene klarer å holde budsjettet.
Spørsmålet blir om man klarer å få en bedre symbiose og planlegging mellom interne fagfolk og innleide eksperter? Om man klarer å følge opp politiske vedtak i praksis. Er mange store ord på høyt plan, også i Trondheim.
Min erfaring med økonomistyringa i Trondheim kommune er at den er stram, og at det går lite til unødigheter i den daglige drifta. Utfordringen ligger på store prosjekter, hvor man kanskje ikke detaljstyrer på samme måten. Og Øya helsehus skulle jo bli et utstillingsvindu, noe vi merker som arbeider der, med at media og folk i andre fagmiljø ser på oss. For det er ikke bare den fysiske utforminga som det blir sett på, men også vår evne til å fylle utstillingsvinduet med rehabilitering, pleie og omsorg til beste for pasientene.
Og der blir det feil i hodet mitt når man henger seg opp i danske designerstoler, i stedet for å se på om man har klart å utforme huset etter prinsippene om universell utforming, om man har gitt personalet et fysisk arbeidsmiljø som gir dem mulighet for å tilby pasientene så optimale forhold som mulig. Og om huset er tilført store nok ressurser i form av driftskapital og stillingshjemler til å fylle hele utstillingsvinduet.
Trondheim er en kunnskapsby, også på helsesektoren, og en diskusjon på om vi bruker kompetansen vi har i byen optimalt, om vi bygger et bedre helsevesen ville vært mer fruktbar enn å henge seg opp i en unødvendig utgift på mindre enn en promille av det totale budsjettet.
Jeg har i lang tid følgt med i Øya helsehus: http://home.broadpark.no/~wkeim/jul/oya_helsehus.htm
Bygging av Øya helsehus ble besluttet selv om 6 av 7 dekaner gjorde oppmerksam på at "finansiering og økonomiske konsekvenser
av Øya helsehus er ikke utredet og HiST ikke kan bære de faglige skadevirkningene": http://home.broadpark.no/~wkeim/jul/brev-Sak002-06-oya.htm
Allerede planlegging var det dyrere enn hotell: http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?sokres=1&artid=1155
Det er leieitakerne i Øya helsehus som måtte svi: http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?sokres=1&artid=2640
NTNU krevde en nedsettelse av husleien: http://home.broadpark.no/~wkeim/jul/081028-NTNU.pdf
I tillegg til entreprenisekostnader kom "gererelle" og "spesielle" kostnaderdvs. summen ble 542 millioner kr. http://home.broadpark.no/~wkeim/jul/090123tk.pdf
Walter Keim
Legg inn en kommentar